Hvor langt er vi egentlig kommet i åpenhet om mensen?
Hvor langt er vi egentlig kommet i åpenhet om mensen?

Jenter er redde for at mensblodet skal lukte

Mange føler seg fysisk skitne under menstruasjonen, ifølge svensk forskning.

En fjerdedel av verdens befolkning menstruerer. Hvordan er det egentlig å ha mensen i dag?

I 2022 er vi mer åpne om kropp og seksualitet enn noen gang. Betyr det at unge kvinner er mer komfortable med at de blør en gang i måneden nå enn før?

Nei, ifølge en ny studie fra Göteborg universitetet i Sverige.

Den viser at mange føler seg fysisk skitne under menstruasjonen. Flere forteller at de hele tiden er bekymret for å lukte vondt, til tross for at de både skifter bind og dusjer ofte.

– At mensen er kombinert med sosial angst, betyr at det blir en dobbel belastning for jenter, sier sosiolog og forsker Josefin Persdotter ved Göteborgs universitet, til forskning.se.

– Menstruasjon kan være både følelsesmessig vanskeligere og praktisk mer komplisert enn den trenger å være, sier hun.

Mensen lukter egentlig ikke

Mensen kan lukter litt annerledes enn vanlig blod.

Det er fordi den inneholder litt flere ting enn vanlig blod, nemlig bakterier, slim, vaginal væske og vev. Dette kan gi mensblodet en helt spesiell, unik lukt.

Men ifølge overlege Tilde Østborg ved Kvinneklinikken på Stavanger universitetssjukehus er mensblod litt som svette. Det begynner ikke å lukte før det blir gammelt.

– Friskt menstruasjonsblod lukter ikke, men når det blir liggende i kroppstemperatur i et bind eller en tampong vil bakterievekst gjøre at det kan lukte, sier hun til forskning.no.

– Friskt menstruasjonsblod lukter ikke, sier overlege Tilde Østborg på Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssykehus.
– Friskt menstruasjonsblod lukter ikke, sier overlege Tilde Østborg på Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssykehus.

Hindrer at folk får hjelp mot endometriose

Østborg mener i likhet med den svenske forskeren at skammen og tabuet rundt mensen skaper unødvendig ubehag.

Hun mener blant annet at diagnoser som endometriose og menoragi – som er kraftige menstruasjonsblødninger – blir stilt sent i forløpet fordi kvinner skammer seg. Dermed utsetter de å kontakter lege.

– Internasjonalt ser vi sosial isolasjon, manglende skolegang og i ytterste konsekvens død, sier hun.

Det å være skitten

Den svenske forskeren Josefin Persdotter har blant annet forsket på hverdagsrutiner rundt menstruasjon.

Hun har fokusert spesielt på folks oppfatning av hva det vil si å være renslig og hva det vil si å være skitten.

– Jeg har undersøkt hvordan det jeg kaller menstruasjonssmuss blir til. Hvordan menstruasjon både symbolsk og konkret materialiserer seg som noe skittent. Men også hvilke praktiske og følelsesmessige effekter skitten har på den som menstruerer, forklarer Persdotter.

Forskningen er basert på dybdeintervjuer med jenter og kvinner som har mensen, dagbøker, reklamefilmer, diskusjoner i grupper og spørreskjema til 445 personer.

Frykt for å bli avslørt

Mange av jentene som var med i undersøkelsen, hadde negative følelser under menstruasjonen. Dette skyldes blant annet angst og skam over å ikke kunne skjule mensen for andre.

Mange av dem var også preget av frykt for bakterier.

I dybdeintervjuer Persdotter gjorde, fortalte noen av deltakerne om når de skulle på fjelltur eller sove i telt.

Da var det ofte slik at én i turfølget hadde ansvar for å ta med seg søppelet. Men dette gjaldt ikke søppel som brukte bind og tamponger. Dette valgte den som menstruerte å bære selv.

– Menstruasjon har ofte klart stigmatiserende effekter, og følelsen av avsky er ofte rettet mot sin egen kropp. For de fleste råder det et slags hemmelighold i hvordan de praktisk håndterer menstruasjonshygienen, sier Persdotter.

Utenkelig å ta på mensen

Persdotter snakket også med gutter og deres holdninger til mensen i undersøkelsen sin.

Det viser seg at mange, spesielt unge menn, synes det er utenkelig å skulle ta på eller til med å se brukte bind eller tamponger.

Menskoppen for eksempel, beskriver flere det som ekkelt å koke den i gryter som brukes til mat.

– Studien viser at mange opprettholder det jeg vil kalle unødvendig mas rundt menstruasjonshygiene, sier Persdotter.

Mange unge menn synes det er utenkelig å skulle ta på eller til med å se brukte bind eller tamponger.
Mange unge menn synes det er utenkelig å skulle ta på eller til med å se brukte bind eller tamponger.

Hva skal til for å dempe skammen?

Målet med undersøkelsen til Persdotter er å finne ut av hvorfor disse ideene om skittenhet fremdeles eksisterer og å vise hva slags konsekvenser dette synet har på de som menstruerer.

For hvordan skal vi egentlig få kvinner til å skamme seg mindre over at de har mensen?

– Tabuer er som troll, sier Tilde Østborg til forskning.no. – De sprekker i sola.

– Jo mer vi snakker om menstruasjon, jo mer vi sørger for at kvinner har språk for å snakke om det, og jo mer eksponering vi kan få om menstruasjon og relaterte lidelser i sosiale og konvensjonelle medier, jo mindre tabu og skam vil det være med det, sier hun.

Ikke ulikt som for 100 år siden

Samtidig som deltakerne i studien fortalte om egen skam og hemmelighold rundt mensen, tok mange av dem også avstand fra stigmaene rundt den.

De var skeptiske til tabuer rundt i andre land og synes det var forferdelig hvordan noen kulturer undertrykte kvinner som menstruerer.

– Men er det virkelig så fundamentalt forskjellig fra svensk menstruasjonspraksis og ideer? spør Persdotter.

Hun mener at de i Sverige ofte forholder seg til menstruasjon på slående like måter som i land med kulturell undertrykkelse av menstruasjon.

Ifølge saken – Norske kvinner er kanskje ikke så moderne og frigjorte som vi tror fra 2018 ser vi samme tendens i Norge:

– Fortsatt er det til en viss grad tabu å snakke om mensen, og vi forsøker å gjemme det bort når vi har det, sier forsker Camilla Mørk Røstvik ved University of Aberdeen i saken.

Påstanden er basert på studier av fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet. Røstvik mener derfor at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

Mensfattigdom

I India regner man med at 23 millioner jenter dropper ut av skolen årlig på grunn av mangel på sanitærprodukter.

Av de som går på skolen, får mange gjentatte urinveisinfeksjoner på grunn av gjenbruk av tøyfiller som bind.

I Nepal har menstruerende kvinner vært forvist til små, uoppvarmede hytter under menstruasjon, et ritual kjent som chhaupadi.

Tradisjonen ble gjort ulovlig i 2017, men fortsatt dør jenter og kvinner i hyttene. De fryser i hjel eller pådrar seg livstruende infeksjoner.

Tilgang til sanitærprodukter utgjør en stor del av problematikken. Engangsprodukter som bind og tamponger er kostbare. I en studie fant forskere at ti prosent av jenter i rurale Kenya har solgt sex for å få råd til bind eller tamponger.

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanse:

Josefin Persdotter: Menstrual dirt - An exploration of contemporary menstrual hygiene practices in Sweden (pdf). Doktorgradsavhandling ved Gøteborg universitet, juni 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS