Det å ikke kunne se bunnen under en dukkert i norske innsjøer og skogsvann er ikke uvanlig.

Vann som er farget brunt av organisk materiale som planterester og jord, kan være et problem for badeturister.

Men fremfor alt utgjør det et problem for økosystemet og drikkevannet.

Vannet blir brunt blant annet på grunn av varmere vær og mer nedbør, ifølge denne saken på forskning.no. Det stadig varmere og våtere klimaet fører nemlig til at større mengder organisk materiale transporteres til vannet.

Det at vannet blir brunere, fører til endringer i økosystemet og gjør drikkevannet vårt dårligere, ifølge forskere ved Lunds universitet i Sverige.

Derfor vil de prøve å reversere utviklingen, altså gjøre vannet klart igjen.

Granskog er verre enn løvskog

– Ekstremvær som styrtregn og stormer har blitt stadig vanligere og kraftig regn flytter mer materiale fra skogen og ned i innsjøvannet. Jo våtere året er, jo brunere er vannet, sier Emma Kritzberg, professor i akvatisk økologi ved Lunds universitet i en pressemelding.

Den raske avrenningen til skogsvann, innsjøer og elver påvirkes også av skogbruket i områdene rundt innsjøer og elver.

Når det hogges trær, frigjøres også organisk materiale. En stor del av områdene rundt vann er grøftet og beplantet med barskog.

– Jord under granskog frigjør mer organisk karbon enn løvskog, så jo mer gran i nærheten av innsjøen, jo brunere vann får vi. Det organiske materialet hoper seg opp over tid, og jo eldre skogen er, jo større mengde organisk materiale kan lekke ut i vannet, sier Kritszberg.

Hva kan hjelpe?

Nå tester forskerne hvilke metoder som kan bidra til å redusere bruningen av vannet.

Én løsning kan være å plante flere løvtrær i nærheten av innsjøer.

I edelløvskog for eksempel, brytes det organiske materialet mye raskere ned inn i barskog, og i motsetning til granskog, ledder det ikke i like stor grad ut i vannet.

En annen løsning er at vannverk på sikt bruker mindre kjemikalier i renseprosessen, slik at alger ikke sprer seg i samme grad som nå.

Fjerne alger

Forskerne mener at å redusere alger i badevannet, kan bidra til at det blir mindre brunt.

Alger er egentlig en naturlig og essensiell del av innsjøers økosystem, men noen ganger blir veksten så stor at de forårsaker problemer.

Gonyostomum semen for eksempel, er en alge som er vanlig i skogstjern i Sør-Norge. På svensk kalles den gubbslem, altså gammelmannslim på norsk.

Det viser seg at norske innsjøer får stadig store oppblomstringer av gonyostomum-algene. De kan være en plage for både mennesker og dyr.

– Dette er en alge med slimete egenskaper og et ikke så fint navn. Å ta en dukkert i brunt tjernvann med gammelmannsslim på overflaten er kanskje ikke noe de fleste lengter etter, ifølge de svenske forskerne.

De mener dette er en alge som det godt kunne være mindre av i skogsvannene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norske innsjøer i endring – mot mørkere tider?