Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
NIBIO Svanhovd en moderne forskningsstasjon med botanisk hage, konferansesenter, besøkssenter, bjørneutstilling og et moderne DNA-laboratorium.(Fotomontasje: Ragnar Våga Pedersen / Anna Seniczak)
Ny midd oppkalt etter forskningsstasjon i Finnmark
En ny middart i Øst-Finnmark har fått navnet Zachvatkinibates svanhovdi og er oppkalt etter NIBIOs forskningsstasjon i Pasvikdalen.
Den nye midden ble funnet i fjor sommer nær utløpet av Grense Jakobselv, lengst øst i Sør-Varanger kommune.
Arten er liten og brun, om lag en halv millimeter lang og tilhører en slekt som ikke er påvist i Norge tidligere.
Midden ble funnet i forbindelse med systematisk kartlegging av den lokale jordfaunaen.
Godkjent som ny art
Forskerne Arne Fjellberg fra NIBIO og Anna Seniczak fra Universitetsmuseet i Bergen er eksperter på henholdsvis spretthaler og midd. Ved hjelp av en såkalt berlesefelle og mikroskop analyserte de to innsamlede jordprøver på jakt etter spennende arter.
En berlesefelle eller berlese-trakt, er et redskap for utdriving av smådyr fra jordprøver.
Først ble det gjennomført det forskerne kaller en morfologisk analyse. Der ble dyrene artsbestemt ut fra ytre form, størrelse og andre kjente karaktertrekk.
Deretter ble det gjort en genetisk analyse. Såkalt DNA-strekkoding er en metode for identifisering av arter ved hjelp av arvestoff. Korte DNA-sekvenser fra en ukjent art blir lest og sammenlignet med en DNA-database for kjente arter.
Funnet av midden er nå vitenskapelig beskrevet, klassifisert og godkjent som ny art.
En berlesefelle brukes for utdriving av smådyr fra jordprøver.(Foto: Hesam Mousavi)
Ingen har lett etter den tidligere
– Selv om arten er ny for vitenskapen, har den med stor sannsynlighet vært i naturen veldig lenge, forteller NIBIO-forsker Cornelya Klutsch.
Årsaken til at arten ikke er oppdaget tidligere, er rett og slett at området har vært dårlig undersøkt og at ingen har lett etter den.
Forskeren forteller at jordfaunaen utgjør en viktig del av det biologiske mangfoldet på landjorda.
– De jordlevende artene inngår i mange viktige økosystemprosesser, men dessverre er denne delen av faunaen dårlig beskrevet.
Spesielt i nordlige områder, som Nord-Norge, er viktige grupper som midd (Acari), spretthaler (Collembola) og rundormer (Nematoda) fortsatt lite undersøkt.
Disse tre gruppene representerer en stor del av mangfoldet og forekomsten av jordlevende arter.
Mikroskopbilder av den nye midden Zachvatkinibates svanhovdi. A – fra oversiden, B – fra siden, C – fra undersiden og D – skrått forfra.(Foto: Anna Seniczak)
Skal øke kunnskapen om jordfaunaen
Siden 2021 har Klutsch ledet et treårig prosjekt for å kartlegge jordlevende organismer i nord. Gjennom systematisk innsamling av jordprøver skal prosjektet bidra til å øke kunnskapen om jordfaunaen i Øst-Finnmark.
Annonse
I prosjektet skal forskerne ta prøver fra alle de viktigste jordtypene i dominerende typer av vegetasjon som for eksempel barskog, myr og våtmark, subarktisk bjørkeskog og tundra.
Undersøkelsene vil dekke et relativt stort geografisk område, som strekker seg fra nord til sør og fra øst til vest.
– Vi vil ta hensyn til alle de viktigste faktorene som bestemmer forekomst og utbredelse av jordlevende arter, forteller Klutsch.
Dette gjelder forekomsten av andre levende organismer, men også ikke-levende faktorer som for eksempel pH, fuktighet, næringsstoffer, sollys og temperatur.
Målet er å samle inn flest mulig arter innenfor de tre gruppene midd, spretthaler og rundormer. Vi vil også studere genetisk variasjon innen hver enkelt art. Basert på det innsamlede materialet skal vi lage DNA-strekkodebiblioteker av høy kvalitet.
Midd
Midder (Acari) er en undergruppe i klassen edderkoppdyr. Antall beskrevne arter i verden angis til nærmere 40.000, mens det virkelige antallet kan være nær en million. I Norge finnes det trolig rundt 4.000 arter.
I likhet med andre edderkoppdyr har de fleste voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Størrelsen varierer fra 0,1 til 30 millimeter.
Midder finnes i en mengde leveområder, men de blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.
Noen kjente, eller beryktede, arter er husstøvmidd, skabbmidd og skogflått.
Kilde: www.snl.no
Mye vi ikke vet
– Det er mye vi ikke vet om økologien til jordlevende arter, forteller Cornelya Klutsch.
Dette gjelder ikke minst for denne nye middarten. Kunnskap om jordorganismer og deres økologiske roller er svært viktig for jordhelse og bærekraftig matproduksjon.
Et av målene med prosjektet er å skaffe ny kunnskap gjennom å identifisere nye arter som ennå ikke er beskrevet og å dokumentere nye funn for Norge og Vest-Europa. Hun forventer flere spennende artsfunn i tiden fremover.
Elvebredden i Grense Jakobselv der den nye midden Zachvatkinibates svanhovdi ble funnet.(Foto: Arne Fjellberg)
Jordprøvetakning i felt. (Foto: J. Vuolteenaho / NIBIO Svanhovd)
Arne Fjellberg er Norges fremste ekspert på spretthaler. Her forklarer han studenter hvordan man tar jordprøver for å finne jordlevende organismer i tilknytning til elver. Bildet er tatt ved Pasvikelva. (Foto: NIBIO Svanhovd)
Hovedmålet med dette prosjektet er å samle inn og identifisere jordorganismer i nordlige områder som er lite undersøkt fra før, spesielt subarktisk jord i Øst-Finnmark.
Deltagere: Dr. Cornelya Klütsch (NIBIO Svanhovd), Dr. Snorre Hagen (NIBIO Svanhovd), Dr. Anna Seniczak (Universitetsmuseet i Bergen), Dr. Oleksandr Holovachov (Naturhistoriska riksmuseet Stockholm), Dr. Sławomir Kaczmarek (Kazimierz Wielki University) og Dr. Arne Fjellberg (NIBIO Svanhovd).
Prosjektperiode: 2021–2024
Finansiering: Artsdatabanken
Hornmidd (Oribatidae)
Hornmidd (Oribatidae) er beslektet med edderkopper, skorpioner og flått. De fleste artene er veldig små, mindre enn en millimeter, men de er fulle av forsvarsmekanismer som beskytter dem mot rovdyr.
Hornmidd finnes vanligvis i jord der de lever av sopp, bakterier og jordpartikler. De er en viktig del av naturens nedbrytningsprosesser i det de hjelper til med resirkulering av næringsstoffer og dannelse av ny jord.
Noen hornmidder kan finnes i vannmiljøer og til og med tretopper. De kan påtreffes over hele verden, fra skoger til ørkener og langs bredden av innsjøer og hav. De er ofte svært tallrike, og man har registrert bestander på opptil 500.000 individer per kvadratmeter. Mangfoldet av hornmidd påvirkes av vegetasjonstype, samt klima og jordegenskaper, som fuktighet, pH og konsentrasjoner av næringsstoffer og tungmetaller.
