På begynnelsen av 1960-tallet var datamaskinen symbolet på ansiktsløse, umenneskelige byråkratier. Datamaskinen var kald krig-teknokratenes verktøy. 30 år senere dominerte helt andre forestillinger. Med internett ble datamaskinen til et desentralisert, demokratiserende verktøy med potensial til å skape en ny global bevissthet.

Hva lå bak forvandlingen av datamaskinens omdømme? Det er dette Fred Turner forsøker å svare på i sin bok, der han fotfølger hippien, gründeren og nettverksbyggeren Stewart Brand og hans stadig ekspanderende nettverk gjennom fire tiårs hektisk aktivitet.

Nettverksbygger

Nettverk er en bevisst betegnelse, for Brand gir klisjeen “nettverksbygger” reelt innhold. Hans begavelse er å føre iderike mennesker fra helt ulike miljøer sammen, få møtet til å gnistre og legge til rette for at ideene blir satt ut i livet etterpå. Det er i grunnen dette Brand har holdt på med helt siden han var en del av hippie-miljøet på 1960-tallet.

Som idéspreder og gründer har Brand fungert som bindeledd mellom forskningsmiljøer, motkulturer og investormiljøer. Fra hippiekulturen gikk veien via 1970-tallets fremvoksende IT-miljø i California, 1980-tallets hackere og de første eksperimentene med nettsamfunnet The Well, fram til 1990-tallets internettboom.

Der var Brand atter sentral i det nå legendariske miljøet rundt magasinet Wired, det ledende organet for spredning av ideene om nettets utopiske muligheter.

I dag huskes hippietiden helst for hasj, LSD og fri sex - etterkrigsgenerasjonens motkulturelle opprør mot det stive, byråkratiske og konforme kald krigs-USA.

Teknologioptimistiske sen-hippier

Et av Turners viktigste grep er å minne om valget titusenvis av unge mennesker tok da “The Summer of Love” var over i 1967. De forlot San Francisco og bosatte seg i kollektiver på landsbygda i Colorado, New Mexico og Tennessee. Målet var å skape en ny, alternativ “nasjon” av små, desentraliserte og selvstyrte samfunn. Basisen var drømmen om en felles “bevissthet”, en paradoksal blanding av personlig frihet og en slags stammetilhørighet.

Turner kaller kollektivistene for “New Communalists”, og poengterer at de ikke må blandes sammen med minnet om vagt venstreorienterte hippieopprørere. Selv om de skulle “tilbake til naturen”, var ikke disse kollektivistene motstandere av teknologi og moderne hjelpemidler. Tvert imot omfavnet de en teknologioptimisme som Turner sporer tilbake til den tidlige etterkrigstidens tverrfaglige forskningslaboratorier og kybernetiske systemteori.

Whole Earth Catalog

Stewart Brand fikk sitt gjennombrudd da han startet “Whole Earth Catalog” i 1968, som ble kollektivistenes eget papirbaserte “internett”. Katalogen inneholdt en salig blanding av journalistikk, litteratur, omtale av praktiske verktøy og tester av turutstyr! Kollektivistenes egne bidrag hadde en sentral plass.

Katalogen, som kom i stadig mer omfangsrike utgaver, ble forumet der kollektivistene møttes og utvekslet ideer. Brand regisserte det hele, kanskje mer slik en smart nettgründer ville skapt et Facebook i dag enn i en gammeldags redaktørrolle.

Denne aktive tilretteleggerrollen tok så Brand med seg videre etter at futten begynte å gå ut av kollektivistene på begynnelsen av 1970-tallet. I en berømt artikkel i magasinet Rolling Stone i 1972 beskrev han IT-forskere ved to forskningsinstitusjoner i California som en slags motkulturelle opprørere.

Datamaskiner til folket

“Nå kommer datamaskinene til folket, enten vi er klare for det eller ikke,” skrev han entusiastisk. Datamaskinen var på vei vekk fra de gigantiske maskinparkene og i ferd med å bli et verktøy for det sosiale, bevissthetssøkende enkeltmennesket.

På 1980-tallet førte Brand ideene videre i nærkontakt med både hackerideologer og noen av dem som virkeliggjorde visjonen om personlige datamaskiner, som Apple-gründeren Steve Wozniak.

Turner lykkes i å vise hvordan Brand har brakt med seg og kontinuerlig reformulert ideene om teknologiens frigjørende rolle helt fra 1960-tallet og fram til 1990-tallets nettboom. Ideene om ny bevissthet og desentralisering har vist seg fleksible også i politisk forstand. I en periode på 1990-tallet assosierte Wired seg tett med høyreorienterte forkjempere for et mest mulig fritt marked, som den republikanske politikeren Newt Gingrich. Og Brand ble næringslivskonsulent i selskapet Global Business Network.

I næringslivets mainstream

I dag er Brands nettverksmetode godt plassert i hovedstrømmen blant næringslivstenkere. Håpet om at enkeltindivider ved datamaskinenes og internetts hjelp kan finne sammen i nye fellesskap lever i beste velgående (se Wikipedia, blogging og så videre). Brand har bidratt avgjørende til at folk kan se datamaskiner som verktøy de kan bruke til personlig frigjøring, skriver Turner.

Boken hans skjemmes litt av gjentakelser, men kan i det store og hele anbefales - særlig til alle som har hatt mistanke om at internettideologenes ideer ikke oppsto av intet den gangen midt på 1990-tallet.

From Counterculture to Cyberculture. Stewart Brand, the Whole Earth Network and the Rise of Digital Utopianism
av Fred Turner
The University of Chicago Press, 2006.

Eksterne lenker: Steward Brands hjemmeside. Presentasjon av boken og to gratis kapitler.