Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta:
Mer enn 350 000 kvinner i u-land dør hvert år av komplikasjoner under eller etter graviditet eller fødsel.
(kilde: Bjarke Lund Sørensen)
Om forskeren:
Sørensen forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Københavns Universitet i fjor sommer.
Han holder på å utdanne seg til gynekolog ved Roskilde og Hvidovre Sygehus, men arbeider fremdeles med fødsler i den tredje verden.
Han ønsker å fortsette med det når han er ferdig som spesialist i obstetrikk.
Det er morgen i Tanzania. Doktorgradsstudent og lege Bjarke Lund Sørensen går over til det sykehuset hvor han driver observasjoner til et prosjekt om graviditet og fødsler.
Klokken er ni. Men laboratoriet har ikke åpnet fordi ingen har møtt opp.
Den danske forskeren vil bare sjekke hvordan det står til på fødeavdelingen. Der er det totalt kaos.
Tre kvinner er i livsfare etter fødselen. Heller ikke legen har møtt opp, selv om han er blitt tilkalt en time i forveien, og jordmødrene greier ikke oppgaven med de tre kvinnene. De virker forvirret og nær ved å gi opp.
Sørensen trekker på seg en hvit frakk og begynner å hjelpe den ene av kvinnene, som holder på å blø i hjel etter en ellers ukomplisert fødsel.
Fikk ikke oksygen
Med et enkelt grep om livmoren får Sørensen stanset blødningen. Men kvinnen har mistet mye blod, og siden ingen har møtt opp på laboratoriet, kan hun ikke få noen overføring.
Sørensen gjør det han kan for å holde den nybakte moren i live, men etter tre kvarter får hun hjertestans.
Han forsøker å gjenopplive henne, men sykehusets oksygenmaske er fullstendig ubrukelig. Derfor forsøker han seg med en oksygenmaske til spedbarn, men den er altfor liten. Han får hjelp til å gi hjertemassasje, og endelig kommer det en porsjon blod fra laboratoriet, men blodet er kaldt og klumpete og kan ikke brukes. På det tidspunktet innstilles gjenopplivningsforsøket.
Sørensen må overbringe nyheten om det tragiske dødsfallet til kvinnens mann og to døtre, som har pyntet seg i anledning det nyfødte barnet. Mannen bryter ut i voldsom gråt og synker sammen på bakken. Jentene løper skrikende rundt og river ned klær som er hengt opp til tørk.
– Det var ganske enkelt forferdelig, forteller Sørensen til Videnskab.dk.
Kort tid etter møter legen som skulle ha vært på vakt og får høre at kvinnen er død. Han slår ut med armene og svarer: «Well, this is Africa.»
Kvinnen kunne og skulle være reddet. Jordmødrene burde ha visst hvordan man, uten dyre hjelpemidler, kan gi førstehjelp til kvinner som har vanlige komplikasjoner etter en fødsel. For eksempel en livmor som ikke slutter å blø.
Etter flere lignende episoder ringer Bjarke Lund Sørensen til sin veileder og forteller at han vil endre fokus i forskningen sin.
Kvinner dør på sykehus
Sørensen, som i dag er under utdannelse til fødselslege og arbeider med Roskilde Sykehus, hadde reist til Tanzania for å undersøke hvorfor om lag 13 000 kvinner hvert år dør i forbindelse med graviditet eller fødsel der.
– Vi trodde det var fordi halvparten av kvinnene fødte hjemme, forteller Sørensen.
– Men det var på sykehusene de fleste kvinnene døde. Jeg opplevde at fem kvinner døde helt unødvendig, på grunn av feilbehandling eller underbehandling. Og etter afrikanske forhold er helsesystemet i Tanzania ganske velutstyrt.
Annonse
Både myndigheter og helsepersonale trodde så mange kvinner døde fordi de fødte hjemme.
– Man bruker mye energi på å fortelle at de dødsfallene er kvinnenes egen skyld, fordi de ikke reiser til sykehuset. Men der blir de feilbehandlet, sier den danske forskeren.
Tre av fire dødsfall skyldtes alvorlige feil
Sørensen endret doktorgradsprosjektet sitt til en undersøkelse av den medisinske beredskapen på fødeavdelingene. Han gikk gjennom 68 journaler der kvinner døde etter en fødsel.
– I tre av fire tilfeller var det blitt begått grove feil fra sykehusets side. Dødsfallene kunne være unngått, også med de midlene man hadde til rådighet, sier Sørensen.
Manglet kunnskap om førstehjelp
Legene og jordmødrene manglet kjennskap til helt grunnleggende førstehjelp.
– Det kunne dreie seg om helt enkle håndgrep fra personalets side. For eksempel kunnskap om hvordan man stanser en blødning fra livmoren, forteller Sørensen.
Han visste at man tidligere har redusert mødredødeligheten med mellom 70 til 80 prosent, bare ved å sikre beredskapen ved komplikasjoner.
– Jeg startet et førstehjelpskurs for de ansatte, forteller forskeren.
Halverte antallet blødninger
Sørensen kjente til et amerikansk kurs, Advanced Life Support in Obstetrics (ALSO), som hadde vist seg å være effektivt i USA. Kurset koster normalt 5000 kroner per deltaker, men Sørensen fikk bruke lisensen gratis i Tanzania.
Annonse
– Vi halverte antallet kvinner som blødde for mye etter fødselen, fra hver tredje til hver sjette kvinne. Ved andre vanlige fødselskomplikasjoner var det en mer tvilsom effekt, sier legen og forteller at helsepersonalet var veldig fornøyd med kurset. I stedet for å få kritikk, fikk de konkrete verktøy.
Mobilen underviser i førstehjelp
Sørensen har senere arbeidet med tilpasse kurset til forholdene på sykehusene i Tanzania. Kurset er nå blitt brukt på 30 helseinstitusjoner i landet.
Utfordringen er også å få kunnskapen ut til de helsesentrene som ligger på uframkommelige steder.
Derfor har forskeren satt i verk tre tiltak:
Helsepersonalet får nå undervising i førstehjelp for fødende like før sin avsluttende eksamen, slik at de kan ta kunnskapen med seg ut på sine nye arbeidsplass.
Kurset tilbys som e-læring via mobiltelefon.
Leger uten Grenser arbeider med de mest uframkommelige stedene. Organisasjonen underviser, i samarbeid med Sørensen, folk i grunnleggende førstehjelp for fødende.