Den norske rødlista arter 3 396 arter lang. På lista finner vi 84 fuglearter, 42 pattedyr 530 sommerfugler og 407 karplanter.

Rødlista forteller hvor truet forskjellige dyre- og plantearter er i Norge, men dagens utgave er langt fra komplett. Blant annet inneholder den ingen fisk.

- Det er en klar forventning fra oppdragsgiverne våre at vi foretar en nøye gjennomgang av rødlista, sier direktør Ivar Myklebust ved Artsdatabanken.

- Det er foreslått att gruppene skal levere sine lister til oss, slik at en første revisjon kan være ferdig innen 2006 og en andre innen 2010.

- Arbeidsgruppene er allerede i ferd med å bli etablert og det er utnevnt ledere for flere av gruppene, kan Myklebust fortelle. - Det vil også bli utnevnt en eller flere arbeidsgruppe for truede og sårbare naturtyper.

Hva er en norsk art?

Et av spørsmålene revisorene må besvare, er et mange kanskje ikke en gang tenker på: Hva er en norsk art? Er det nok at den kan finnes her i landet? Eller må den gjøre noe mer? Svaret er ikke alltid like oppplagt.

Dersom en for eksempel setter som krav at en fiskeart skal formere seg i norske farvann, faller en fisk som ålen utenfor. Derfor blir det nok også lagt inn et kriterium om arten gjennomfører en vesentlig del av sin livssyklus i våre farvann.

Frivillig arbeid

De tidligere rødlistene var utarbeidet av de frivillige organisasjonene slik som Norsk Zoologisk forening og Botanisk forening, på vegne av Direktoratet for naturforvaltning. Hvordan ser du rollene til disse organisasjonene i revisjonsarbeidet?

-Komiteene vil bestå av forskere, men vi vil i tillegg ha en dialog med de frivillige organisasjonene og det skal gjennomføres en høring av forslagene fra ekspertkomitéene, lover Myklebust.

Arbeidet med å revidere rødlista vil bli startet opp fortløpende og er fordelt på følgende seks fagområder:

• karplanter, moser og terrestriske naturtyper
• sopp og lav
• terrestriske invertebrater
• pattedyr og fugl
• limniske naturtyper og artsgrupper
• marine naturtyper og artsgrupper.

Totalt vil det innen disse fagområdene bli etablert cirka 20 ekspertkomitéer som skal gjøre jobben.

Innsekter størst

Det er kjent cirka 24 000 innsektarter i Norge og det antas at det finnes ytterligere 8 000. Men det er veldig få eksperter på insekter. Insektseksperter er vel dermed blant de mest utryddningstrua “naturtypene” i Norge?

Myklebust bekrefter at det er en stor mangel på taksonomer i Norge, og da også innen flere artsgrupper enn insektene. Han er bekymret for rekruttering og sier at Artsdatabanken ser det som en viktig oppgave å påvirke til at den taksonomisk kompetansen styrkes.

Tesaurus

-I Norge finnes det en masse informasjon om biomangfoldet i ulike fagmiljøer, men det finnes ikke et nasjonalt system som gjør det mulig for ulike brukere å søke seg frem til informasjonen på en enhetlig og effektiv måte.

- Vi må derfor lage en tesaurus, et overordnet artsregister for hele Norge. Dette blir et viktig grunnlag for å formidle innformasjonen om artene. Vi vil ta ansvaret for en slik overordna nasjonal løsning og dette skal også være tilgjengelig internasjonalt, forteller han.

I Sverige holder den svenske artsdatabanken på å utgi landets største bokverk, som skal omfatte 125 praktbind i det som heter “Nationalnyckelen til Sveriges flora og fauna”.

På 20 år skal de beskrive og katalogisere alle Sveriges 50 000 flercellede arter. 30 000 av artene skal fremstilles populærvitenskapelig i bokverket. Dette vil svenskene årlig bruke mellom 30 og 40 millioner kroner over en periode på 20 år. Ser dere en lignende løsning for Norge?

-Vi har faktisk allerede diskutert ett konkret samarbeid med svenskene og vi vil drøfte dette nærmere med de norske fagmiljøene. En bør merke seg at den svenske artsdatabanken fikk denne oppgaven direkte fra Riksdagen, avslutter Myklebust.

Du finner mer informasjon om arbeidet med norsk rødliste og tesaurus på nettsidene til Artsdatabanken.