Jenter blir tidligere modne nå enn for ti år siden. Det er ikke nødvendigvis en fordel, ifølge forskning.
Jenter blir tidligere modne nå enn for ti år siden. Det er ikke nødvendigvis en fordel, ifølge forskning.

Norske jenter kommer stadig tidligere i puberteten

En studie fra Bergen viser at snittalderen for når jenter kommer i puberteten har gått ned med nesten 3 måneder i løpet av ti år. Forskere er bekymret for utviklingen.

Jenter får mensen en eller annen gang mellom 9 og 17 år.

De fleste får den når de er rundt 13 år, og det har de gjort siden 1950-tallet.

Nå viser en ny studie fra Bergen at snittalderen for når jentene først får mensen, har gått ned med omtrent 2,8 måneder i løpet av ti år.

Selv om det bare er snakk om to og en halv måned, mener forskerne det likevel er verdt å ta tak i.

Nedgangen er ikke dramatisk, og alderen for første menstruasjon blant de norske jentene er fremdeles rundt 13 år, sier Ingvild Særvold Bruserud til Helse Bergen. Hun er en av forskerne bak den studien.

‒ Likevel er det interessante funn fordi man ikke vet hvorfor denne endringen i pubertetsalder skjer, eller om dette er en trend som vi fortsette, sier hun.

Tendensen skjer også i resten av verden, blant annet i Danmark, der en studie viser at danske barn kommer tidligere i puberteten enn det foreldrene deres gjorde.

Pupper først

Pubertet hos jenter betyr bryster som vokser, første menstruasjon, kjønnshår og kviser.

Brystene kommer som regel først, deretter mensen. Jentene begynner å vokse i høyden nesten samtidig som brystene setter i gang.

Hos guttene starter puberteten når testiklene blir større, noe som vanligvis skjer i tolvårsalderen.

Visste du at...

Det finnes et ord for jenters første menstruasjon?

Forskere kaller det menarke og er den første blødningen fra livmorslimhinnen. Menarke kommer vanligvis i alderen 11 til 14 år.

Gjennomsnittsalderen ved menarke for jenter i Oslo er 13,25 år.

Ingvild Særvold Bruserud er forsker og stipendiat ved Universitetet i Bergen og Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus.
Ingvild Særvold Bruserud er forsker og stipendiat ved Universitetet i Bergen og Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus.

For 150 år siden var jentene nesten 16 år

Den eneste informasjonen vi har om pubertetsutviklingen i Norge er fra en studie som viser når jenter fikk mensen i perioden 1861 til 1974.

Den viser at gjennomsnittsalderen for første menstruasjon for jenter i Oslo gikk fra 15,6 år på midten av 1800-tallet til 13,3 år på midten av 1900-tallet, ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening.

I dag er den på 12,9.

I løpet av 150 år har altså alderen for første menstruasjon blant norske jenter falt med nesten tre år.

De siste årene har den ligget ganske stabil, like over 13 år siden krigen og frem til den første vekststudien på midten av 2000-tallet.

De siste årene har jentene altså blitt yngre.

Ikke bra med tidlig pubertet

Det å komme i puberteten, oppleves som et vendepunkt for mange. Vi går fra å være barn, til å bli voksne. I hvert fall gjør kroppene våre det.

Men puberteten bør ikke kommer for tidlig.

Studier har nemlig vist sammenhenger mellom tidlig start på pubertet og flere uheldige helsekonsekvenser, ifølge Bruserud.

‒ Blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, fedme og overvekt, sier Bruserud til forskning.no.

Her er det viktig å påpeke at studier bare har vist sammenhenger. Det betyr ikke at tidlig pubertet nødvendigvis fører til helseproblemer.

‒ Det er behov for videre forskning på dette området, skriver professor Petur Benedikt Juliusson i en epost til forskning.no. Han har ledet Vekststudien i Bergen.

‒ Det kan likevel være bekymringsfullt hvis puberteten i populasjonen starter tidligere og tidligere, sier han.

Fakta om Vekststudien

  • Fra januar til juni 2016 ble Vekststudien i Bergen 2 gjennomført ved seks forskjellige skoler i Bergen kommune. Hovedformålet har vært å kartlegge pubertetsutviklingen hos friske barn og identifisere faktorer som kan påvirke en slik utvikling.
  • Totalt deltok 1184 barn og ungdommer i alderen 6-16 år, hvorav 678 jenter.
  • I tillegg til de ytre tegnene på pubertet og ultralydundersøkelse, har man i studien målt vekt, høyde, tykkelsen på hudfold, og mageomkrets, i tillegg til at alle barna tok blodprøver i forbindelse med undersøkelsene.
  • Studien er den første av sitt slag utført i Norge.
  • Pubertetsstart defineres av brystutvikling hos jenter og økende testikkelvolum hos gutter.

Kilde: HelseBergen og Vekststudien.no

Hodet og kropp ute av takt

Tidlig pubertet kan også gi psykiske problemer, ifølge en amerikansk studie fra 2014, som forskning.no har omtalt her.

Den viser at jenter og gutter som blir kjønnsmodne før sine jevnaldrende, har høyere risiko for depresjon senere.

Problemene kan oppstå på grunn av forholdet til egen kropp. Tidlig kjønnsmodne barn kan føle at de blir stor forskjell på mellom hvordan de føler seg fysisk og hvordan de føler seg mentalt. Og dette kan gi psykiske problemer.

‒ Gjennom denne studien har vi funnet hva som er normal pubertetsutvikling hos norske barn. Da kan vi også vite når utviklingen avviker fra normalen og når barna må følges opp, sier Bruserud.

Hvorfor kommer jenter tidligere i puberteten?

Forskerne i Bergen har enda ikke forsket på årsaker til at jenter kommer tidligere i puberteten. De har likevel noen teorier:

‒ Årsakene til tidligere pubertetsstart er trolig sammensatte, men økt forekomst av overvekt og fedme og kjemikalier i omgivelsene som kan ha hormonlignende virkning er mulige faktorer, sier Bruserud.

Stress kan sannsynligvis også påvirke når puberteten starter.

‒ Det er mye som skjer i ungdomskroppen. Og det er ikke utenkelig at ungdom modnes raskere både i kropp og sinn og at dette henger sammen, sier Bruserud.

Kroppen kan føles fremmed når den utvikler seg raskere enn den skal. Jenter som kommer tidlig i puberteten har høyere sjanse for å bli deprimerte senere i livet.
Kroppen kan føles fremmed når den utvikler seg raskere enn den skal. Jenter som kommer tidlig i puberteten har høyere sjanse for å bli deprimerte senere i livet.

Miljøgifter i sminke kan være en årsak

Petur Benedikt Juliusson er professor på Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen.
Petur Benedikt Juliusson er professor på Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen.

Kjemiske stoffer, såkalte hormonhermere, i sminke og kroppspleieprodukter kan sette i gang prosesser som påvirker puberteten, ifølge forskerne.

I tillegg kan kjemikalier og miljøgifter i maling, vaskemidler og plast gjøre det samme. Til og med parabener i maten vi spiser, kan påvirke barna.

Forskerne i Bergen, ledet av professor Petur Benedikt Juliusson, har fått penger til å analysere miljøgifter og hvilken effekt de har på unge kropper.

- Vi skal komme i gang med prosjektet snart, trolig i løpet av høsten eller vinteren, men det vil ta litt tid å få resultatene analysert, trolig par år, sier Juliusson.

Han skal også se på hva genene betyr for når puberteten kommer. Her vil de utforske epigenetikken og se på hvordan genene våre endrer seg etter påvirkning fra ting rundt oss, som for eksempel miljøgifter.

Referanse:

Ingvild Særvold Bruserud m.fl: References for Ultrasound Staging of Breast Maturation, Tanner Breast Staging, Pubic Hair, and Menarche in Norwegian Girls. The Journal of clinical endocrinology & metabolism. Mars 2020. DOI: https://doi.org/10.1210/clinem/dgaa107

Powered by Labrador CMS