Afrika sør for Sahara opplever en positiv økonomisk utvikling, og det er en økende forståelse for at universitetene har en viktig rolle for å løfte samfunnet videre.

Det mener professor Nico Cloete, leder for Sør-Afrikas Centre for Higher Education Transformation.

Cloete har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av en ny politikk for høyere utdanning i det nye Sør-Afrika etter apartheid.

Professoren koordinerer nå det norsk-støttede programmet Higher Education Research and Advocacy Network (HERANA) som omfatter universiteter i åtte afrikanske land. Han var nylig i Oslo og presenterte dette på en konferanse i regi av Norad og Norges forskningsråd.

Nøkkelrolle

Afrika sør for Sahara har sett et tiår med sterk økonomisk vekst. Mange land har økonomiske resultater som peker i en helt annen retning enn kriserammede Europa og Nord-Amerika.

Universitetene kan spille en nøkkelrolle i Afrikas økonomiske videre utvikling, men er foreløpig for svake.

Mange har sett på forskning og høyere utdanning som en form for luksus som man kan vente med.

Cloete sier imidlertid at det er en økende forståelse for at de sentrale universitetene kan spille en viktig rolle i utvikling av en kunnskapsøkonomi.

Felles oppfatning

HERANA-programmet undersøker universitetenes betydning for økonomisk utvikling og demokrati.


Samtidig samles det inn tall og gjøres sammenligninger om vitenskapelige publiseringer, produksjonen av mastere og doktorer og annen kunnskapsproduksjon.

Denne kunnskapen er viktig som et første skritt for å styrke universitetene.

På noen områder viser det seg at situasjonen er dårlig. Cloete beskriver situasjonen som ”nær kollaps” i produksjonen av doktorgradsstudenter ved viktige afrikanske universiteter.

Kombinasjonen av mangel på ressurser og lokkende tilbud utenfra er en del av forklaringen på universitetenes problemer.

Blir konsulenter

De nasjonale forskningsrådene har ifølge Cloete lite penger og prosessen med å søke midler er ofte veldig byråkratisk.

- Det er så slitsomt å søke forskningsmidler at man heller tar konsulentoppdrag, sier Cloete til forskning.no.

Da blir det enklere for forskere å ta konsulentoppdrag utenfor universitetet.

I mange tilfeller dreier det seg om oppdrag for bistandsorganisasjoner. Dette dreier seg gjerne om tidsbegrensede oppdrag uten forpliktelse til eller mulighet for vitenskapelig publisering.

På denne måten svekker vestlig bistand universitetenes kjernevirksomhet.

Stjeler tid

At de vitenskapelig ansatte bruker ressurser på eksterne undervisningsoppdrag trekker i samme retning.

Internasjonalt teamarbeid med afrikanske forskere som medforfattere gir adgang til forskernettverk, men ofte er de afrikanske forskerne i mindre grad med på å utforme forskningsprosjektene.

Dermed stjeler slike prosjekter av forskernes tid uten at det føres kunnskap tilbake til universitetene.

Store multinasjonale selskaper legger lite av sin forskningsaktivitet til Afrika. Selv de selskapene som tjener store penger i Afrika, støtter i liten grad forskning ved afrikanske universiteter.

Dette gjelder også selskaper som tjener mye penger i Afrika. Små og mellomstore bedrifter trenger på sin side forskning for å utvikle forretningsideer, men mangler ressurser til å finansiere forskning.

- Flere muligheter

Cloete peker imidlertid også på positive trekk. Han sier at Den afrikanske union (AU) er i ferd med å legge fram planer for et afrikansk forskningsfond etter delvis modell av EUs forskningsfond (ERC).

Her vil forskere fra alle afrikanske land kunne søke forskningsmidler.

- Hvordan skal man unngå at en styrking av afrikanske universiteter ikke bare fører til en økt hjerneflukt ved at rike land henter ferdig utdannede forskere fra kontinentet?

- Det er godt spørsmål. For det første må du huske at Afrika nå har en økonomisk vekst på fem prosent. Det betyr at det er mye mer jobber nå enn tidligere, sier Cloete.

Han viser til rapporter i media om at flere afrikanske akademikere reiser tilbake til Afrika. Institusjonene er sterkere og det er flere jobber å få, mener han.

- Kan velge

Professor Peter Maassen ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har samarbeidet med Cloete i en årrekke og leder et av delprogrammene som inngår i HERANA.

Han peker på at flere nye land i Afrika har funnet olje og kan stå på terskelen til store inntekter.

De kan velge å gå den veien som oljerike Nigeria og Angola har gjort, og satse ensidig på utvinning av olje og gass. Disse landene preges av stor ulikhet og mangel på utvikling utenfor oljeøkonomien.

Eller de kan velge en annen og bredere utviklingsstrategi der forskning og høyere utdanning vil spille en stor rolle.

- I land som Ghana og Mosambik er det en mulighet for å satse bredt, og ikke bare på oljesektor, sier Maassen.

Det er imidlertid de afrikanske landene selv, politikerne, forskningsmiljøene og universitetene som må ta disse valgene.

- Vi må prøve å unngå å komme i en typisk bistandssituasjon der vi forteller universitetene i Afrika hva de skal gjøre. Det er ikke det som er målet, sier Maassen.