Grevling heter altså dachs på tysk og barsukas på litauisk.

Og skal du bestille hummer i Italia, kan det være greit å vite at elefante di mare er riktig navn. Og hvis du klarer å uttale angmagssagssuaq får du sild på Grønland.

Nå er en ny nettportal lansert, som samler både vanlige og vitenskapelige navn på alle arter i Europa. Målet er å gjøre forvaltning og forskning enklere på tvers av landegrensene, men det kan også være nyttig for folk flest.

EU‐nomen-databasen inneholder 140 000 vanlige navn (populærnavn) på europeiske arter på 89 språk. I Norge er det Artsdatabanken som bidrar med norske navn på bokmål og nynorsk.

Latinsk forvirring

Den svenske botanikeren Carl von Linné innførte systemet med todelte artsnavn rundt 1750, og det er fortsatt i bruk i dag. Men antall arter har vokst betraktelig siden Linnés tid, og det har oppstått latinsk navneforvirring på tvers av landegrensene.

Den  nye databasen er en del av EU-prosjektet PESI, som har som formål å standardisere artsnavn og gjøre dem tilgjengelig for alle. Målet er også å styrke det europeiske samarbeidet og utnytte ressursene bedre gjennom å samle informasjonen på et sted.

Å få bedre oversikt over og felles navn på artene, gjør det også enklere å bevare dem.

PESI er nå avsluttet, men det er fortsatt behov for et samarbeid om navn i tiden fremover, og et nytt initiativ i fortsettelsen av PESI er derfor under etablering, skriver Artsdatabanken i en pressemelding. Det nye initiativet vil jobbe bredere og ha lengre tidshorisont.

For Norges del vil samarbeidet sikre tilgang til europeiske taksonomiske ressurser, og gi norsk deltakelse i initiativer for biologisk mangfold.

Her kan du søke i databasen EU-nomen.