Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Forskerne vil gjerne ha hjelp til å samle inn stikkmygg fra hele Norge. Her er en fuglemygg,Culex pipens. (Foto: Sondre Dahle/NINA).
Forskerne vil gjerne ha hjelp til å samle inn stikkmygg fra hele Norge. Her er en fuglemygg,Culex pipens. (Foto: Sondre Dahle/NINA).

Fang og send mygg til forskere i Trondheim

Nå kommer myggen. Fortsatt vet ikke forskerne nok om mygg og de trenger din hjelp.

Publisert

Sinne, svie og sykdom har fulgt myggen opp gjennom historien. Vi er ikke akkurat opptatt av å redde utsultet mygg etter vinteren.

Det er likevel grunn til å tro at insektenes svarte får, myggen som stikker og suger blod av mennesker, har en større funksjon enn å være et irritasjonsmoment.

– Vi vet lite om hva som er stikkmyggens funksjon i økosystemet, det er en av tingene vi trenger mer kunnskap om på sikt, sier myggforsker og biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I første omgang ønsker forskere å finne ut hvilke arter av stikkmygg som lever i Norge og hvor de ulike artene lever. Prosjektet kalles NorBite og er finansiert av Artsdatabanken.

– Vi håper at folk vil bidra til forskningen ved å sende oss stikkmyggen de fanger, sier Dahle.

Nå kommer myggen

Nå kommer sommeren, og stadig høyere temperaturer vil sette fart på myggklekkingen. Larver som har ligget i dammer en stund kan endelig komme på vingene. De ivrigste blodsugerne har allerede fått sitt første måltid, og nå kan vi vente langt flere.

Stikkmygg har flere ulike strategier for å bringe slekten videre. En er å legge egg direkte i pytter og dammer. En annen taktikk er å legge eggene på tørr grunn på elvebredden. Der kan de ligge i årevis og vente til dagen elva flommer over.

– Da har mygg kanskje lagt egg der i mange år, men de har bare ligget der og hopet seg opp mens de ligger i dvale - klare for klekking når vannet kommer. Da blir det en skikkelig eksplosjon av mygg, sier Dahle.

Ønsker å se hva du fanger i myggfella

– Det er tre arter av stikkmygg som ikke har vært sett i Norge på 90 år. Vi vet ikke om de har blitt utryddet eller om de finnes noen steder fortsatt, sier Dahle.

Han håper derfor folk vil bidra til å fange mygg og sende dem inn til NINA. Hvis du har gått til innkjøp av en myggfelle, er det lett å dele fangsten med forskerne.

Du får tilsendt bokser gratis som du kan legge myggen i, og som takk for hjelpen får du luktestoff til myggfella.

– Vi tror ikke det kommer til å ha stor betydning for bestanden av mygg at vi nå ber folk om å sende oss myggen de fanger, men det kommer til å ha stor betydning for kunnskapen om mygg i Norge, sier Dahle.

Har du en Mosquito magnet eller annen myggfelle, kan du bidra til vitenskapelige fremskritt (Foto: Bjørnar Ytrehus/NINA).
Har du en Mosquito magnet eller annen myggfelle, kan du bidra til vitenskapelige fremskritt (Foto: Bjørnar Ytrehus/NINA).

Vestlandet er et sort mygg-hull

Forskerne vil spesielt ha kontakt med folk på Vestlandet, som kommer i kontakt med mygg.

– Det finnes nesten ingen dokumentasjon på hvilke stikkmyggarter som lever for eksempel mellom Stavanger og Bergen, på kartet er det et sort hull, sier Sondre Dahle ved NINA.