Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Student Marte Isaksen ved UiT har laget språket «katarath» på et kurs med språkprofessor Laura Janda og Tore Nesset.(Foto: Trude Haugseth Moe / UiT)
Slik lager du ditt eget språk
Interessen for å lage sitt eget språk har eksplodert i kjølvannet av filmer og bøker med oppdiktede språk. To språkprofessorer forklarer deg hvordan du gjør det.
Mange ser ut til å være inspirert av dothraki eller high valyrian som snakkes i serien Game of Thrones. Slike konstruerte språk - kalt «conlangs» – finnes også i andre populære filmer eller bøker.
Det er nemlig til nå registrert hele 63 500 personer som er interessert i å lage egne språk, på Reddit-siden for «conlangs».
Ved UiT Norges arktiske universitet har de to professorene i russisk språkvitenskap, Laura Janda og Tore Nesset, også fattet interesse for konstruerte språk. De både forsker på det og tilbyr kurs om det til UiT-studenter.
De samarbeider blant annet med en superstjerne i språkvitenskap, David J. Peterson. Han laget språkene i nettopp Games of Thrones.
Hvorfor lage språk?
Lenger ned i saken finner du oppskriften på hvordan du kan lage ditt eget språk. Men først litt om hvorfor så mange vil lage språk, og hva de kan lære av det.
– De fleste vil nok lage språk hovedsakelig fordi de synes det er gøy. Noen kan være fantasy-entusiaster som ønsker å skape sitt eget univers med en oppdiktet kultur og et språk. Andre er bare rett og slett litt over snittet språkinteressert, forteller Laura Janda.
Professorene mener at det å lage sitt eget språk åpner opp for nærmest uendelige muligheter for læring.
– Konstruerte språk åpner opp «laboratoriet» til hvordan språk generelt er bygget opp, sier Tore Nesset.
– Det gjør at vi kan diskutere de grunnleggende spørsmålene i lingvistikken. Man lærer om språk på en praktisk og kreativ måte, som er mye mer effektiv enn å pugge språkregler, utdyper Janda engasjert.
Hvor går grensene?
Det er hovedsakelig to ting studentene lærer av det, ifølge språkprofessorene.
Professorene Tore Nesset og Laura Janda ved UiT har møttes i kjærligheten til språk: De er både kolleger og ektepar.(Foto: Trude Haugseth Moe / UiT)
Det ene er: hva er et mulig språk – hvor går grensene?
– I «conlangs» kan de utforske de grensene. Et språk kan for eksempel ha masse kasus, et annet kan ha veldig mange forskjellige lyder. Eller de kan prøve ut hvor få lyder de kan klare seg med, sier Tore Nesset.
Så oppdager de konsekvensene av valgene de gjør. Dersom de for eksempel velger å kun ha to vokaler i språket sitt, får de til gjengjeld veldig lange ord, ifølge språkprofessorene.
Språk og kultur vevd sammen
Det andre studentene blir oppmerksom på, er det tette forholdet mellom kultur og språk.
– Det er nesten umulig å lage et språk uten å ha en kultur. Alle språk fins i en sammenheng. Det er dét som gjør språk viktig, og en av de mest grunnleggende sidene ved å være menneske, mener Nesset.
Annonse
Derfor blir det å lage et eget språk også en veldig kreativ prosess som setter fantasien i sving. Du må rett og slett finne på en kultur!
Men professorene vil ikke redusere det bare til en lek:
– Å lage språk er mer enn fantasy-spillet Dungeons and dragons, sier Janda.
Og utdyper:
– Vi går rett inn i grunnleggende spørsmål innen språkvitenskap, men det knytter seg tett til forholdet mellom språk og andre områder, som samfunnsfag, filosofi, psykologi, historie, litteratur og kunst.
Verktøy
Så, hvordan gjør du det?
Først, litt praktisk: For å hjelpe deg å holde kontroll over ordene dine, kan du underveis mate dem inn i såkalte ordgeneratorer for konstruerte språk som finnes på nettet. Språkstudentene på UiT har brukt Akana og Zompist.
Du bør også bruke det internasjonale fonetiske alfabetet når du lager ordene dine. Da kan nemlig folk over hele verden forstå hvordan språket ditt skal uttales.
Ikke mer å tenke over, vel?! Slik gjør du det:
12 trinn til å lage ditt eget språk
1. Bestem deg for om du vil ha et talt språk eller et tegnspråk.
Annonse
Tegnspråk er også fullverdige språk. Men den videre framgangsmåten er for talte språk.
2. Beskriv kulturen språket skal inngå i.
Begynn for eksempel med:
Hvilke mennesker eller vesener snakker språket?
Hva slags kropp har de? Det har betydning for språket. Dersom du for eksempel skal si «se bak deg», så forutsetter det at vesenet har en fram- og en bakside som oss.
Hva slags miljø bor de i: klima, værforhold og så videre?
Hvilket tidsperspektiv har de? Hvordan er årstidene inndelt, har de døgn, timer eller noe annet?
Hva driver de med? Jobber de? Hva gir mening i kulturen deres?
Hva spiser de?
3. Hvilket lydsystem vil du ha?
Det vil si: hvilke vokaler og konsonanter vil du ha? Bruk det internasjonale, fonetiske alfabetet og velg hvilke lyder du vil bruke.
Hvilke vokaler vil du bruke? Og hvilke ord skal du ha? Finnes for eksempel engler i «din» kultur?(Illustrasjonsfoto: White Space Illustrations / Shutterstock / NTB)
4. Hvilke lyder kan stå sammen i stavelsen?
Annonse
Hvor mange konsonanter kan stå sammen? I norsk kan opptil fem konsonanter stå sammen, for eksempel i ordet «skjelmskt», men det er ikke vanlig i så mange språk.
Hvor mange vokaler kan stå sammen? Er det mulig med såkalte diftonger som «øy», «oi», for eksempel?
5. Hvilke trykkmønstre vil du ha?
Er det for eksempel alltid trykk på første stavelse i et ord, som i tsjekkisk, eller alltid trykk på nest siste stavelse, som i polsk?
6. Hvilket tonemønster vil du ha?
Vil du ha forskjellige tonefall som kan gi samme ord flere betydninger, slik som i norsk «å vanne» versus «vannet». Dette er uvanlig i de fleste europeiske språk, mens kinesisk mandarin kan ha opptil fire forskjellige tonefall og dermed også betydninger for samme ord.
7. Lag substantiver
Substantiver er ord som beskriver ting, personer eller begreper, for eksempel «katt» eller «tanke».
Så må du bestemme deg for:
Skal substantivene ha kjønn, og hvor mange? I norsk har vi hunkjønn, hankjønn og intetkjønn – hva ønsker du? Noen språk har mange klasser, uavhengig av parallellen til biologisk kjønn.
Skal subjektet, objektet eller det indirekte objektet i en setning ha en egen kasusform, altså en form som uttrykker «hvem som gjør hva med hvem»? Mange språk har kasus. I norsk er kasus lite brukt, vi bruker heller ordrekkefølge.
Det kan være sosialt å lage språk. Mange «conlangers» deler språkinteressen på nettet.(Illustrasjonsfoto: JESHOOTS.COM / Unsplash)
Hvordan deler du ord i entall og flertall? Har du kanskje også et eget ord for totall, som i samisk, eller for andre antall?
8. Lag pronomen
Annonse
Det vil si ord for jeg, du, vi, de, og så videre.
Bestem deg for hva de rommer, for eksempel betyr «vi»: bare «oss to» eller alle i rommet? Noen språk har forskjellige ord for det.
9. Lag adjektiver
Det er ord som beskriver substantiver, for eksempel «snill» eller «stygg».
Du kan også bestemme deg for å droppe adjektiver og kanskje heller uttrykke beskrivelser, som noen språk gjør. Altså i stedet for «stygg», bruke verbet «å styggvære».
10. Lag verb
Det vil si ord som beskriver handling, for eksempel «å løpe».
Bestem deg for:
Skal det være ulike tider: fortid, nåtid, framtid, eller ingen tider? Det er avhengig av kulturen.
Fins det imperativ, som er beskjeder eller ordrer, som for eksempel «løp!» - eller er dette en kultur der det ikke brukes?
Har verbene ulike tidsaspekter, det vil si former av typen som i engelsk: «was writing» versus «wrote»?
11. Orddannelse:
Kan man sette sammen ord og på den måten lage nye ord, som på norsk :«telefon» + «stolpe» blir til «telefonstolpe»?
Er det mulig å legge for- eller etterstavelser til ord som gjør at de får en annen betydning? For eksempel som i norsk: «kjær» kan bli til «kjærlig», som kan bli til «kjærlighet», og «fisk» som kan bli til «ufisk».
Kan man lage substantiv av verb? Som når «bake» blir til «baker».
Kan adjektiv bli til substantiv? Som når «ung» blir til «ungdom».
12. Hvordan vil du bygge opp setningene dine?
Kommer subjektet eller verbet først? Som i «du kan fly» eller «fly du kan».
Hvordan stiller du spørsmål? Som «kan du fly?» eller som en påstand «du kan fly?», men med et spørrende tonefall, som i fransk?
Hvordan uttrykker du det som ikke er reelt? På norsk sier vi «hadde jeg vinger, ville jeg fly». Et språk uttrykker virkeligheten, men også drømmer, tanker og muligheter.
Ekstra tips:
Om du vil, kan du avslutte med å lage rettskrivningsregler, altså regler for hvordan du skriver lydene med bokstaver. Men det er ikke nødvendig, siden de fleste som lager «conlangs» skriver med lydskrift.
