I 1999 vedtok Stortinget at Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell skulle legges ned og restaureres. I praksis betyr det å fjerne flest mulig spor etter anleggsområdet og sørge for at gress og andre naturlige vekster igjen vil spire og gro. Lokale frø ble håndplukket, og det tok seks år å produsere nok frø. 

Målet var å gjøre naturområdet mest mulig likt slik det var opprinnelig, før skytefeltet ble etablert. Til sammen 1300 dekar med veier og anlegg skulle fjernes, og tilbakeføres til naturen.

- Området skal passe inn i naturvernområdene som ligger rundt, så det må være ganske høy standard på tilbakeføringen. Vi bestemte oss derfor for å samle inn og dyrke opp egne lokale frø av sauesvingel - en art som tilhører gressfamilien, sier Line Stabell Selvaag leder for naturforvaltningsgruppen i Forsvarsbygg futura.

Årsaken til man valgte å hente frø lokalt var for å unngå innførsel av fremmede plantemateriale på Dovrefjell.

Helgeturer med frøplukking

Det var en tidkrevende og møysommelig prosess å sanke og oppformere frøene, og Helge Oskarsen fra såvarefirmaet Agrokonsult AS brukte flere helger sammen med kona for å plukke frø på Dovrefjell. 

- En av de største utfordringene i slike prosjekter er å sanke nok frømateriale til oppstarten av oppformeringa, sier Oskarsen.

Stedet for frøsanking ble valgt ut fra kart som viste hvor det var blitt sådd tidligere. Sauesvingel har vært sådd i Hjerkinn-området, og det var ukjent hvor disse frøene opprinnelig kom fra.  Derfor var det nødvendig å unngå å samle inn frø fra de områdene som tidligere hadde vært sådd. Det ble sanket frø flere steder, men mesteparten av innsankingen ble gjennomført langs den gamle kongevegen mellom Hjerkinn og Kongsvoll fjellstuer.

- Det var nok mange fjellvandrere som spekulerte på hva som ble sanket inn der, med saks som hjelpemiddel, sier Oskarsen.

Hvordan tre kilo frø ble til 4,5 tonn

Innsamlingen på Dovre gav tre kilo frø. Tidlig året etter ble frøene sådd på brett i veksthus. Disse brettene er av metall eller plast, og kalles vekstbrett. 

Når frø såes på brett, vil så godt som alle frø spire og danne planter. Dermed trengs det ikke så store mengder frø. Da plantene nådde god størrelse i juni måned, ble de plantet ut på et jorde med omtrent 60 cm mellom radene, og ca. 20 til 30 cm mellom hver plante. Så stor avstand mellom radene gjør at ugras kan bekjempes med en type jordfreser, eller manuelt med en liten hakke, siden åkeren er relativt liten.

- I årene som fulgte kunne planteradene enkelt holdes ugrasreint, slik at frøavlinga som ble tresket var uten innblanding av fremmede arter. Seinere år ble frø sådd ut i frøavlsfelt på ordinært vis, sier Oskarsen.

Vanligvis benyttes såmaskin og det er bare rundt 12 cm mellom radene. Også området som sås er større. Forholdene på jordet er sjelden så perfekte som på et veksthusbrett. Dermed behøves større frømengde ved ordinær såing. Siden utgangsmaterialet var lite, ble denne metoden først benyttet etter et par år, når frøprodusenten hadde produsert tilstrekkelig mengde frø.   

Prosjektet varte fra 2002 til 2008, og resulterte i om lag 4,5 tonn frø. Dette var om lag tre ganger så mye som etterspurt.

Resultatet skyldtes at det ved prosjektstart var svært lite erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge, og avlingene var forventet å bli langt mindre. Forsvaret har så langt brukt tre tonn, og har nå et restlager på 1,5 tonn.

Store arealer tilbakeføres uten tilsåing

Seniorforsker Dagmar Hagen ved NINA jobber med restaureringsøkologi og samarbeider med Forsvarsbygg om å følge opp den delen av prosjektet som handler om å føre området tilbake til slik det var før skyteområdet ble etablert, det forskerne kaller revegetering.

Hun har også deltatt i et nylig avsluttet forskningsprosjekt, der målet har vært å finne ut hva slags lokale frø som egner seg til revegetering av ulike områder. I tillegg har hun vurdert i hvilke tilfeller det er nødvendig å så og heller la naturen gå sin gang. 

En av konklusjonene er at såkalt naturlig revegetering anbefales som den vanligste metoden i restaureringsprosjekter. Det innebærer å ta vare på tilgjengelige jordmasser og vegetasjonstorv fra grøfter og vegkanter og flytte dette til de områdene som skal restaureres. På den måten legges det grunnlag for gjenvekst av opprinnelige vegetasjonstyper og arter.  

Erfaringene fra forskningsprosjektet har vært viktige i arbeidet med rehabiliteringen på Hjerkinn.

- Det er en ønskesituasjon å ha tilgang på lokale frø, men hoveddelen av prosjektet har handlet om å tilrettelegge for naturlig revegetering der det er mulig. Overvåkning i felt og erfaringer fra prosjektet har hjulpet oss å vurdere når det var nødvendig å så.

Totalt er det sådd mellom 100 og 150 mål i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn. Omtrent ti ganger så stort areal er tilbakeført med naturlig revegetering.

- Arealene som ble sådd var store flater og voller med veldig skrint jordsmonn, hvor det var lang vei til naturlige frøkilder, sier Hagen.

- Alle anlegg for Forsvaret i Hjerkinn skytefelt, inkludert sprengningsplasser og skyteanlegg, er nå ferdig revegetert, eller tilrettelagt for naturlig revegetering. Det som nå gjenstår er vegnett, inntil om lag 70 km, sier Odd-Erik Martinsen, prosjektsjef for Plan og miljø i Forsvarsbygg utvikling sør.

Visste ikke hvor mange frø det ville bli

Helge Oskarsen forteller at en av utfordringene med formering av frø med lokalt opphav er at det bør lages spesifikke avtaler, med økonomiske garantier for leveransen.    

- Vi kan ikke produsere med mindre vi er sikre på avsetningen. Derfor ligger vi ikke inne med et lager av frø. Produksjon av slike frø har vanligvis en tidsramme på omtrent fem år.  Derfor må vi få inn bestillingen tidlig i forhold til det planlagte tidspunktet for utsåing. 

I avtalen mellom Agrokonsult og Forsvarsbygg var det spesifisert at de skulle kjøpe alt frøet fra denne spesifikke produksjonen. Oskarsen understreker at det var en viktig sikkerhet.

- Det fantes ikke mye erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge på oppstartstidspunktet, derfor var vi spent både på hvordan vår framgangsmåte ville lykkes, og hvilket avlingsnivå som kunne forventes. Den samme situasjonen vil det gjelde ved frøavl av andre arter, med lokalt opphav, sier han.