[gallery:1]
“Down Under” får en ny betydning når vi ser på oppdagelsene til de australske forskerne.
En stor mengde virvelløse dyr ble oppdaget i grunnvann, huler og små hulrom under bakken.
Forskerne fant blant annet nye arter av insekter, krepsdyr, edderkopper, ormer og fisk.
Dette er etterkommerne etter dyr som spankulerte fritt omkring på overflaten den gang Australia var et våtere land.
Når klimaet endret seg, rømte de ned i bakken.
Uvanlige
- Nesten alle er blinde og mangler øyne helt, og de mangler pigment, så de er lyse eller hvite i fargen, sier professor Andy Austin til nettavisa LiveScience.
Austin er evolusjonsbiolog ved University of Adelaide i Australia.
I en e-post til forskning.no sier Austin at alle dyrene er veldig uvanlige.
- Det som fascinerer meg mest er at de lever hele livet i komplett mørke, og dermed oppfatter verden rundt seg gjennom kjemiske signaler og vibrasjoner, sier han.
Tror det finnes mange flere
Det er en gruppe på 18 forskere som har jobbet i fire år med å kartlegge undergrunnsvann, huler og små hulrom under bakken i tørre områder i Australias villmark.
Så langt har forskerne bare kartlagt 10 prosent av områdene som sannsynligvis har denne typen dyreliv.
- Du trenger ikke reise til havets dyp for å oppdage nye arter virvelløse dyr – du kan bare kikke i din egen bakgård, sier Austin i en pressemelding fra University of Adelaide.
- Vi har oppdaget en helt ny del av Australias biologiske mangfold. Det er en stor oppdagelse, og bare rundt én femtedel av antallet nye arter vi tror eksisterer under bakken i den australske villmarka, sier han.
Så langt har ikke forskerne rukket å navngi mer enn halvparten av disse nyoppdagede artene.
Rømte under bakken
Dyrene som er funnet i undergrunnsvann kalles stygofauna, mens dyrene i huler og hulrom kalles troglofauna.
I undergrunnsvannet fant forskerne mange små krepsdyr, en hel del biller, i tillegg til andre skapninger.
I huler og hulrom fant de mest edderkoppdyr, i tillegg til insekter og andre vesener.
Teorien er at dette er etterkommere etter dyr som rømte under bakken for lenge siden, da klimaet endret seg i Australia.
Våtere for 15 millioner år siden
- Det vi ser, er resultatet av fortidens klimaendringer. Sentral- og Sør-Australia var et mye våtere sted for 15 millioner år siden, og da var det en blomstrende variasjon av virvelløse dyr som levde på overflaten, sier Austin.
- Men kontinentet ble tørrere, en prosess som varte inntil for 1-2 millioner år siden, noe som resulterte i vårt nåværende tørre miljø.
- Arter flyktet inn i isolerte, gunstigere leveområder, som i undergrunnsvann og mikro-hulrom, hvor de overlevde og utviklet seg isolert fra hverandre, sier professoren.
Forskerne planlegger nå å undersøke større geografiske områder.
I tillegg vil de gjøre genetiske undersøkelser av dyrene for å finne ut når de utviklet seg bort fra sine slektninger, og hvordan dette passer sammen med klimaendringer og andre geologiske hendelser.
Bevaring
- Oppdagelsen av dette nye biologiske mangfoldet er spennende fra et vitenskapelig ståsted, men det utgjør også flere utfordringer for bevaring, fordi mange av artene finnes i områder som er påvirket av gruvedrift og gårdsdrift, sier Austin.
- Når det er sagt, er det miljøovervåkning av og ved hjelp av gruveselskaper som har bidratt til disse oppdagelsene, sier han.
Funnene ble presentert på en konferanse om evolusjon og diversitet i byen Darwin i Australia, i anledning Charles Darwins 200-årsjubileum.
Arbeidet ble finansiert av Australian Research Counsils Environmental Futures Network.
Lenker:
University of Adelaide: Researchers go underground to reveal 850 new species
LiveScience: 850 Mostly Blind, Pale Creatures Discovered Underground