Innsjøene i Norge ligger som en naturlig del av landskapet – tilsynelatende uforanderlige. År ut og år inn.

Men skinnet bedrar.

Vannet er nemlig alltid i bevegelse, og under overflaten skjer det utallige prosesser som er koblet til omgivelsene rundt innsjøen.

Er dette i ferd med å endres?

Mørkere vann

– Mange norske innsjøer har fått en mørkere farge, sier professor Gunnhild Riise fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun forsker på ferskvann i Norge og har undersøkt flere innsjøer i et skogsområdet øst for Oslo, Østmarka, gjennom mange år.

Vannets farge bestemmes blant annet ved en standardisert fargeskala, den såkalte Pt-skalaen, som går fra klart til mørkt brunt vann. Gjennomgående øker fargen for innsjøene i den undersøkte perioden.

For enkelte innsjøer, slik som Solbergvann, har det skjedd en tredobling i farge siden 1980-tallet.

Mindre luftforurensning

Noe av fargeendringen skyldes mindre luftforurensning.

Det virker kanskje rart? Det naturlige er nok å tenke at mindre luftforurensning gir klarere vann. Vel, ikke nødvendigvis.

– I dette tilfellet er det snakk om mindre sur nedbør, sier Riise.

Sur nedbør har vært et alvorlig miljøproblem i mange tiår, og vært høyt på miljømyndighetenes agenda siden 1970-tallet.

– I utgangspunktet er reduksjonen i sur nedbør positivt for naturen, understreker hun.

Men denne reduksjonen har også ringvirkninger som påvirker innsjøens farge. Sur nedbør bidrar til å holde naturlig organisk materiale tilbake i jorda. Mindre sur nedbør bidrar til mindre surt jordsmonn. Noe som gjør organisk materiale i jorda mer vannløselig, og innsjøen brunere når det organiske materialet kommer ut i vannet.

– Som er en mer naturlig tilstand, tross alt, sier Riise.

– Det virker fremmed for oss, for vi forestiller oss ofte at vann som ikke er påvirket av forurensninger, skal være klart uten farge.

Krystallklart eller farget vann med liten sikt?

Et av Riises store interessefelt er sammenhengen mellom innsjøenes farge og prosesser i innsjøen.

– Vannets farge forteller deg mye om hva som skjer i innsjøen, sier Riise.

I innsjøer med mye naturlig organisk materiale (humus) absorberes mye lys med korte bølgelengder, og lite med lange bølgelengder, slik at fargen oppfattes som gulbrun eller brunaktig. Det er store variasjoner i mengden av organisk materiale i innsjøene. I krystallklare fjellvann er det mulig å se metervis ned i vannet, på grunn av små tilførsler av humus.

I motsatt ende finner vi eksempelvis mørke skogsvann, som ofte er brunlige i fargen, og har svært dårlig sikt.

– Det er en sammenheng her. Jo mørkere farge, desto mer humus.

Ferdselsåre for forurensning

– Det er en viktig kobling mellom organisk materiale og transport av forurensninger lagret i jorda, slik som kvikksølv, sier Riise.

Selv om avsetning av kvikksølv fra lufta avtar, kan økt avrenning av organisk materiale bidra til økte kvikksølvnivåer i innsjøene, ved at organisk materiale er en transportør for kvikksølv.

– Kvikksølv er et veldig giftig tungmetall og et alvorlig miljøproblem, som kan gi alvorlige skader på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet.

Kvikksølv akkumuleres i næringskjeden, og jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere konsentrasjoner av kvikksølv. Mattilsynet har innført kostholdsråd på grunn av høye nivåer av kvikksølv i flere ferskvannsfisk.

– Selv om avsetningen av kvikksølv fra lufta er langt mindre nå enn tidligere, på grunn av redusert luftforurensning, tar det lang tid før problemet er løst. Videre er kunnskapen om forholdene som omdanner kvikksølv til en form som tas opp i næringskjeden, mangelfull.

Endrede leveforhold

Fargeendringene påvirker livet i vann på mange måter. Innsjøer er hjem for et yrende liv av bakterier, alger og insekter som igjen gir liv til fisk, fugl og pattedyr. Grunnlaget for nydannelsen av organisk materiale er fotosyntesen, og den krever sollys. Dersom vannet blir mørkere, vil sollyset stoppes i det øverste vannsjiktet, og dette påvirker algesammensetningen i innsjøen.

– Store mengder organisk materiale som legger seg på bunnen av innsjøen, forbruker oksygen ved nedbrytning.

I innsjøer med mye humus slik som Solbergvann, kan det være mer eller mindre oksygenfrie forhold gjennom hele året. Noe som påvirker livet i vannet.

Historiske arkiv over tidligere fargenivåer

Vannprøver gir oss kun status for dagens forurensningssituasjon.

Vi har imidlertid også mulighet til å grave oss lenger tilbake i tid. Kronologisk avsatte sedimenter på bunnen av innsjøen utgjør historiske arkiv. Ved å ta ut sedimentkjerner i dypere deler av innsjøen som sjiktes, dateres og analyseres, får forskerne innblikk i innsjøens tidligere liv.

På samme måte som årringer kan fortelle oss om treets alder og gode og dårlige år, så forteller altså sedimentene oss hvordan innsjøen har endret seg over tid.

– Sedimentene kan gi oss uvurderlig informasjon om fargeutvikling i innsjøen under fortidens klima og miljø sier Riise.

– De kan også gi oss en pekepinn om hva framtiden vil bringe.

Klimaeffekter

Nedbørsmengden er forventet å øke ved våre breddegrader, og dette påvirker forholdene i innsjøene.

– Mer og kraftigere nedbør bidrar til økt avrenning og transport av organisk materiale fra jorda og ut i nærliggende innsjøer, sier Riise.

Langtidsundersøkelser fra Østmarka viser at fargen i innsjøene øker i perioder med mye nedbør. Fargeøkningen var spesielt stor for flomåret 2000. Etter dette årstallet har fargen i innsjøene stort sett vært høyere enn i perioden forut for år 2000.

– Det synes nesten som om dette året representerer en slags terskel for redusert farge på grunn av sur nedbør, sier forskeren.

– Økt avrenning og tilførsel av organisk materiale, kan også øke transport av akkumulerte forurensninger som kvikksølv ut i innsjøene.

Videre vil økte temperaturer påvirke nedbrytningen av organisk materiale. Hvordan økte temperaturer eventuelt kan påvirke opptaket av kvikksølv er noe som flere forskere er opptatt av.

Et sammensatt samspill

Tidligere har forskerne debattert om fargeøkningen i innsjøene skyldes klimaendringer eller endringer i sur nedbør. Svaret er nok at det skyldes begge deler.

Andre forhold kan imidlertid også spille inn, slik som tilvekst av skog.

– Det viktigste budskapet er imidlertid at dette er et sammensatt samspill, hvor endring i en faktor kan påvirke en rekke andre som vi i utgangspunktet ikke hadde forutsett, sier Riise.

Hoppe i vannet?

Endringene i innsjøenes farge har konsekvenser både for dyre- og planteliv, og for oss mennesker.

– Vi bruker i hovedsak overflatevann i vannforsyningen i Norge, og økt farge medfører derfor økte kostnader til vannbehandling.

Rekreasjonsaktiviteter som bading og fiske er også påvirket av vannets klarhet og farge.

– Mange vil nok foretrekke å ta en dukkert i en klar innsjø med god sikt, sier Riise.

Hun understreker at et bad i et brunt humusvann i seg selv ikke er farlig, og at humus er en viktig bestanddel av naturmiljøet.

Referanser:

Riise m.fl: Acid rain - a strong external driver that has suppressed water colour variability between lakes. Boreal environment research, vol. 23: 69-81. 2018.

Isidorova m.fl: The effect of lake browning and respiration mode on the burial and fate of carbon and mercury in the sediment of two boreal lakes. Journal of Geophysical Research: Biogeosciences. 2015. Sammendrag.