Rødlista revideres hvert sjette år, og kom sist i 2015. Den gir en oversikt over arter i Norge som er utdøende, truede eller som i nær fremtid kan bli truet.

– Den største endringen vi ser fra tidligere, er at en mye større andel av artene trues på grunn av klimaendringer, sier Snorre Henriksen, seniorrådgiver for rødlister for arter og naturtyper i Artsdatabanken.

Han bekrefter at villaksen for første gang er kommet inn på rødlista.

Ved vurderingen av statusen for laks er årlig innsig av voksne laks fra havet mot elvene lagt til grunn. Med nedgangsraten i perioden 1983–2019 til grunn, blir nedgangen i løpet av tre generasjoner mellom 21 og 25 prosent. Dette gir vurderingen nær truet, heter det blant annet i Artsdatabankens vurdering.

Også villrein og gråmåke er blant artene som nå er rødlistet.

Årets rødliste er den fjerde i rekken. I 2021 trues 211 arter av klimaendringene, noe som er relativt få i den store sammenhengen. Dette er imidlertid over en dobling fra 91 arter i 2015, og Artsdatabanken mener det er all grunn til å være oppmerksomme på den raske utviklingen.

Utbygging og klimaendringer truer

Menneskelig inngrep i arealer er fremdeles den største trusselen og truer over 2.400 arter. Forurensning kommer som nummer to og truer 377 arter.

Arealinngrep kan være for eksempel utbygging av vei eller boliger.

– Mye av det skjer i sentrale strøk på Sør- og Østlandet, der det er stort artsmangfold, særlig i skogene. Arter som er relativt sjeldne i Norge, forsvinner fordi vi bruker en god del av arealene deres, sier han.

Når det gjelder klimaendringer, er det særlig høyere temperaturer som spiller inn, spesielt for artene i fjellet. Det fører til kortere vintre med mindre snø og uttørking av snøleiene på sommeren.

– Mange av de truede artene sitter allerede på de høyeste fjelltoppene, og de kan ikke flytte lenger opp i terrenget eller lenger nord etter hvert som det blir varmere, sier Henriksen.

Maten til sjøfugler forsvinner

Et annet eksempel er sjøfuglene. Mange av artene har hatt en tilbakegang lenge, men effekten er blitt sterkere av klimaendringene. Varmere hav er blant årsakene.

Fiskene som sjøfuglene lever av i hekketiden, har flyttet seg nordover fordi vannet har blitt varmere der de tradisjonelt sett har holdt til. Men sjøfuglene blir på samme sted, uten fisken til mat.

– Mange sjøfugler, særlig alkefugler, er stedstro og sitter i de samme fuglefjellene. De kan bli gamle, rundt 40–50 år.

Oteren ikke lenger truet

Det er et stort faglig arbeid som lagt ned med rødlista. 95 eksperter fra 27 ulike institusjoner har samarbeidet om dokumentet. Den neste rødlista kommer i 2027.

Henriksen tror ikke på revolusjonerende endringer, men tror vi vil se en enda større effekt av klimaendringene.

Noen gladnyheter er det imidlertid. Oter er blant artene som går ut av rødlista og regnes nå som livskraftig.

Det skjer både fordi nedgangen av otere har stanset i noen områder, men også til en viss grad på grunn av spredning. Blant annet er det nå otere i Hordaland, et område de var borte fra.

– En årsak er at det har blitt mindre forurensing i elver. Levevilkårene for oter er generelt blitt bedre, sier Henriksen.