Det arbeides med å øke kunnskapen om artene i Norge, men fortsatt er mye ugjort. Omkring 25 prosent av artsmangfoldet i landet vårt er fortsatt uoppdaget. (Foto: Per Vetlesen, Artsdatabanken)
Det arbeides med å øke kunnskapen om artene i Norge, men fortsatt er mye ugjort. Omkring 25 prosent av artsmangfoldet i landet vårt er fortsatt uoppdaget. (Foto: Per Vetlesen, Artsdatabanken)

Rundt 16 000 arter er fortsatt ikke oppdaget

Eksperter på artsmangfold har kartlagt nærmere 44 000 arter i Norge. Men det er fortsatt flere tusen typer leddyr og sopper vi ikke har oppdaget ennå. 

Published

Visste du at det finnes 1062 kjente arter av midd i Norge og at det trolig finnes like mange uoppdagede arter i samme familie?

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Artsdatabanken gjort et omfattende arbeid med å oppdatere artsmangfoldet i Norge. Seksti eksperter har vært involvert i arbeidet med å vurdere hvor mange kjente og ukjente arter vi har i Norge. De skal også undersøke hvordan artene klassifiseres (taksonomi), om deres utbredelse og økologi, det vil si artenes levevis og samspill med andre organismer.

Nærmere 44 000 arter er påvist i Norge

Det er dokumentert hele 43 705 arter i Norge. Fremmede arter som ikke reproduserer utenfor kultur er i hovedsak utelatt i dette tallet.

Over halvparten av artene er leddyr, og insekter er den mest artsrike gruppa blant leddyrene. Med sine vel 18 000 arter utgjør insektene faktisk 42 prosent av alle kjente arter i Norge. Til sammenligning utgjør pattedyrene bare 0,2 prosent av artsmangfoldet. En annen stor gruppe er sopper, og hver femte art i Norge er en sopp.

Flere tusen uoppdagede sopper og leddyr

Det oppdages stadig nye arter i Norge, men mye av artsmangfoldet er fortsatt uoppdaget. Ekspertene antar at det finnes rundt 60 000 arter i landet vårt. Det betyr at det gjenstår å finne omkring 16 000 arter.

Det er særlig mange uoppdagede arter i store artsrike grupper som sopper og leddyr. For eksempel er trolig bare 60 prosent av slørsoppene oppdaget. Det gjenstår også mye kartleggingsarbeid for leddormer, midd, pels- og fjærlus og insektgrupper som vepser, fluer og mygg.

Også blant plantene, som generelt anses som godt kjente, finnes det utfordringer. Svever og løvetann, nyresoleiekomplekset og marikåpene gir klassifisseringsekspertene hodebry. Det er også kunnskapshull for mange grupper av mikroalger.

Vet for lite

Utredningen viser også at vi i Norge, som i de fleste andre land, vet for lite om artene. Vi mangler særlig kunnskap om hvor i landet artene lever, men også om artenes taksonomi og økologi.

Det mangler kunnskap om flere artsrike dyregrupper, som for eksempel midd, stilkvepser og grupper av fluer og mygg. Kunnskapsstatusen er også lav for levermoser og grønnalger, og bare seks prosent av soppgruppene er vurdert som godt kjent.

Virveldyr som pattedyr, fugler, fisker, amfibier og reptiler anses som godt kjente. Blant virvelløse dyr er sommerfugler en av de store artsgruppene av insekter som vi har god kunnskap om.

Mange nye arter for Norge

Økt kartlegging, blant annet gjennom Artsprosjektet, har gitt mye ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge.

Siden Artsprosjektet startet for fullt i 2010 og fram til i dag, er det funnet mer enn 2300 nye arter som tidligere ikke har vært registrert i Norge. Av disse er trolig en fjerdedel ubeskrevne og nye for vitenskapen.

Kartleggingen av arter foregår i de fleste habitater, det vil si området der dyrene lever, fra dyphavssletter til høyfjellsområder. Selv om det fremdeles er store hull i kunnskapen vår, bygges det gradvis opp bedre kunnskap om hvilke arter som finnes hvor i Norge.

Referanse:

Elven H. og Søli G. (red.) Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2015. Utredning for Artsdatabanken 1/2016.