Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Geithamsen er allerede en utfordring for birøktere flere steder i Norge. Dette bildet fra Frankrike viser en asiatisk geithams som angriper en bikube med honningbier.(Foto: Nicole Bouglouan)
Kjempevepser kan true norsk honningproduksjon
Geithamsen er et rovdyr som kan angripe honningbier. Birøktere og forskere frykter at også mandarinvepsen og asiatisk geithams kan dukke opp i Norge.
– Geithamsen er Europas største stikkeveps, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.
Etter å ha vært borte i nesten hundre år har den store vepsen ekspandert voldsomt i det siste.
Arten er nå vanlig på store deler av Sør- og Østlandet og man forventer at den kan spre seg ytterligere.
Til tross størrelsen er ikke geithamsen spesielt aggressiv. Den ser imidlertid fryktinngytende ut og det kan være lurt å holde en viss avstand.
Smertefullt stikk
Den store vepsen inneholder mer gift enn sine mindre slektninger. Geithamsen forsvarer bolet sitt, og blir du først stukket, kan det være ganske smertefullt.
– Geithamsen er et rovdyr, men også en generalist. Den spiser trolig det den kommer over, også andre veps, bier og humler, forteller Kvamme. Likevel anses den ikke som et skadedyr hos oss.
Det finnes imidlertid to nærstående asiatiske arter som muligens kan dukke opp i Norge.
Asiatisk geithams sprer seg i Europa
Asiatisk geithams (Vespa velutina) er naturlig hjemmehørende i Sørøst-Asia, men den ekspanderer stadig til nye områder. De siste årene har arten også etablert seg i Europa.
Asiatisk geithams ble første gang påtruffet i Sør-Frankrike i 2004. I dag finnes den i store deler av Frankrike. Vepsen er også påtruffet i de fleste vesteuropeiske land nord til Storbritannia og Tyskland.
– Asiatisk geithams lever i stor grad av store og mellomstore insekter, forteller Kvamme.
Den utgjør en særlig trussel mot tovinger, sosiale veps og honningbier. Dersom denne fremmede og invaderende arten skulle etablere seg i Norge, kan den utgjøre en trussel mot birøkternæringen. I tillegg kan den være en trussel for andre pollinerende insekter som er naturlig hjemmehørende i vår natur.
Siden arten allerede er etablert i Europa, kan den komme seg til Norge på egenhånd, men den kan også komme hit som blindpassasjer ved import av jord, hageplanter, hagemøbler, tømmer, grønnsaker eller lignende.
Forskere regner faktisk med at hele den europeiske bestanden stammer fra en enkelt dronning som kom til Sør-Frankrike på et lasteskip fra Kina.
– Rent klimatisk er det dessverre fullt mulig at asiatisk geithams kan overleve i Norge, forteller Kvamme.
Fryktet kjempeveps fra Japan
En annen nærstående art er mandarinveps (Vespa mandarinia).
Annonse
Denne arten, som også kalles japansk kjempeveps, er foreløpig ikke registrert i Europa, men de siste to årene er den fryktede vepsen funnet flere steder i området rundt Vancouver i Canada, også rett over grensen til USA.
Mandarinvepsen regnes for å være verdens største geithams. Dronningen blir om lag fem centimeter lang, mens arbeiderne gjerne er noe mindre.
Arten har flere karakteristiske kjennetegn som gjør den relativt lett å kjenne igjen. Blant annet er hodet mye bredere enn hos nærstående arter.
– Stikket kan være livstruende for mennesker, forteller Kvamme.
Og ikke bare for allergikere. Bare i Japan regner man med at mandarinvepsen forårsaker om lag 40 dødsfall hvert år.
Tar livet av honningbier
– Begge disse er invaderende arter som vi absolutt ikke ønsker til Norge, forteller Kvamme.
De har spesialisert seg på jakt av ville bier. De kan også angripe kuber med honningbier og er derfor særlig fryktet av birøktere. Honningbiene vegrer seg for å fly ut av kuben når angriperne holder inngangen under oppsikt. Dermed får de ikke samlet nektar og honningproduksjonen blir redusert.
Mandarinvepsen har flere ulike jaktmetoder. Noen ganger jakter de i flokk, andre ganger enkeltvis. Da kan enslige arbeidere fange honningbiene én og én ved inngangen til bikuben.
Hodet rives av før byttet gjøres om til en pastalignende masse som transporteres tilbake til larvene i bolet.
– Europeiske honningbier er praktisk talt forsvarsløse mot disse angriperne. De har ikke utviklet strategier for å forsvare koloniene sine, forklarer Kvamme.
Asiatiske honningbier klarer seg bedre, de har tross alt levd sammen lenge.
Annonse
De asiatiske honningbiene kommuniserer med hverandre og danner en stor «ball» rundt angriperen. Hensikten er å øke temperaturen til om lag 46°C. Dette er tilstrekkelig til å ta livet av kjempevepsen, mens honningbiene klarer seg.
Mandarinvepsen kan like seg i Europa
Det finnes allerede mange eksempler på at den asiatiske geithamsen skaper problemer for birøktere og honningproduksjon lenger sør i Europa.
Flere forskningsprosjekter er i gang for å finne ut hvordan man best kan kartlegge og bekjempe denne fremmede arten.
– Det er liten tvil om at også mandarinvepsen vil klare seg godt hvis den først skulle dukke opp i Europa, forteller Kvamme.
Arten trives godt på Hokkaido, lengst nord i Japan og de klimatiske forholdene der er ikke veldig annerledes enn i Norge.
Siden mandarinvepsen overvintrer som voksen, skal det bare en befruktet dronning til for å etablere en ny koloni her hos oss.
Næringen er bekymret
Birøkter Roar Ree Kirkevold har skrevet flere bøker om birøkt og kjenner den norske birøkternæringen godt.
– Situasjonen kan fort bli dramatisk for norske birøktere dersom en av disse asiatiske artene skulle etablere seg her i landet, sier Kirkevold.
Han forklarer at Norge er helt i ytterkant av hvor det går an å drive birøkt. Vi er avhengige av at honningbiene er unge og friske før de skal sitte opptil seks måneder inne i vinterklasene sine. Det betyr at biene sitter i tett sammen rundt dronningen for å holde en jevn og lun temperatur.
– Vi har hørt flere skrekkhistorier fra blant annet Frankrike, der birøkterne står maktesløse og ser på at de asiatiske geithamsene angriper honningbiene i flokk.
Annonse
– Bare den store oppformeringen av geithamsen i høst, drepte mange bier som i deisende flukt returnerte til kuben med honningmagene fulle av nektar, sier birøkteren.