Verdens naturfond (WWF) ga i forrige uke ut en skremmende rapport om ville dyr i verden.

Mellom 1970 og 2018 er dyrebestander som er overvåket, i gjennomsnitt redusert med 69 prosent, viser Living Planet Report 2022.

Det er et dystert tall som viser at det går veldig dårlig for mange dyrebestander rundt om i verden.

Samtidig kan det være lett å misforstå tallene. Det skriver Hannah Ritchie i den vitenskapelige nettpublikasjonen Our World in Data. Tallet er flere ganger blitt rapportert upresist i mediene, skriver hun.

les også

– Det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den

32.000 bestander

Living Planet Index samler data om bestander av virveldyr.

En bestand er individer av en dyreart som lever i et område, for eksempel villrein på Hardangervidda.

Indeksen bygger på studier og overvåkingsrapporter av 32.000 bestander fra rundt 5.200 arter.

I indeksen er det sett på hvor mye de 32.000 bestandene har økt eller minsket i prosent. Så har de lagt prosenttallene sammen og regnet ut gjennomsnittet av dem.

I gjennomsnitt har altså populasjonene krympet med 69 prosent siden 1970.

Men det betyr ikke nødvendigvis at over to tredjedeler av verdens ville dyr er borte.

Tallet sier ikke hvor mange individer som er borte eller hvor mange populasjoner som krymper.

Ikke antall individer

Our World in Data illustrerer dette med et eksempel.

Spissneshorn er en kritisk truet neshornart i Afrika. To av populasjonene lever i Tanzania og Botswana.

Bestanden i Tanzania har krympet fra omtrent 3.800 dyr i 1980 til bare 160 dyr i 2017. Det er blitt 96 prosent færre neshorn der.

I Botswana er det over samme tidsrom blitt bedre, men da ut fra et veldig dårlig utgangspunkt. Bestanden har økt fra 30 neshorn til 50. Det er en økning på 67 prosent.

Hvis vi slår sammen utviklingen for bestandene, slik det gjøres i Living Planet Index, så finner man at bestandene av spissneshorn har hatt en gjennomsnittlig nedgang på 15 prosent.

Men det forteller ikke hvor mange individer som har gått tapt. Totalt sett forsvant faktisk 95 prosent av neshornene.

Annet eksempel

Andre ganger slår det motsatt vei. I et tillegg til WWF-rapporten gis et annet eksempel, som også beskrives av The New York Times.

La oss si en gruppe fugler faller fra 25 til fem individer. Det er en nedgang på 80 prosent.

En bjørnebestand går fra å være 50 til å bli 45, et fall på 10 prosent.

En gruppe haier var 20 men ble til 8. De ble 60 prosent færre.

Den gjennomsnittlige nedgangen blir da 50 prosent.

Men antallet individer har falt fra 95 til 58. Nedgangen i individer er på 39 prosent.

– En av flere måter å gjøre det på

– Tallet sier ikke nødvendigvis noe om totalt antall individer som har forsvunnet, bekrefter Sverre Lundemo, seniorrådgiver for naturmangfold i WWF Verdens Naturfond.

– I indeksen blir alle bestandene vektet likt.

Dette er en av flere måter å gjøre det på, sier Lundemo. Med metoden i som brukes i rapporten får man kanskje et bedre bilde av utviklingen i bestandene, sier han.

Ofte går ikke de store bestandene like mye ned som de små.

– Det viser samtidig at bestandsgrunnlaget totalt sett eroderes sakte, men sikkert, sier Lundemo.

– De minste bestandene er mest sårbare, og de forsvinner først. Deretter vil kanskje større bestander bli splittet opp og sakte, men sikkert eroderes bort.

Indeksen sier altså noe om tilstanden til verdens dyrebestander. Og situasjonen er veldig alvorlig, sier Lundemo.

– Det viser tydelig at vi er inne i en naturkrise, der vårt overforbruk av naturen har hatt, og fremdeles innebærer, en stor kostnad for naturmangfoldet på kloden vår. Det viser hvordan vi svekker vårt eget livsgrunnlag, og det vil til syvende og sist gå ut over oss selv.

Halvparten minsker i antall

Rundt halvparten av artene av pattedyr, fugler og reptiler som er med i rapporten, har en nedadgående trend. Cirka halvparten av artene er stabile eller øker i antall.

For fisk og amfibier er det noe flere arter som er i nedgang enn det er arter som øker.

Det er altså grovt sett omtrent like mange arter som har en negativ trend som det er arter som øker.

Når populasjonene likevel i gjennomsnitt har krympet med 69 prosent, betyr det at omfanget av tap i bestander er større enn veksten.

Mange dyr er truet av utryddelse

At det totalt sett også er blitt færre ville dyr de siste 50 årene, er ikke Lundemo i tvil om.

– Ja, det er veldig tydelig.

Han trekker frem andre kilder som peker mot det samme. En rapport fra Naturpanelet i 2019 estimerte at en million arter står i fare for å dø ut. Da var også blant annet insekter og planter med.

Ville dyr har fått mindre plass. Mennesker har endret 75 prosent av landoverflaten betydelig, og over en tredjedel av isfritt land er beiter eller jorder, ifølge rapporten.

Den internasjonale rødlisten viser for eksempel at 41 prosent av amfibier og 27 prosent av pattedyr er utrydningstruet.

Mennesker og husdyr utgjør 96 prosent av biomassen av alle pattedyr. Ville pattedyr utgjør bare fire prosent.

– Dette er bare andre måter å se ødeleggelsen av natur på, sier Lundemo.

Hva skjer om man tar bort ekstremene?

Det har vært diskutert om Living Planet Index er følsom for ekstremer.

I en studie i Nature fra 2020, fant forskere at ved å fjerne 2,4 prosent av populasjonene som hadde sterkest nedgang, så ble den negative trenden snudd til en svak positiv. Men studien er blitt kritisert av andre forskere.

Den nye Living Planet-indeksen er stresstestet ved å fjerne opptil ti prosent av populasjonene som både synker og øker mest, skriver Our World in Data. Indeksen viser da i alle tilfeller fremdeles sterk nedgang.

Nye data lagt til i år

Hva slags data er indeksen basert på?

Tallmaterialet kommer fra undersøkelser i felt, forklarer Lundemo.

– Det kommer fra vitenskapelige publikasjoner, fra myndighetsrapporter og andre rapporter som omhandler overvåking av ulike bestander.

– De som jobber med å sammenstille dataene, gjør en grundig vurdering av kvaliteten, tester verdiene gjennom modellering og sikrer at det er en lang nok tidsserie, slik at du kan ta det inn i indeksen.

Undersøkelser som brukes, kan for eksempel være tellinger av individer, telling av reder eller antall fisk fanget i løpet av en viss tid i forskningssammenheng. Les mer om det på nettsiden for Living Planet Index.

Rapporten kommer ut hvert andre år, og mer materiale legges til for hver gang.

– I år er en av de store forskjellene at en har begynt å ta inn data som er publisert på andre språk, slik som portugisisk og spansk. Det har gjort at man har fått mye mer data fra Amazonas.

Siden forrige rapport i 2020 er 838 nye arter og 11.000 nye populasjoner lagt til.

Naturen i Europa var allerede sterkt endret før 1970

Verst er nedgangen i Latin-Amerika. Her har populasjonene hatt en gjennomsnittlig nedgang på hele 94 prosent.

– De siste 50 årene har det gått veldig mye nedover. Spesielt i Latin-Amerika. Det er begrenset hvor langt tilbake det finnes data. 1970 er valgt som start-år å gå ut i fra.

– Når det gjelder for Europas del, så var mye av naturen ødelagt eller forringet før 1970. Så vi ser ikke like stor nedgang i Europa som vi får i Latin-Amerika.

Det har skjedd store endringer i landskapet i Latin-Amerika etter 1970, sier Lundemo.

– Mye av avskogingen for å produsere kjøtt, soya og andre ting har skjedd etter 1970. På samme måten har veldig mye av avskogingen for å gi plass til palmer i Indonesia og Sørøst-Asia skjedd etter 1970.

– Indeksen viser slik de store skiftene i omfattende bruk og ødeleggelse av natur.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Hvorfor greier vi ikke å ta vare på dyrene?