Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Muggsoppen tar sukkeret som stammer fra skogs- og industriavfall og gjør det om til fettstoffer.
Muggsoppen tar sukkeret som stammer fra skogs- og industriavfall og gjør det om til fettstoffer.

Slik vil forskere vil lage biodiesel og medisin av muggsopp og treflis

Et av stoffene som muggsoppen danner, kan rense vann og lege sår.

– Det spennende er at vi har én prosess med to produkter, sier Volha Shapaval.

Hun er forsker ved Fakultet for realfag og teknologi på NMBU. Der har hun og kollegene hennes forsket lenge på forskjellige måter å utnytte muggsopp på. Lenge nok til å få det til, men ikke lenge nok til å få det til å lønne seg.

Tre blir til olje

Muggsoppen er den samme som gjør brød, syltetøy eller frukt uspiselig, som skader huset ditt og som kan gjøre deg syk når sporene fra den sprer seg i luften inne.

Men når forskerne fôrer den med rester fra treforedlingsindustrien, gjør den nytte, ikke skade. Muggsoppen tar sukkeret som stammer fra skogs- og industriavfall – lignocellulose – og gjør det om til fettstoffer.

Disse fettstoffene kan for eksempel brukes til dyrefôr. Eller til mat, til biodiesel eller som råvare for kjemisk industri.

Det som før ikke var regnet som annet enn avfall, blir en verdifull ressurs.

Dyrere enn planteolje

Problemet er at det er dyrere å gjøre tre om til fett enn det er å lage soyaolje, rapsolje, olivenolje eller andre planteoljer fra landbruket.

Derfor arbeider Shapaval med å foredle også det som er igjen etter at fettet er trukket ut.

– Egentlig er det avfall, forklarer Volha Shapaval. På forskerspråk heter det restbiomasse.

– Denne biomassen er rik på kitosan, sier hun.

Kitson er et verdifullt stoff som kan brukes til alt fra å rense vann til å få sår til å gro. Det brukes blant annet i kosmetikk og kosttilskudd.

Restbiomassen kan også brukes til å få planter til å vokse bedre. Shapaval omtaler det ikke som gjødsel – dette er stoffer som virker bedre enn vanlig gjødsel.

– Men den kan brukes for eksempel til jordforbedring, sier hun.

Reker fra Kina

Mens Borregaard i Norge stiller med lignocellulose, er det tyske partnere som arbeider videre med kitosan. Den lille oppstartbedriften Bex Biotec bruker kitosan til jordforbedring og plantevekstforbedring.

– Det er ikke mange som produserer kitosan fra muggsopp. Kitosan lages først og fremst i Kina – det er ikke så mye som blir produsert i Europa – og nesten alt som lages, kommer fra rekeskall. Det er en ganske dyr prosess, det er en kjemisk prosess, og egenskapene er kanskje ikke like gode som hos kitosan som kommer fra muggsopp, sier Volha Shapaval.

Vegetar-kitosan

Ingen andre levende organismer har nemlig like høyt innhold av kitosan som den muggsoppen NMBU-forskerne bruker. Dessuten er det mange som vil ha kitosan som ikke er laget av dyr.

I bærekraftsmålene til FN er slike prosesser omtalt som ansvarlig og bærekraftig produksjon, eller såkalt bærekraftig innovasjon.

– Vi vil utvikle en helt ny verdikjede for lignocellulose, der vi får ut to produkter av én enkelt prosess. Hvis vi kan produsere kitosan og olje samtidig, så tror vi at utvinningen av fettstoffer fra lignocellulose kommer til å lønne seg, mener Volha Shapaval og kollegene hennes.

Referanse:

Simona Dzurendova, Volha Shapaval mfl.: Mucoromycota fungi as powerful cell factories for modern biorefinery. Applied Microbiology and Biotechnology, 2021. (Sammendrag) Doi: 10.1007/s00253-021-11720-1

Om forskningsprosjektet LIGNOLIPP

LIGNOLIPP: Fra sukker i lignocellulose til høyverdige lipider og biopolymerer i én enkelt gjæringsprosess.

Prosjekt støttet av Bionær som er Forskningsrådets bionæringsprogram.

Partnere er NMBU, Westfälische Wilhelms-Universität Münster, Norce, Bex Biotec, Biosentrum og Borregaard.

Powered by Labrador CMS