I 1997 var det 158 per 100 000 personer som fikk blodpropp, mens i 2011 var det hele 201 per 100 000, ifølge ny studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I 1997 var det 158 per 100 000 personer som fikk blodpropp, mens i 2011 var det hele 201 per 100 000, ifølge ny studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Stadig flere får blodpropp

I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av blodpropp økt med 27 prosent.

Publisert

Venøs blodpropp

Rammer årlig 6000-8000 nordmenn over 20 år.

Oppstår i kroppens dype samleårer, venene, og som regel i beina.

Dersom blodproppen løsner, kan den fraktes med blodet til lungene, blokkere blodomløpet og være dødelig.

Blodpropp i beina er forbundet med senplager som hovenhet, smerter i beina og leggsår som har vondt for å gro.

(Kilde: Hematologisk forskningsgruppe, Universitetet i Tromsø)

Mens antall personer som får hjerteinfarkt har sunket de siste 20 årene, stiger tallene for blodpropp.

I 1997 var det 158 per 100 000 personer som fikk blodpropp, mens i 2011 var det hele 201 per 100 000. 

– Dette tilsvarte en økning på 27 prosent for hele perioden, forteller forsker Sigrid Brækkan ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning, UiT.

Hun mener blodpropp er en undervurdert folkesykdom som svært mange lider av – og som kan være veldig farlig.

Blodpropp tross sunnere livsstil

Forsker Sigrid Brækkan mener det er urovekkende at forekomsten av blodpropp øker. (Foto: Dana Meknas)
Forsker Sigrid Brækkan mener det er urovekkende at forekomsten av blodpropp øker. (Foto: Dana Meknas)

Sammen med forskerkolleger ved UiT har Brækkan undersøkt forekomsten av blodpropp, også kalt venøs trombose. Resultatene viser at den har steget de siste 15 årene. Til sammenligning viser forskning at hjerteinfarkt har gått betydelig ned i samme tidsperiode.

Brækkan forteller at befolkningen har fått en sunnere livsstil i løpet av de siste 20 årene. Det viser tall fra Tromsøundersøkelsen, en spørreundersøkelse som er blitt gjennomført sju ganger fra 1974 til 2016.

– Gjennomsnittsnivåene av kolesterol, blodtrykk og hvilepuls har gått ned, andelen røykere er redusert, og andelen som er fysisk aktive, øker. Imidlertid har andelen overvektige og personer med diabetes økt, sier hun.

Urovekkende økning

66 prosent av nedgangen i antall hjerteinfarkt kan tilskrives en sunnere livsstil og mer fordelaktig risikoprofil for hjertesykdom i befolkningen, altså lavere blodtrykk og kolesterol og færre røykere, så hvorfor får vi oftere blodpropp nå enn tidligere?

– Noe av økningen kan nok skyldes bedre diagnostiseringsmetoder for lungeemboli, og at vi dermed oppdager flere hendelser nå enn tidligere, sier Brækkan. Lungeemboli er en blodpropp i lungene.

– Det er likevel urovekkende at forekomsten øker, sier Brækkan og legger til at i løpet av de siste tiårene har det vært et større fokus på å gi forebyggende behandling til pasienter i høyrisikosituasjoner, som for eksempel ved sykehusinnleggelse, eller etter kirurgiske inngrep.

– På den annen side er det slik at risikofaktorer som høy alder, fedme og kreft øker i befolkningen, og disse kan ha bidratt til å holde forekomsten av blodpropp oppe.

I motsetning til hjerteinfarkt kjenner forskere til få livsstilsfaktorer eller modifiserbare risikofaktorer for venøs trombose. 

– For å muliggjøre forebyggende tiltak på befolkningsnivå i fremtiden, trengs det derfor mer forskning for å avdekke risikofaktorer for venøs trombose, konkluderer Brækkan.

Slik oppstår en blodpropp:

Referanser:

Arshad N., Isaksen T., Hansen J.B., Brækkan, S.K.: Time trends in incidence rates of venous thromboembolism in a large cohort recruited from the general population. European journal of epidemiology. 2017; 32(4):299-305. (sammendrag)

Mannsverk J., Wilsgaard T., Mathiesen E.B. m.fl: Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a PopulationCirculation. 2016;133(1):74-81.