En underjordisk elv i Puerto Princesa. Denne typen av økosystem hører til i det underjordiske ferskvannsriket, ifølge et nytt klassifiseringssytem.(Foto: Jimaggro, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0)
Nå er forskere enige om hvordan de skal dele inn verdens økosystemer
Et nytt klassifiseringssystem for økosystemer skal gjøre det lettere å ta vare på mangfoldet av natur.
Å dele arter inn etter slekter, familier og ordner, har lange tradisjoner.
Det har vært mer uenighet om hvordan man skal beskrive artenes hjem, økosystemene.
Eksperter fra flere land har samarbeidet med Verdens naturvernunion for å lage et system for å klassifisere naturen. Det presenteres i en artikkel i tidsskriftet Nature.
Hvordan skal man for eksempel beskrive økosystemet på undervannsfjell?
Ifølge det nye systemet tilhører dette det marine riket, deretter biomet dype havbunner og så gruppen undervannsfjell, undervannsrygger og platåer.
Videre er det lagt til rette for å dele inn naturen enda mer detaljert.
– For første gang har vi en felles plattform som identifiserer, definerer og beskriver hele planetens økosystemer, sier professor David Keith, som ledet teamet i en pressemelding.
Han er professor ved University of New South Wales i Sydney i Australia.
– Det kan virke ganske rart at vi ikke har hatt dette før, men historisk sett har forskere gjort fremskritt ved å jobbe litt separat i marine, ferskvanns- og landbaserte økosystemer. Dette er første gang all denne detaljerte kunnskapen har blitt samlet i et enkelt rammeverk som utnytter felles teori på tvers av disiplinene.
Artsdatabanken i Norge har vært med på å lage det nye systemet.
– Vi har sittet i en arbeidsgruppe med denne tematikken i en ti-års-periode, så det har vært et langt arbeid å komme hit, sier Arild Lindgaard, seksjonsleder for kart og naturmangfold hos Artsdatabanken.
Noe av grunnen til at Artsdatabanken ble invitert, er at vi i Norge allerede har et lignende system for å dele inn naturtyper. Det kalles Natur i Norge (NiN).
Polar tundra og ørkener er en av økosystemtypene i den nye klassifiseringen.(Foto: Hannes Grobe, CC 2.5)
Det som styrer forskjeller i naturen
Det øverste nivået i klassifiseringen består av fire riker: land, hav, ferskvann og underjordisk.
På samme nivå er det også blandinger av disse rikene, slik som det underjordiske ferskvannsriket.
Klassifiseringen tar utgangspunkt i det som styrer forskjellene i naturen, forteller Lindgaard.
Annonse
– Dette er de ulike fysiske variablene som legger premissene for økosystemene. Saltvann eller ferskvann, temperatur og dybde i havet er fysiske premisser for hvordan man definerer økosystemene.
Til sammen er det seks nivåer i klassifiseringssystemet, men forskerne har foreløpig fokusert mest på de tre første: rike, biom og funksjonelle grupper. Se definisjonene her.
De to nivåene under «rike» er basert på hvordan fysiske forhold virker sammen, forteller Lindgaard.
– For eksempel hvordan dyp og grad av salt i havet virker sammen slik at du får ulike marine økosystemtyper. På land så kan det være at du får ulik grad av uttørking som går fra ørken til skog.
Til sammen gir det 110 hovedtyper av økosystemer.
Kunstige kystlinjer er en av gruppene som er med klassifiseringssystemet. Her ser vi Oslo havn.(Foto: kritzeltheartist.com / Shutterstock / NTB)
Også menneskeskapte økosystemer
Inndelingen har også med menneskeskapte økosystemtyper. Under riket ferskvann og biomet kunstige våtmarker finner vi for eksempel rismarker.
Videre kan inndelingen gå ned på tre nivåer til og skal kunne gå helt ned til økosystemer i et land.
– Det er stort handlingsrom for å kunne detaljere videre. Det vil være ulikt mellom kontinentene. Selv om prinsippene for inndeling av regnskog er lik, så vil det være forskjeller mellom kontinentene, da må en gå et nivå ned for å definere de mer spesifikke systemene i et kontinent, sier Lindgaard.
Bevaring av natur
Det nye klassifiseringssystemet kan bidra i arbeidet med å stoppe tap av biodiversitet, mener forskerne.
– En får et felles faglig begrepsapparat og mulighet til å konkretisere, sier Lindgaard.
Annonse
Det jobbes nå med å lage en internasjonal rødliste for økosystemer, forteller han.
– For å kunne lage rødliste for truede økosystemer, så må man ha en form for typologi i bunn å vurdere på.
Det er nemlig ikke bare arter som kan være truet. Også noen typer av natur kan være i ferd med å forsvinne. Da går det gjerne også dårligere for artene som liker seg der.
I Norge er for eksempel palsmyr og sørlig og nordlig sukkertareskog sterkt truede naturtyper, ifølge Artsdatabanken.
– Innsats for bevaring av biologisk mangfold har i stor grad sentrert seg på artsnivå, fordi det er sett på å være mer håndgripelig, sier David Keith.
– Men et bredere fokus på både økosystemer og arter er mer sannsynlig å lykkes med å bevare alle planter og dyr, samt de essensielle tjenestene som naturen gir mennesker.
Referanse:
David A. Keith, m. fl.: «A function-based typology for Earth’s ecosystems», Nature, 12. oktober 2022.
