Ny lov om biologisk mangfold

Et nytt lovforslag om biologisk mangfold ble i dag overrekt miljøvernminister Knut Arild Hareide. Forslaget går ut at alle arter i prinsippet skal bevares, og har et mål også om bevaring av husdyrraser.

Publisert

Biomangfoldlovutvalget fikk som mandat å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk mangfold.

Det nye forslaget som ble presentert i dag, bygger på ideen og prinsippet om bærekraftig bruk av naturen. All forvaltning av naturen - både av private og av offentlige aktører - skal i størst mulig grad innrettes slik at disse mål kan nås, sies det.

I tillegg fremmes prinsippet om at alle arter skal bevares (bevaringsprinsippet). Viltlevende dyr og planter skal ikke drepes, fanges, plukkes eller skades uten fornuftig formål, og at all høsting av arter skal bygge på dokumentasjon og være bærekraftig.

Det legges også vekt på at mange arter allerede er truet, og at disse derfor trenger ekstra beskyttelse: De artene som er mest truet skal “prioriteres”, det vil si at selve arten fredes, og at det gis regler om ivaretakelse av viktige økologiske funksjonsområder for arten. Dette er f.eks. beiteområder, trekkområder eller yngleområder for slike arter.

Vi merker oss dessuten forslaget om bevaring av husdyrraser, og at biologisk mangfold kan inngå i vern etter kulturminneloven.

Utvalget hevder det foreslår en helt ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Loven dekker både bærekraftig bruk og vern av naturen. Den skal erstatte naturvernloven, men favner atskillig videre. Blant annet inneholder den regler om bærekraftig bruk og vern av arter, regler om introduksjon av fremmede arter, nye regler om særlig viktige naturtyper, regler om tilgang til genetisk materiale og regler om sanksjoner, bl.a. om erstatning ved miljøskade.

Loven skal bidra til å nå det norske nasjonale målet om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, og til å bevare mangfoldet på lang sikt.

Les mer om lovforslaget her.