Planten beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) har spredd seg raskt i Europa og har forsterket pollensesongen for mange allergikere. Nå er planten kommet til Norge.

Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november. Men arten strever heldigvis her til lands.

– Nå finner vi beiskambrosia i Norge også, men foreløpig har den ingen stabile populasjoner, sier forsker Vanessa Carina Bieker ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Sist høst fant Bieker selv beiskambrosia i Oslo. Men beiskambrosia har altså ennå ikke etablert seg skikkelig i Norge. Fremmedartslista regner den som en lavrisikoplante.

Foreløpig er nok klimaet for tøft for den i Norge. Men økte temperaturer kan hjelpe den til å overleve også her. Den har allerede etablert seg i store deler av verden.

Supergener arves samlet

Nå finner forskere at spesielle supergener har hjulpet beiskambrosia på veien til å erobre Europa. Disse genene er en hovedgrunn til at planten greier å tilpasse seg nye forhold så raskt.

– Supergenene er store blokker med gener som går samlet i arv til neste generasjon. Dette påvirker plantenes egenskaper, som størrelsen eller tidspunktet de blomstrer. Dette igjen er viktig for at plantene skal greie å overleve og formere seg under nye klimaforhold.

Det sier professor og ekspert på genetikk Michael D. Martin ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Forskerne fra museet samarbeidet med fagfolk fra flere andre institusjoner, blant annet Monash University i Australia, og spesielt Kathryn Hodgins.

Forskningsgruppen presenterte nylig funnene sine i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Invaderende arter stort miljøproblem

Beiskambrosia hører egentlig hjemme i Nord-Amerika, men kom til Europa på 1800-tallet, antakelig gjennom importerte frø og hestefôr.

Fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme, er blant verdens største miljøproblemer. Disse nye artene ødelegger balansen som allerede finnes mellom arter i et område.

Det kan få store konsekvenser, som spredningen av agapadder, kaniner og dromedarer i Australia på bekostning av lokale planter og dyr. Australia har selvsagt også beiskambrosia.

Ville hunder og katter er et problem for artsmangfoldet i flere deler av verden.

– Vi må lære hvordan slike arter utvikler seg og sprer seg. Da kan vi motvirke skaden de kan gjøre, og begrense effekten på artsmangfoldet, økonomien og helsa vår, sier Martin.

Viktig å studere arvematerialet

Som del av denne kampen mot invaderende arter er det viktig å studere arvematerialet deres.

– Når vi identifiserer endringene i DNA som gjør slike invaderende arter i stand til å spre seg så raskt, får vi et nytt våpen i arsenalet vårt når vi skal bekjempe dem, sier Bieker.

Vanessa C. Bieker er også ekspert på genetikk. For å oppdage disse genetiske endringene, identifiserte forskergruppen hele den genetiske koden i over 600 planter. Disse fant de i stor grad i herbarier og ulike museumssamlinger i Nord-Amerika og Europa. Noen av eksemplarene var opptil 190 år gamle.

– Når du sammenligner disse gamle plantene med plantene du finner ute i dag, kan du samtidig finne endringene i genmaterialet som har funnet sted i løpet av disse årene. Og dermed hvilke gener som har bidratt til at beiskambrosia har spredd seg så raskt, sier hun.

Undersøkelsene viser hvilke genvarianter som dominerer under ulike klimaforhold og hvilke deler av genmaterialet som endrer seg over tid.

Supergener dominerer i Europa

Blant de viktigste funnene er at plantene fra hjemkontinentet Nord-Amerika og fra Europa er ulike på viktige måter.

Dette er grunnleggende genetikk og evolusjonsteori. Når forholdene rundt planten endrer seg, som når de kommer til et nytt kontinent, kan noen gener gi enkeltplanter fordeler på bekostning av andre.

Planter med disse fordelaktige genene er mer effektive til å formere seg. De fordelaktige genene går dermed oftere i arv til neste generasjon.

– Supergenene i de europeiske plantene gjorde dem i stand til å utvikle seg raskt i løpet av invasjonen, sier Martin.

Supergenene gjorde at beiskambrosia greide å kolonisere store deler av kontinentet ved å endre egenskaper som for eksempel størrelse og timingen av livssyklusen.

– Dette er egenskaper som har en stor innvirkning på plantens suksess, og dermed produksjonen av det sterkt allergifremmende pollenet, påpeker han.

Viser hvor viktige museumssamlinger er

Metodene forskerne brukte, er helt nye. Genetikk er et område der utviklingen har gått svært raskt de siste årene. Dette ville ikke ha vært mulig å gjennomføre for noen få år siden.

Men det viser også hvordan nye metoder kan brukes i kombinasjon med gamle samlinger for å få helt nye og opplysende resultater.

– Dette viser den store kraften som ligger i å studere gamle eksemplarer i herbarier og andre museumssamlinger. De kan fortelle oss om den nylige spredningen, og av og til om svært rask evolusjon hos invaderende arter som har vært sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, sier Michael D. Martin.

Kanskje kan dette hjelpe til med å holde beiskambrosiaen under kontroll. Allergikere kan i hvert fall håpe.

Referanse:

Paul Battlay mfl.: Large haploblocks underlie rapid adaptation in the invasive weed Ambrosia artemisiifolia. Nature Communications, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER