En helt ny rekke, Telonemia, er oppdaget av forskere ved Universitetet i Oslo. I samarbeid med forskere fra Spania, Frankrike og Danmark har de nå avdekket en ny type encellede organismer.
- Systematisk sett, er de like enestående som for eksempel virveldyr eller leddyr, sier forsker Kamran Shalchian-Tabrizi ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Forskerne kjenner foreløpig bare to arter i rekken, men Shalchian-Tabrizi tror det finnes flere.
Telonemia finnes frittlevende i havet, antagelig over hele kloden. De er heterotrofe, de lever altså av å spise andre organismer.
- Men vi kan selvsagt ikke utelukke at rekken også kan inneholde organismer med fotosyntetiske egenskaper, ala planter, sier Shalchian-Tabrizi.
Vi kan dele livet på jorda inn på mange ulike måter. Én måte, er å skille mellom prokaryote og eukaryote organismer. Forskjellen på pro- og eukaryote celler er at prokaryotene vanligvis er mye mindre enn eukaryotene og mangler en rekke av eukaryotenes antatt mer moderne trekk, som cellekjerne, kromosomer, mitochondrier etc.
Blant prokaryotene finner vi bakterier og arkebakterier - alt annet liv er eukaryoter.
Også eukaryoter kan vi dele inn på en haug forskjellige måter. En av dem er å skille ut fire riker: planter, dyr, sopp og protister.
Telonemia tilhører protistene, som alle har det til felles at de er encellede. Amøber, giftige alger og noen av våre tidligste forfedre er/var alle protister (og dermed mye større og mer avanserte enn bakterier).
Rikene planter, dyr, sopp og protister deles så igjen opp i rekker - og det er på det nivået de norske forskernes funn befinner seg.
Kjente dyrerekker er som nevnt virveldyr (hvor vi mennesker hører hjemme, sammen med fisk, frosk, fugl og fillebikkje) og leddyr (her finner vi alt fra krabber og kreps, via tusenbein og edderkopper, til insekter - biller, sommerfugler etc.). Andre rekker er pigghuder (som sjøstjerner og kråkeboller) og leddormer (som meitemark).
På samme vis finnes det et drøyt titalls rekker av protister - og nå også Telonemia.
- Det er ikke dagligdags å finne en ny rekke, forteller Shalchian-Tabrizi.
Forskning.nos journalist kan ikke huske å ha hørt om noe liknende siden midt på 1990-tallet, da en dansk forsker ved Universitetet i København fisket fram en helt ny dyrerekke fra munnen til en hummer. Shalchian-Tabrizi kan ikke huske sist han hørte om en ny rekke, bortsett fra en som ble publisert nokså nylig.
- Men det var en litt diskutabel oppdagelse, den var nokså nært beslektet til andre organismer, mener Shalchian-Tabrizi.
Telonemia er derimot klart skilt fra alt annet liv som finnes på jorda, det er altså en gren av livets tre som har eksistert i flere hundre millioner år - men oppdaget først nå.
Det vil si, organismene vi snakker om har vært kjent helt siden 1913. Det vi ikke har visst, er at de er så unike. Det har vi nå funnet ut, ved hjelp av en kombinasjon av flere nye teknologiske metoder.
Franske og spanske forskere ønsket å undersøke havets biodiversitet ved å sekvensere DNA de fant i vannprøver.
Sekvenseringen avslørte DNA-sekvenser ingen hadde sett maken til tidligere.
- De forsto at dette måtte være noe unikt, og begynte å lete etter opphavet.
- Det er her vi i Norge kommer inn, forteller Shalchian-Tabrizi.
- Vi hadde allerede etablert kulturer av en rekke organsimer fra marine miljøer - dette er ekstremt vanskelig - og vi fant sammenfallende DNA-sekvenser. Dermed kunne vi lete oss fram til DNAets eiere - en type organismer vi kjente eksistensen av, men som vi ikke visste var så spesielle som vi nå vet, etter å ha studert dem nærmere under elektronmikroskopet.
Forskerne sekvenserte altså DNA direkte fra miljøet, på jakt etter diversitet. I kombinasjon med avansert dyrkning og elektronmikroskopi ved Universitetet i Oslo, ga det altså overraskende resultater:
- Denne teknologien har vi brukt i en ti års tid nå, men dett er første gang det har resultert i funn av en helt ny grein på livets tre, avslutter Shalchian-Tabrizi.
Kamran Shalchian-Tabrizi arbeider sammen med Kjetill S Jakobsen og Dag Klaveness ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Shalchian-Tabrizi og Jakobsen, ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis.
Les mer:
Nettsiden til Proceedings of The Royal Society
