Morgenlys reduserer angst

Riktig lys om morgenen kan redusere angstreaksjoner hos friske mennesker. Det er gode nyheter for utviklingen av fremtidens lys til hjem og arbeidsplasser, mener forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En halv time av dette hver morgen, så er du godt rustet til å håndtere stressende situasjoner i løpet av dagen. (Foto: Colourbox)

Fakta

Døgnrytmen finnes i alle levende organismer og består av en rekke biologiske prosesser.

En døgnrytme kan vise seg i en dyrearts bevegelse, matopptak og andre aktiviteter. Hos mange dyr er døgnet delt i inn en aktivitetsperiode og en hvileperiode.

Kilde: Den Store Danske.

Om vinteren får vi mindre dagslys. Siden mange av oss samtidig arbeider innendørs, kan det gå hele dager uten at vi ser dagslys.

Det forstyrrer døgnrytmen vår og forsterker reaksjonen vår på stressende opplevelser.

Men kanskje kan det hjelpe å ha den riktige morgenbelysningen i hjemmet. En ny dansk undersøkelse viser nå at det kan dempe aktiviteten i hjernens «fryktsenter» i vinters mørke måneder.

– Lys som etterligner bølgelengdene i dagslyset, gjør at folk bedre håndterer angstfremkallende opplevelser. Lyset forbedrer rett og slett kommunikasjonen mellom de sentrene i hjernen som er viktige for håndteringen av stress og angst, sier Brenda Mc Mahon, doktorgradstudent ved Neurobiology Research Unit ved Rigshospitalet og Københavns Universitet.

Sammen med forskere fra Lundbeckcentret CIMBI og Rigshospitalet har hun publisert en undersøkelse i det anerkjente tidsskriftet Biological Psychiatry.

Lyset endrer hjernen positivt

Forskerne lot 30 forsøkspersoner oppleve en halv time med klart, hvitt lys hver morgen i tre uker. Lyskilden inneholdt de samme bølgelengdene som i dagslys. Det samme gjelder lamper som er beregnet til lysterapi mot vinterdepresjon.

Apparater lyste med ulik intensitet, uten at verken forskerne eller deltakerne fikk vite hvem som hadde fått hva. Forskerne kunne først se dette etter undersøkelsen var slutt.

Forsøkspersonene ble skannet i en MR-skanner som målte hjerneaktivitet når de så på bilder av ansikter som enten var nøytrale, utviste sinne eller frykt.

I løpet av de tre ukene kunne forskerne se at:

  • forsøksdeltakernes hjerner reagerte mindre på ansikter som utviste frykt og sinne
  • hjernen ble flinkere til å kontrollere fryktsenteret sitt
  • virkningen var forbundet med den lysmengden de mottok

– Vi reagerer helt naturlig på andre menneskers sinne og frykt. Men vi kunne se at deltakerne reagerte med mindre frykt etter lysbehandlingen, sier Brenda Mc Mahon.

Kanskje kan en iPad faktisk ha en antidepressiv virkning – hvis den brukes om morgenen i vintermørket. (Foto: Colourbox)

Lyset påvirket kommunikasjonen mellom pannelappen og amygdala. Pannelappen regulerer aktiviteten i amygdala, og det er avgjørende for våre følelsesmessige reaksjoner.

Morgenlys forbedrer søvnen

Kroppen vår følger instinktivt solens gang, men når vintermørket setter inn, er det mange som ikke får sett dagslyset. Det forstyrrer en rekke fysiologiske prosesser, noe som påvirker søvnen vår og øker risikoen for depresjon.

– Mangel på dagslys forstyrrer hormonelle prosessor i kroppen. For noen forskyves døgnrytmen, slik at de sover senere og senere, og det er forbundet med en økt risiko for depresjon, sier Klaus Martiny, førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet og overlege ved Psykiatrisk Center København. Han har ikke bidratt i undersøkelsen.

– Det riktige lyset om morgenen påvirker døgnrytmen vår, slik at vi våkner tidligere og sover tidligere. Det er sannsynligvis det som gjør at lysterapi har en antidepressiv virkning. Søvnrytmen er forskjellige fra person til person, men en god tommelfingerregel er at man kommer seg i seng før midnatt og står opp før klokken åtte, sier Martiny.

Tidligere undersøkelser har vist at forstyrrelser av søvnen kan skade immunforsvaret og øke risikoen for depresjon og trangen til kaloririk mat.

Fremtidens hjem

Undersøkelsen er utrolig spennende og gir oss en langt bedre forståelse for hvilken belysning vi skal ha i hjemmet for å oppnå optimal trivsel, mener Paul Michael Petersen, professor i diodelasere og LED-systemer ved Institut for Fotonik ved Danmarks Tekniske Universitet. Han har ikke selv bidratt i undersøkelsen, men utvikler og forsker på fremtidens LED-belysning.

– Forsøket viser hva som skjer i hjernen når vi ikke får den riktige belysningen. Derfor er det veldig viktig kunnskap, og den vil åpne opp for en bedre forståelse for hvilken type belysning vi skal ha i hjemmet, sier Petersen.

Selv om dagslys er bra om morgenen, bør vi helst unngå det om kvelden, siden det gjør det vanskeligere å falle i søvn, påpeker han.

– Bølgeområdet av lys som forskerne har brukt, finnes bare på et bestemt tidspunkt av dagen. Derfor skal en belysning i hjemmet og på arbeidsplassen endres i løpet av dagen, mener Petersen.

Det er veldig viktig kunnskap forskerne her leverer, men vi trenger enda mer for å utvikle den helt optimale belysningen, mener Petersen.

Viktig å skru av skjermen

Den lystypen som har en positiv virkning om morgenen, finnes blant annet i lysstoffrør og i LED-pærer, dataskjermer, smarttelefoner og nettbrett. Derfor er det en fordel å holde seg unna denne belysningen når mørket senker seg og kroppen skal forberede seg på søvn.

– Det finnes noen få lyskilder på markedet som kan programmeres til å endre belysning i løpet av dagen, slik at man kan våkne til det klare, hvite lyset og senere dempe det til et mer rødlig lys. Men man kan håpe at produsentene nå vil se nærmere på dette, sier Petersen.

Petersen vil ikke avvise at man kan bruke en iPad eller en dataskjerm til lysterapi om morgenen.

– I prinsippet kan man det, men man har fortsatt ikke undersøkt det. Hvis man stiller inn nettbrettet til å ha en bestemt farge, med bølgelengden 450 til 480 nanometer, burde det ha en effekt, sier Petersen.

Referanse:

Patrick M. Fisher m.fl: Three-Week Bright-Light Intervention Has Dose-Related Effects on Threat-Related Corticolimbic Reactivity and FunctionalBiological Psychiatry. doi:10.1016/j.biopsych.2013.11.031

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS