Det er blitt stadig vanligere å gi små pengebeløp i bistand til fattige i utviklingsland. Men det er en dårlig idé, mener økonomiprofessor.
Det er blitt stadig vanligere å gi små pengebeløp i bistand til fattige i utviklingsland. Men det er en dårlig idé, mener økonomiprofessor.

Ekspert advarer mot bistand som sosialhjelp

Det blir stadig mer populært med kontantoverføringer – mindre beløp til privatpersoner – i bistanden. Men det er en dårlig idé, mener økonomiprofessor.

a– Kontantoverføringer gjør som regel ingenting for å løse underliggende strukturer som bidrar til at folk ender opp med å leve i fattigdom, sier professor Heath L. Henderson ved Drake University i USA til Bistandsaktuelt.

Henderson er redaktør for tidsskriftet Journal of Human Development and Capabilities og skriver nå bok om kontantbistand. Denne hjelpen fungerer ofte ikke som tiltenkt, mener han.

Behandler bare symptomer

For selv om enkelte studier viser positive effekter på kort sikt, viser andre studier at slik bistand har liten effekt på viktige samfunnsstrukturer som helsehjelp og utdanning, påpeker Henderson.

Han sammenligner kontantbistand med bare å behandle symptomene på sykdom – ikke selve sykdommen. Dermed må de samme symptomene behandles gang på gang.

I norsk bistand brukes det stadig mer kontantoverføringer, og i 2021 var nærmere 20 prosent av all norsk nødhjelp kontant- eller kupongbasert.a

UD: Øk kontantoverføringene

I år har Utenriksdepartementet gitt Norad beskjed om å øke bruken av kontantoverføringer.

– Forskning har vist at kontantoverføringer har god effekt på flere av de sentrale målene vi har for langsiktig bistand, som fattigdomsreduksjon, bedre matsikkerhet, klimatilpasning, helse, bedre utdannelse eller mer likestilling, sier kunnskapsdirektør i Håvard Mokleiv Nygård i Norad til Bistandsaktuelt.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS