Det var i 2005 at fugletittermiljøet - og ornitologer og miljøvernere verden over - hodt på å gå av skaftet: The Ivory Billed Woodpecker, elfenbenspetten, Amerikas majestetiske, men utryddede hakkespett var observert i live! Og til og med filmet.

Identifikasjonen baserte seg på tre bevis:

• En kort, grovkornet videosnutt, cirka fire sekunder lang, som viser en stor fugl som flakser seg fort avgårde, vekk fra kamera. Opptaket ble gjort i the Cache River National Wildlife Refuge i østre Arkansas.
• Flere uavhengige observasjoner i samme område.
• Lydopptak av noe skpetiske ornitologer i ettertid har blitt overbevist om at virkelig er elfenbenspettens skrik.

Deretter kom tvilen. Noen forskere hevdet at lydbeviset ikke var oveveldende. Mange fugleelskere har lenge levd i håpet om at elfenbenspetten fremdeles er i live, og man kan derfor tenke seg at de har forsøkt å lokke den til seg seg ved hjelp av gamle lydopptak. Lyder som andre forskere så har fått på bånd…

Heller ikke videosnutten har det vært enighet om. Kan det være at den egentlig viser en annen fugl, en nær beslektet, men ikke utryddet art?

Her har debatten gått på hastigheten på vingeslagene. Hakkespetten på filmen har flakset med en høyerre frekvens enn det som er kjent fra nålevnde arter - hvilket kan tyde på at det virkelig er elfenbenspetten vi snakker om.

Et annet moment har vært vingetippene. Elfenbenspetten skal ha hvite vingetipper, den nære slektning skal ha svarte. Men er vingentippene på filmen hvite eller svarte. Se, det har det vist seg vanskelig å bli enige om.

ScienceNow melder nå at det har dukket opp nok en video, som tipper vekta enda lenger i retning av at elfenbenspetten slett ikke har gjenoppstått fra de døde.

Filmen viser den nær beslektede arten, og viser hvordan denne lett kan likne elfenbenspetten. Den slår raskere med vingene enn antatt (men ikke over lengere tid, anmerker kritikerne), og den kan ha vingemønstre som til forveksling likner elfenbenspettens.

Motparten slår selvsasgt tilbake, og det er ikke godt å si hva vi skal tro. Det er vel ikke annet å gjøre, enn å sitte og vente på gode, finkornete fotografier…