Det er også planlagt et engelskspråklig samlebind for det internasjonale publikum. Forskningsarbeidet er på det nærmeste ferdig, opplyser Professor Per Oluf Hernæs ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som er prosjektansvarlig for det vitenskapelige arbeidet.

Boklanseringen er planlagt til månedskiftet oktober/november, og det vil i denne forbindelsen også bli arrangert et seminar. Tid og sted er ikke fastsatt.

Favner hele spekteret

Prosjektet skal i følge Hernæs favne over hele bistandsspekteret, som den direkte utviklingshjelpen fra den norske stat til stater i den tredje verden, det bilaterale tilskuddet gjennom bl.a. frivillige organisasjoner, og den multilaterale bistanden gjennom bl.a. FN og Verdensbanken.

- Verket vil vise norsk bistand som en del av et internasjonalt bistandssystem. Vi har også lagt stor vekt på det vi kan kalle et mottakerperspektiv på norsk bistand, sier Hernæs.

Globalt bistandsregime og mottakerperspektiv

Norsk bistand har i mange år vært gjenstand for omfattende debatt og kritikk. Kontroversielle tema vil selvsagt bli behandlet, i følge Hernæs, men han understreker at arbeidet på ingen måte vil kunne leses som en evalueringsrapport.

- Vi vil ikke sette oss til doms over norsk bistand. Det er ikke vår intensjon å måle og veie bistanden i forhold til “nytteverdi” og måloppnåelse. Dette ville i alle fall vært en håpløs oppgave, sier Professor Hernæs.

Eksperter på U-hjelp

Det faglige arbeidet startet allerede i 1998, og har blitt ledet av noen av våre fremste eksperter på utviklingshjelp og den tredje verden. Bokprosjektet for de tre norske bindene er ordnet kronologisk.

Professor Jarle Simensen leder arbeidet med det første bindet, som strekker seg fra det første norske bistandsprosjektet i 1952 frem til 1974. Dette bindet fokuserer særlig på opprettelsen av det internasjonale bistandssystemet som etterfulgte avkolonialiseringen.

Ny økonomisk verdensordning, fremveksten av internasjonale frivillige organisasjoner og utvidelsen av bistandsspekteret er sentrale tema som blir behandlet i bind to. Dr Arild Engelsen Ruud er ansvarlig for perioden fra midten av 1970-tallet fram til slutten av 80-tallet.

Siste bind dekker perioden fram til årtusenskiftet. En del viktige endringer i perioden - som framveksten av fredsbevarende militær innsats som del av forståelsen av utviklingshjelp og det økte fokus på mottakerlandenes ansvar - er førende perspektiv i det siste bindet. Cand Philol Frode Liland og Dr Kristin Kjerland leder dette arbeidet. En rekke involverte hovedfagsstudenter har mottatt stipender fra prosjekter, og bidrar med sine funn.

Den engelskspråklige versjonen - hvor Professor Helge Pharo er forfatter - blir i motsetning til de norske bindene tematisk organisert.

Generelt utenrikspolitisk perspektiv

I følge Professor Hernæs har forskerne forsøkt å plassere norsk bistandsarbeid inn i et generelt utenrikspolitisk perspektiv. Bistand blir sett på bakgrunn av endringer i utenrikspolitikk og -holdninger.

- Vi vil vise hvordan norske holdninger og forestillinger slår inn på bistandsarenaen, sier Hernæs.

At Norge ikke har operert i et bistandsvakuum, er en annen erkjennelse forskere har forsøkt å inkorporere i arbeidet. Norsk politikk på området blir oppfattet som en integrert del av et internasjonalt “bistandsregime”, ifølge Hernæs. Endringer i bistandspolitikk har ofte vært foranlediget av endringer i den verdenspolitiske situasjonen, og ikke bare av endrede preferanser i norsk debatt.

Å se hvordan bistand fungerer og blir oppfattet fra mottakerlandets synsvinkel, har kanskje vært undervurdert i tidligere forskning. Norsk utviklingshjelps historie søker å bøte på dette underskuddet. Prosjektet stiller seg spørsmålene: - Hvordan har representanter fra mottakersiden oppfattet, tolket og reagert på norsk bistand? Hvilken konkret samfunnsmessig, og kulturell kontekst har bistanden foregått i?

Landsomfattende tiltak

Utenriksdepartementet har i anledning 50-årsmarkeringen sendt ut et hasteanbud for planleggingen av en “serie landsomfattende tiltak”.

Departementet vil ha hjelp av informasjons- og kommunikasjonsbyråer å lage en profileringsplan for en rekke nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser. Dette ifølge Kåre Stormark, som er avdelingsdirektør ved Avdeling for presse og informasjon. Disse arrangementene - som vil gå fra sommeren av - skal invitere til kritisk debatt omkring bistandsspørsmål, sier Stormark.