Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Encella organismer, ikke voldsomme vulkaner, kan ha sørga for at storparten av livet på jorda ble utrydda. (Foto: Krle)
I samarbeid med
For 252 millioner år siden ble omtrent 95 prosent av alle verdens arter utrydda i det som kalles perm-trias-utryddelsen, eller Den store døden.
Fossilt bevismateriale etterlater ingen tvil om at utryddelsen fant sted, men årsaken bak har fortsatt ikke blitt fastslått. Nå legger forskere skylda på Methanosarcina-mikrober.
Lista over mistenkte har vært lang, både asteroider, vulkaner, voldsomme kullbranner og dannelsen av superkontinentet Pangaea har vært i forskeres søkelys.
MIT-forskere mener derimot at de har funnet syndebukken i den andre enden av størrelse-skalaen, de mener at arkebakterien Methanosarcina må ta skylda.
Geokjemiske bevis viser en eksponensiell økning av CO2-innhold i havet på den tiden.
Genetiske bevis viser at Methanosarcina forandra seg på den tida, og begynte å produsere metan.
Sediment viser at nikkel plutselig ble avsatt i langt større mengder enn tidligere.
Temperaturen steg
Methanosarcina-mikrobens genetiske forandring gjorde at den benytta seg av CO2 i havet til å lage metan.
Vi visste på forhånd at denne mikroben på et eller annet tidspunkt hadde gjennomgått en sånn forandring, men ikke når - bare at det hadde skjedd en gang i løpet av de siste 400 millioner åra.
Den plutselige metanøkningen i atmosfæren førte til at temperaturen steg voldsomt mens havet ble surere.
Artene som ikke klarte å tilpasse seg hurtig nok, og de var det mange av, døde ut.
Vulkaner er ikke skyldfri
Vulkaner, som av mange har blitt trukket fram som hovedgrunnen til masseutryddinga, antas fortsatt å ha spilt en rolle.
Økt vulkansk aktivitet førte til mere nikkel, et næringsmiddel som tillot Methanosarcina-mikroben å formere seg i rasende fart.
– En voldsom økning i CO2 som følge av vulkanutbrudd ville ha blitt fulgt av en gradvis reduksjon. I stedet ser vi det motsatte – økningen fortsatte, sier Gregory Fournier til Guardian.
Annonse
Fournier, som er forsker ved MIT, er en av hovedforfatterne bak rapporten.
Vulkaner må ta sin del av skylda - de bidro med nikkel som gjorde Methanosarcina-mikroben i stand til å formere seg eksepsjonelt raskt. (Foto: Imelda Medina/Reuters)
– Dette tyder på en mikrobiell ekspansjon, noe som er et av få fenomener som er i stand til å øke karbonproduksjon eksponensielt.
Da dinosaurene døde
Den store døden for 252 millioner år siden er den største masseutryddelsen verden har sett, men ikke den eneste.
Den siste, og mest kjente, inntraff for 66 millioner år siden – Kritt-tertiær-utryddelsa – alle ikke-flyvende dinosaurers endelikt.
Forskere flest er enige om at den ble forårsaka av et massivt asteroidenedslag på Yucatán-halvøya i Mexico.
Vi er ikke sikre på hva som forårsaka de resterende utryddelsene . Naturlig nok, i og med at den første skjedde så langt tilbake som for 445 millioner år siden.
