Norsk bistand: Fra India til hele verden

Bistand i Norge fra slutten av 1940-tallet var sterkt påvirket av gjenreisingstanken etter krigen og av FNs menneskerettigstanke.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Datidens offisielle norske målsetting for mottakerlandene var “å styrke sin nasjonale økonomi ved utvikling av deres industrier og jordbruk; å fremme deres økonomiske og politiske uavhengighet i FN-paktens ånd og sikre oppnåelse av et høyere økonomisk og sosialt velferdsnivå for hele befolkningen”.

Det første moderne bistandsprosjektet i norsk regi startet med støtte til fiskeriutvikling i Kerala i India. Samarbeidet varte helt fram til 1972, og ble etter hvert utvidet til å gjelde flere næringer i relasjon til fiske, som båtbyggerier, havneutbygginger, og fiskefagskoler.

I takt med bedrede økonomiske forhold i Norge, i tillegg til et økt internasjonalt bevissthetsnivå på 1960-tallet, ble bistanden utvidet til nye land i Afrika og i Asia.

NORAD ble opprettet i 1968, og fungerte som et frittstående statlig direktorat som hadde som oppgave å “trekke opp planer for anvendelse av Norges samlede offentlige bistand til utviklingslandene og for samordning av denne bistanden”.

I dag deler NORAD ansvaret for norsk bistand med Utenriksdepartementet (UD). Sistnevnte står for forvaltningen av bistanden til internasjonale organisasjoner, samt for ren nødhjelp og humanitær bistand. NORAD selv planlegger den langsiktige billaterale hjelpen, i følge NORADS hjemmesider.

Powered by Labrador CMS