Kvinner føler seg mer attraktive og tenker mer på sex når lyset er på det mest intense, i april og mai måned. Menn er mest interessert i sex i august. (Foto: Kerstin Mertens, NTB scanpix)
Kvinner føler seg mer attraktive og tenker mer på sex når lyset er på det mest intense, i april og mai måned. Menn er mest interessert i sex i august. (Foto: Kerstin Mertens, NTB scanpix)

Spør en forsker: Er våryrhet følelser eller hormoner?

Når vårsola begynner å varme, kribler det i de fleste kropper. Er våryrhet bare en psykisk forventning? Eller er det ren biologi som gjør at vi blir kåtere og lykkeligere om våren?

Publisert

Vi har spurt både medisinere og en psykolog. De gir oss ganske ulike svar.

Psykologen Arne Holte mener at vi mennesker er som dyr og planter. Vi påvirkes av lyset.

– Særlig kvinner blir mer våryre. Lyset gjør dem mindre trøtte og mer seksuelt interesserte, sier Holte som er fagdirektør ved Område for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet og professor helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

– Det som skjer på våren, er ikke mer mystisk enn at den negative effekten noen har av høst og vinter opphører. Når morgenlyset forsvinner sent på høsten vil mange mennesker relativt brått oppleve et forlenget søvnbehov, større sug etter søtsaker, mindre vitalitet, litt dårligere humør, sosial passivitet og nedsatt seksuell interesse. 

Fant sesongvariasjoner hos studenter

Når vårlyset kommer tilbake får vi mindre behov for søvn, vitaliteten og humøret stiger, vi spiser mindre kaker og godteri, og det blir lettere å slanke seg. Vi blir også mer sosiale og vi tenker mer på sex.

Arne Holte har funnet at særlig kvinner er sensitive for lyset om våren. (Foto: Psykologiforeningen)
Arne Holte har funnet at særlig kvinner er sensitive for lyset om våren. (Foto: Psykologiforeningen)

– Særlig kvinner er sensitive for lyset. De føler seg mer attraktive og tenker mer på sex når lyset er på det mest intense, gjerne i april og mai måned om det fortsatt ligger snø på bakken og reflekterer lyset.

Menn ser ut til å være mest interessert i sex i juli-august. Det kan være en psykologisk effekt av at kvinnene da virker mer attraktive. Menn tiltrekkes mest av det de kan se. Rundt juletider er begge kjønn helt på bånn når det gjelder seksuell interesse, forteller Holte.

Han baserer sin kunnskap på internasjonal forskning og egen forskning her i Norge. Han har fulgt rundt 1000 sykepleiestudenter og lærerstudenter i Hammerfest, Alta og Tromsø med månedlige målinger i 2,5 år og funnet store sesongvariasjoner hos studentene.

Tror ikke på sesongvariasjoner

Anders Palmstrøm Jørgensen er spesialist i endokrinologi, det vil si menneskets hormonsystem. Han jobber ved Oslo universitetssykehus.

Palmstrøm har gjort et søk i internasjonal forskningslitteratur for forskning.no og finner ikke forskning som tyder på at mennesket har de samme svingninger i kjønnshormoner som andre arter. 

– De som studerer fugler, finner betydelige sesongvariasjoner i testosteronnivået. Hos oss mennesker er det ikke slik. Menn har et stabilt testosteronnivå. Kvinner har sine sykluser gjennom hele året. Vi har derfor ikke sesongvariasjoner i seksuell interesse, slik dyrene har.

– Våryrhet er derfor vanskelig å forklare, mener hormoneksperten.

Det er drøyt 100 år siden forskere og leger begynte å snakke om det hormonelle systemet. Den dypere kunnskapen vår om hormoner er relativt ny.

Når det er gjort lite forskning på sesongvariasjoner hos mennesker, handler det også om at dette er et fenomen som stort sett bare er interessant for oss på de nordligste breddegrader, mener Jørgensen. 

Ble ikke kåtere på sommeren

En annen norsk hormonspesialist, Johan Svartberg ved UiT Norges arktiske universitet, har studert testosteronnivået hos menn i Nord-Norge.

Han fant noe overraskende at nivået av det mannlige kjønnshormonet, det som gir menn lyst, var lavest i de månedene med høyest temperatur og flest timer med dagslys.

Det høyeste nivået ble målt rundt juletider.

To viktige hormoner

Det er særlig to hormoner som har vært brukt i forklaringen på hvorfor mennesker blir påvirket psykisk av sesongvariasjoner, nemlig melatonin og serotonin.

Hormonekspert Anders Palmstrøm Jørgensen tror ikke på sesongvariasjon i seksuell interesse hos mennesker. (Foto: Christina Olarescu)
Hormonekspert Anders Palmstrøm Jørgensen tror ikke på sesongvariasjon i seksuell interesse hos mennesker. (Foto: Christina Olarescu)

Melatonin kalles gjerne kroppens søvnhormon. Det skilles ut i ørsmå mengder midt på natta når det er mørkt rundt oss. I vintermånedene skilles det ut mer enn om sommeren.

Når det blir lyst og lyset treffer øyelokket, sendes det signaler til baksiden av hovedsynsnerven. Da brytes melatoninet ned og utskillelsen stanser. En enkel behandling med lyslamper kan derfor forhindre vinterdepresjon, mener mange.

I noen områder av hjernen har vi serotonin. Dette hormonet er viktig for å regulere søvn, seksualitet og humør. Forskerne har funnet ut at dagslys har stor betydning for mengden serotonin i hjernen. Når det blir høst og vinter, så faller mengden av stoffet. Dette har også blitt satt i sammenheng med depresjon.

– Vi vet fortsatt ikke hvorfor, men vi vet at disse to hormonene er veldig følsomme for lys og mørke, sier psykologprofessor Arne Holte.

Det er nemlig et fint samspill mellom disse hormonene og lyset.

Om vinteren kommer ikke morgenlyset inn og stiller om din biologiske klokke på samme måte som på våren, sommeren og tidlig høst. Lyset du har inne i huset ditt på vinteren er ikke i nærheten av lyset du kan få utendørs. Det gjør at de biologiske klokkene for mange ikke blir stilt om igjen før litt utpå dagen.

– Dette kan gi et større søvnbehov og en forskjøvet døgnrytme vinterstid, forteller Holte.

Fant ikke variasjoner i søvnmønsteret

Psykologiprofessoren mener at disse hormonene, som styres av årstider, sannsynligvis er med på å forklare hvorfor de fleste av oss føler oss bedre i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.

Men ikke alle forskere er enige med ham i dette heller.

Forskningen til hans kollega ved Folkehelseinstituttet, Børge Sivertsen, gir Holtes forklaring på vinterdepresjon en alvorlig knekk.

Sivertsen studerte søvnmønsteret hos 50 000 nordtrøndere i den store HUNT-undersøkelsen. Han fant overhodet ikke sesongvariasjoner i søvnproblemer i denne gruppen.

Nordtrønderne ligger og sover oppunder åtte timer – uansett årstid.

En kollektiv fornekting?

– Ja, nordtrøndere er et traust folkeslag, sier Holte.

Han mener at uenighet hører vitenskapen til. Han tar derfor studiene til sin gode kollega, som ikke støtter teorien om sesongvariasjon i humør og søvn, med knusende ro.

– Vi forstår fortsatt ikke den underliggende mekanismen, men mye tyder på at lys er en viktig faktor for å forstå mer av menneskets atferd.

Holte forteller at da han begynte å publisere sine data fra Finnmark, jobbet han ved Universitetet i Tromsø. Da nyheten om at forskerne hadde funnet en sesongvariasjon i humør og lyst, ble det telefonstorm ved Psykologisk institutt. Mange var så glade for at forskningen omsider påviste det de lenge hadde følt, nemlig at de opplevd humørsvingninger avhengig av sesong.

–  Jeg tror derfor vi har en kollektiv fornekting av at mørket tynger oss i vinterhalvåret, sier Holte.

Likevel, ved seleksjon gjennom generasjoner er de fleste av oss godt tilpasset årstidsvariasjoner. Ja, vi er også tilvendt til å se det vakre i dem, mener han.

– Det blå vinterlyset. Snøen. Samværet i mørket rundt levende lys om vinteren. Eksplosjonen i grønt, sol og regn gjennom noen raske vårmåneder som endelig får oss til å ta av oss det tykke vintertøyet. Er det rart vi blir yre?

Medisineren tror på psykologi

Anders Palmstrøm Jørgensen, hormoneksperten, tror derimot den nordiske våryrheten mer er et psykologisk enn et biologisk fenomen.

– Jeg tror det handler om forventning. Det er psykisk stimulerende når solen titter fram, og det blir varmere. Vi forbinder denne årstiden med positive opplevelser.

Kanskje er det så enkelt som at det er denne forventningen som gir oss kriblingen i kroppen? spør Jørgensen.