Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Volha Shapaval har funnet frem til de beste muggsoppene for å gjøre om industrirester til verdifulle produkter.
Volha Shapaval har funnet frem til de beste muggsoppene for å gjøre om industrirester til verdifulle produkter.

Bruker muggsopp til å lage sunn mat av tre og fett

Fett, tre og bryggerirester skal gi mennesker sunn mat. Nøkkelen er noe så hverdagslig som muggsopp.

Egentlig vil du ikke ha den. Den gjør brød, syltetøy, frukt og ost uspiselig. Den skader huset ditt, sprer seg til inneluften og gjør deg syk.

Men muggsopp er ikke bare ekkel og skadelig. Den er også verktøyet som kan gi oss nok mat og viktige kjemikalier.

Da snakker vi ikke om blåmuggost og penicillin – to av produktene der muggsoppen har gjort nytte for seg i mange år. Volha Shapaval er i ferd med å bruke muggsoppen som verktøy.

Hun gjør om såkalt lignocellulose og animalsk fett, som vi sliter med å bruke til noe fornuftig, til viktige stoffer og til næringsrikt fôr for både fisk og kjæledyr.

Fra ubrukelig søppel til restråstoff

– I fjor begynte vi med tre nye prosjekter med muggsopp som verktøy, forteller Shapaval. Hun er førsteamanuensis ved fakultetet for realfag og teknologi på NMBU.

Samtidig er hun en del av det europeiske forskningssamarbeidet Eurofung som samler soppforskere fra hele verden.

Hun begynner med rester fra slakterier, bryggerier og treforedling. Dette er stoffer som i gamle dager ble omtalt som avfall eller søppel. Nå heter det restråstoff eller biprodukter.

Alle som sitter igjen med slikt, prøver å finne måter å bruke det på – både for å spare miljøet og for å skaffe seg nye inntekter.

I prosjektene til Shapaval bruker de produkter av lignocellulose fra Borregaard – det som er igjen etter at tømmeret er blitt til alt fra papir og tekstiler til vaniljesmak og bioetanol.

De bruker også restfett fra Norilia – datterselskapet som tar seg av restråstoffene fra kjøtt- og eggkonsernet Nortura. Litt restråstoff kommer også fra ølbryggingen til Ringnes.

Muggsoppen <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mucor circinelloides.</span>
Muggsoppen Mucor circinelloides.

Høy kvalitet

– Slik restråstoff har lav verdi. Vi omformer det til muggsopp-biomasse som kan inneholde blant annet proteiner og fettstoffer. Biomassen kan brukes direkte i fôr eller mat – for eksempel i fiskefôr. Den kan også brukes som ingrediens i kjæledyrmat, forteller hun.

– Vi har for eksempel store mengder animalsk fett i Norge på grunn av at alle vil ha magert kjøtt med mest mulig redusert fettinnhold. Animalsk fett er mettet fett. Det fettet vi produserer med muggsopp, er veldig likt planteolje og har mye høyere kvalitet enn det mettede, animalske fettet, ifølge Volha Shapaval.

Skal bli industri

Det hun arbeider med i laboratoriet på Ås, er fermentering – også kjent som gjæring. Hun undersøker svært mange forskjellige typer muggsopp for å finne de beste; de som helt trygt kan produsere mye og god olje og også andre høyverdig komponenter.

– Nå har vi flere gode muggsopper som vi har valgt ut gjennom store screeninger. Noen av dem kan produsere opptil 75 prosent olje av biomassen. Målet er at vi skal utvikle gjæringsprosessen og gjøre den klar for oppskalering, sier hun.

NMBU og Norce i Stavanger skal samarbeide om å prøve ut prosessen i større format. I neste omgang er Norilia interessert i å industrialisere den for å skape mer verdi av fettet sitt.

– Vi vil hjelpe industrien med å etablere nye bioprosesser og konvertere restråstoff med lav verdi til biomasse med høy verdi, fastslår Volha Shapaval.

Muggsoppen Mucor circinelloides.
Muggsoppen Mucor circinelloides.

Gir verden mat

Muggsopp kan være løsningen på å gi ti milliarder mennesker nok mat og klær uten å ødelegge miljøet. Det mener Eurofung-konsortiet, som arbeider med å bruke muggsopp til å lage alt fra mat og tekstiler til viktige kjemiske stoffer og mer miljøvennlige byggematerialer.

Konsortiet er en sammenslutning som består av 38 akademiske grupper fra 13 land og ni bioteknologi- og farmasiselskaper.

– Det finnes rundt seks millioner forskjellige typer sopp rundt i verden, og alle har sine spesifikke egenskaper, sier professor Vera Meyer ved Berlins tekniske universitet og leder av Eurofung.

– Noen av soppene gir oss muligheten til å utvikle en ny, innovativ, sirkulær, bærekraftig og helt biobasert økonomi.

Philipp Benz ved det tekniske universitetet i München påpeker at muggsopp allerede er viktig for å produsere enzymer som brukes til å produsere alt fra mat og medisiner til vaskemidler, papir og drivstoff.

Sammen har Meyer og Benz skrevet en ny gjennomgang av alle mulighetene som de ser for seg innenfor bioteknologi basert på muggsopp.

Referanse:

Vera Meyer mfl.: Growing a circular economy with fungal biotechnology: a white paper. Fungal Biology and Biotechnology, 2020. Doi.org/10.1186/s40694-020-00095-z

Tre prosjekter

De tre prosjektene som NMBU begynte med i fjor med muggsopp som verktøy er:

  • Lignolipp: Fra lignocellulose-sukker til høyverdige fettstoffer og biopolymerer i én enkelt fermenteringsprosess.
  • Oil4Feed: Olje fra oleaginøs mikrobiell biomasse hentet fra norske ressurser som et bærekraftig alternativ til å erstatte fiske-/planteoljer i fiskefôr.
  • Byprovalue: Multifunksjonell høyverdig soppbiomasse av biprodukter fra den norske landbruksverdikjeden.
Powered by Labrador CMS