Frelseren Wilson

Edward O. Wilson er et fenomen. På 25 år har han beveget seg fra å være biologiens antikrist til å bli naturens frelser.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Oppsummert: En strålende bok! Velskrevet, engasjerende, viktig og forbilledlig kort! “The Future of Life” er en av årets beste, så langt.

Sosiobiologen

Edward Osborne Wilson er mannen som på 1970-tallet var hatet av alle politisk korrekte sv-ere. Grunnen var boka “Sociobiology” - boka som ikke oppfant, men startet kontroversen rundt sosiobiologien: Kan menneskesamfunnet forklares gjennom modeller fra biologien? De som vil lese mer om dette, bør sjekke ut Ullica Segerstråles glimrende bok “The Defenders of the Truth” som kom for et par år siden.

Det som angår oss i denne sammenheng, er at “Wilson, den reaksjonære”, gjenskapte seg selv på 1980-tallet som “Wilson, verdensfrelseren”. Ingen innleid pr-agent kunne klart det bedre: Gjennom en serie av bøker - blant andre Biophilia, The Diversity of Life, Ants, In Search of Nature og Consilience - og to Pulitzer-priser, fremsto Wilson nå som naturens høye beskytter. Det var Wilson, nærmest alene, som åpnet verdens øyne for behovet for å bevare artsmangfoldet!

Wilsons nye bok handler om mye av det samme: Hvordan i all verden skal vi klare å overleve?

Verdens undergang

Som regel orker jeg ikke lese bøker om natur- og miljøvern - jeg blir deprimert av å høre hvor jævlig alt er - ozonhullet utvider seg, drivhusgassene oser, befolkningen bare øker og øker, og regnskogen forsvinner i tilsvarende tempo. I tillegg, etter å ha blitt utsatt for denne type bombardement siden en gang sent på 1960-tallet (Bøkene het “Ti på tolv”, “Fem på tolv”, “Kvart over tolv” og “Fem på halv ett”, så vidt jeg husker, og var alle skrevet av en eller annen alvorstynget svensk professor ved navn Borgström), har det etterhvert sneket seg inn en kjettersk tanke om at det kanskje er noen som roper ulv her? I 1970 var jeg hellig overbevist om at kloden aldri ville overleve fram til tiårets slutt. Men, hvis jeg ikke tar aldeles feil, så er vi her fremdeles.

Slik sett var danske Bjørn Lomborgs bok “The Skeptical Environmentalist” en sann befrielse, da den kom for en tre-fire år siden. Lomborg hadde regnet litt på alle disse dommedagstallene, og konkluderte med det noen og enhver hadde mistanke om: Tilstanden er slett ikke så ille som fanatikerne vil ha det til! Luften blir bare renere og renere, klimaet blir ikke verre, og - det er her Wilson kommer inn - artene forsvinner slett ikke med den farten mange påstår!

Livets mangfold

Edward O. Wilson skrev på 1980-tallet en av de viktigste bøkene noensinne; “The Diversity of Life” - Livets mangfold. I løpet av de ti foregående årene hadde vi gått gjennom en biologisk revolusjon. Forskerne hadde begynt å kikke nærmere etter - i toppen av trærne i regnskogene, på bunnen av dyphavene - og nye arter tøt fram; i tusenvis! Dette var hovedsakelig insekter og annet smårusk som vanlige folk ikke bryr seg om, men også større dyr. Det oppdages normalt en håndfull nye fisker, reptiler, fugler og pattedyr årlig.

Uansett: Antallet arter på jorda økte på noen få år fra en drøy million, til et sted mellom ti og 100 millioner. Ingen kjenner det nøyaktige tallet.

Det man derimot visste, var at artene forsvant fortere enn vi klarte å finne dem. “The Diversity of Life” var en vekker både for aktivister og politikere. “Regnskogen snauhugges! Dyrene forsvinner! Kanskje dør det ut så mye som fem arter i timen”, skrev Wilson. Det dør med andre ord ut en art - En sommerfugl? En bille? En frosk? - i dette øyeblikk, og før du avslutter artikkelen har enda en forsvunnet!

Du kan få panikk av mindre.

Men er dette mulig?, spurte Lomborg. Og han hadde selvfølgelig helt rett: Størrelsen på Wilsons katastrofe er selvsagt avhengig av at vi opererer med riktige tall. Hvis utgangspunktet, antallet arter, er feil - blir hele regnestykket feil.

Men! Og her våkner idealisten i meg: Dette er viktig, uansett! Å bevare livets mangfold er kanskje den viktigste enkeltoppgaven menneskeheten står overfor!

“The Future of Life” er på mange måter en oppfølger til “The Diversity of Life”, men lettere i tonen. Jo da, regnskogen forsvinner og artene dør ut, men alt håp er ikke ute, er Wilsons budskap.

Gjør naturen lønnsom

Løsningen ligger i å gjøre naturen lønnsom. I Guatemala finnes for eksempel et regnskogsområde som kalles Petén. Her finnes fantastiske fugler og myriader av sjeldne insekter. På 1970-tallet begynte hogsten. Myndighetene skulle tjene penger - skogen måtte vike.

Men hvor lønnsomt var dette egentlig? Og vi snakker ikke nå om jordas fremtid. Vi snakker om harde kontanter. For Guatemala.

Halvparten av skogen i Petén er borte i dag. Pengene er tjent og brukt. I den andre halvparten av skogen bor det 6 000 familier. Og disse har tjent godt med penger på alt regnskogen kan gi: nøtter, bær, krydder, medisinplanter honning, brukskunst. De har en samlet årlig inntekt, forteller Wilson, på mellom fire og seks millioner dollar - mer enn man kunne tjent ved å fjerne skogen og dyrke marken.

Hvis disse kan tjene mer på å bevare enn å ødelegge, hvorfor kan ikke andre gjøre det samme? Det er her vi begynner å spisse ører. En forfatter med innflytelse - som ikke bare ser problemer, men også løsninger!

Wilson trekker fram liknende eksempler fra mange steder rundt om på kloden. Regnskoger som er kjøpt opp av naturvernere, tømmerselskaper som taper budrunder mot idealistiske organisasjoner, lokalbefolkninger som har skjønt poenget, og på toppen av det hele: Det er faktisk mulig, det kommer til å svi i lommeboka, riktignok, men det er faktisk mulig å redde så mye av naturen, at mangfoldet kan bevares også for ettertida.

Vi sukker lettet i godstolen.

Og leser videre - med glede. For, i tilfelle det ikke har kommet fram tidligere: Wilson skriver godt! Han er en av få populærvitenskapelige forfattere som hadde vært verdt å lese bare for språkets skyld. Han er poetisk, i perioder på grensen til svulstig, skriver med innlevelse og oppriktig kjærlighet til livet - det være seg et sumatrisk nesehorn eller et tusenbein under barken på en stubbe - og han smitter over på leseren. Du får lyst til å reise deg og skrike høyt “Ja - jeg vil redde verden, jeg også!”

Hva med å brenne av oljefondet på å redde verdens natur?

Takk.

The Future of Life
Av Edward O. Wilson
Knopf, 2002
256 sider
ISBN: 0679450785

Powered by Labrador CMS