Ugleinvasjonen er imidlertid ingen sensasjon, for storbyene syder av dyreliv. Ugler, spurv, ender og duer er bare fortroppen.

Byen Charlotte i North Carolina, en av USAs ledende finansbyer, har snart flere ugler enn bankfunksjonærer, kunne vi nylig lese på nettsidene til National Geographic.

Men den amerikanske høvdinguglas beslutning om å gjøre byfolk av seg, er slett ikke enestående.

Rundt forrige århundreskifte var Anas platyrhynchos en sky og uvanlig art, sikkert et godbit for fugletitterne, fargerik og vakker som den er. I dag er det vel knapt noen som hever et øyebryn over synet av en stokkand.

Og visste du at Columba livia domestica er en utdødd art i Norge? Ingen har sett den på minst femti år - til tross for at vi ser den daglig. Klippedua har nemlig, gjennom et mellomspill som tamdue, blitt til bydua.

Ikke-dyr i ikke-natur

Men som bydue er den nærmest som et ikke-dyr å regne, akkurat som bynatur er ikke-natur. Slår du opp i en av de mange håndbøkene for fugletittere som finnes på markedet, er sjansen stor for at bydua ikke er verdiget et bilde.

Men bydua, stokkanden, og vår alles gråspurven, er bare noen få av en rekke arter som har dratt nytte av oss og våre byer: Lett tilgang på mat, varme og hekkeplasser er blant fordelene en dyrelivets eiendomsmegler kunne ha slått i bordet med.

For den første klippedue som kom flyvende oppover Karl Johans gate, må antagelig fasadene og vinduskarmene i hovedstadens mest kjente gate ha fremstått som noe bortimot det perfekte sted å slå seg ned.

Mange innvandrere

Står du på taket og ser utover byen, ser det ofte nokså grønt og frodig ut - litt avhengig, selvsagt, av hvilken by du ser utover. Det er hager, det er parker og det er alléer, midtrabatter, jordfyllinger, bakgårder. Og kanskje snor det seg en elv inn mellom bydelene? Med et rikt dyreliv i strandsonen.

Vi har lett for å betrakte byen som en biologisk ørken. Men begynner vi først å lete - under heller, i buskene langs gata, i trærne i parken, i krattet langs elva - vil vi finne at det er dyr og planter overalt. Det er bare å oppdage dem.

Blant dyrene som har oppdaget dette, finner vi i tillegg til de nevnte, både tyrkerdue, svarttrost og hettemåke, samt spurvehauker og ugler som lever av disse igjen. Dette er arter som vi etterhvert har begynt å se på med selvfølge, men som var uvanlige for ikke veldig lenge siden.

I tillegg er rev og grevling på full fart inn i de urbane strøk. De har hi i villahager, på kirkegårder, langs elvene og i parkene, og i de tidlige morgentimer kan de dukke opp som søppelkassedyr selv midt nede i betongørkenen.

Majorstubilla

I tillegg har byen noe å by på, som skogen ikke kan matche: et varmt og behagelig innendørsliv.

- De siste ti årene har vi oppdaget mellom fem og ti nye arter. De dropper stadig inn, sier entomolog Preben Ottesen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Han snakker om dyrelivet innendørs, og da særlig om insekter.

Den brune pelsbillen ble for eksempel første gang observert i Oslo i 1983.

- Da jeg så den første gang var den så ukjent at jeg måtte sende den til Danmark for å få den identifisert, sier Ottesen.

I København var denne lille støvspiseren nemlig allerede godt etablert. I Oslo fantes den bare på et studenthjem på Majorstua, og den holdt seg der i bydelen i en årrekke.

- Faktisk så lenge, at den fikk navnet Majorstubilla. Den går under det navnet fremdeles, forteller Ottesen.

Etterhvert krøp den imidlertid østover, over St. Hanshaugen til de østre bydeler i Oslo, og midt på 1990-tallet hadde den erobret hele hovedstaden. Nå står andre norske byer for tur.

Den brune pelsbilla stammer opprinnelig fra Afrika. Blant andre innvandrende arter finner vi peruklanneren fra Sør-Amerika og vepsebolklanneren fra Nord-Amerika. Andre av våre byarter har spesielle, om ikke riktig så eksotisk opprinnelse.

De uvanlige blir vanlige

- Byen ødelegger mange leveområder, men samtidig skaper den nye, sier Ottesen.

- Når det gjelder insekter finner vi derfor ofte arter som kan være litt uvanlige andre steder. Ofte ser vi at insektene som overlever i byen er de samme som klarer å overleve på forurensede lokaliteter utenfor byene.

- En av de vanligste billeartene vi finner langs Akerselva finner vi for eksempel ellers bare i råtnende tang i fjæresonen.

Ikke bare for særinger

På andre områder betyr byen ikke bare et oppholdssted for særinger, men rett og slett bedre levekår for vanlige arter.

Villahagene, for eksempel, med sin overflod av planter og blomster, er det reneste eldorado for sommerfugler. Undersøkelser fra England har vist at Londons villahager har høyere artsrikdom enn noe naturlig britisk miljø. Britiske entomologer har uttalt at hagene er deres rikeste naturreservat.

- Selv om det totalt sett er færre arter i byene enn i områdene rundt, må vi likevel si at antallet er overraskende høyt, sier entomolog Preben Ottesen.

- Og det virker som om artene, når de først får etablert seg, klarer å oppnå et usedvalig høyt antall individer. Dette skyldes nok en kombinasjon av at konkurransen fra andre arter er liten, mens matfatet er stort.