- Vi vet for lite om flått

Flåttsesongen er i gang, og antallet som blir syke av bitt øker år for år. Skal du på sørlandsferie er det stor sjanse for å møte på krypet.

Publisert

Flått

Flått er et blodsugende edderkoppdyr (en midd) som angriper mennesker, dyr og fugler. Den suger blod av vertsdyrene/menneskene.

Flått finnes i hele verden, bortsett fra i Antarktis. I Norge er utbredelsen størst på sørlandskysten. Den trives best i fuktig blandingsskog, krattskog og i områder med høyt gress.

I Norge er skogflåtten mest vanlig. Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Flåtten kan være infisert med både bakterier og virus som kan overføres til vertsdyr/ mennesker.

Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia.

Sykdomssymptomer kan være leddsmerter, trøtthet, utslett og nedsatt allmenntilstand. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Virussykdommen skogflåttencefalitt forekommer svært sjelden i Norge. Det er registrert en økning de siste årene.

Det er registrert 11 flåttarter i Norge.

Kilde: folkehelseinstituttet.no

Doktorgradsstipendiat Vivian Kjelland mener det er mye vi ikke vet om flåttsituasjonen i Norge, fordi det satses for lite på forskning.

- Generelt kan man si at der det finnes flått, er det også en risiko for å bli smittet av borreliabakterien. Den høyeste risikoen finnes i Agder-fylkene og i Telemark hvor flåtten trives godt.

- Flåtten er avhengig av høy luftfuktighet og tilgang på vertsdyr for å overleve, og dette finner den i disse områdene, sier Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder (UiA).

Kjelland vet hva hun snakker om. Hun har kappet opp tusenvis av flått, lagt dem under mikroskop og studert de åttebeina krypene inngående. Hunnen er rød bak. Hannen er svart.

De suger seg aller helst fast der huden er tynn. Flått kan forårsake alvorlige sykdommer, men Vivian Kjelland forsikrer at langt fra alle er farlige.

Bedre kunnskap

Sammen med veileder og førsteamanuensis Audun Slettan har stipendiaten mange forskningsprosjekter. Målet er å bedre kunnskapen om utbredelse, smittefare og forbedre diagnostikken og behandlingen av flåttbårne sykdommer.

Forskerne samarbeider med eksperter ved Sørlandet Sykehus, Veterinærinstituttet, Universitet i Umeå i Sverige og med forskere fra Moskva.

Høysesongen for flått er april til oktober, men flåtten kan være aktiv ved andre årstider også. Den er aktiv ved temperaturer over 5-6°C.

Det ble i 2008 meldt 347 tilfeller av Lyme borreliose i Norge. Landsgjennomsnittet er 6,7 sykdomstilfeller per 100 000 innbyggere, mens det for eksempel i Vest-Agder er registrert 29 tilfeller per 100 000 innbyggere. I Aust-Agder er det tilsvarende tallet 16,3 tilfeller.

Dissekerer flåtten

I tillegg til Lyme borreliose ble det i 2007 registrert 24 tilfeller av skogflåttencefalitt i Norge. 20 av disse var i Agder, to i Telemark og to i Vestfold.

- Skogflåttencefalitt er en infeksjon i hjernen forårsaket av TBE-viruset som smitter gjennom flåttbitt. Det finnes to typer av flåttbåren encefalitt: Sentraleuropeisk og østeuropeisk.

- Viruset som har angrepet personer i Norge, er ikke så hissig som det vi finner i Øst-Europa, sier Audun Slettan.

Vivian Kjelland benytter genteknologiske metoder i sin jakt på borreliabakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer i flåtten. Hun dissekerer flåtten og isolerer DNA fra den.

Dersom flåtten er infisert av for eksempel borreliabakterier, vil det i tillegg til flåttens eget DNA være små mengder av DNA fra bakterier i prøven. Ved hjelp av PCR-analyser – spesielle analysemetoder der små mengder DNA detekteres – kartlegger hun hvilke flått som er infisert og hvilke som ikke er det.

– Vi fant variasjon både i løpet av sesongen og fra sted til sted, men totalt hadde omtrent 23 prosent av flåtten i de undersøkte områdene borreliabakterien i seg.

Normalt vil det være høyere andel av de voksne flåttene enn av nymfene som er infisert med Borrelia, men ettersom nymfene er små og vanskelige å få øye på, er trolig de ansvarlige for de fleste smitteoverføringene, sier Kjelland.

Flått kan overføre en rekke sykdommer
Flått kan overføre en rekke sykdommer

Kunnskap om smittefare

Hensikten med dette prosjektet er å bedre kartdekning av borreliabakteriens utbredelse, som igjen vil gi økt kunnskap om smittefaren.

- Er det grunn til å være redd for å bli bitt av flått?

- Det beste er selvfølgelig å unngå flåttbitt. Man kan beskytte seg ved å bruke benklær, og gjerne bruk myggspray på bena i tillegg. Flåtten trives godt i høyt gress, så klipp gresset ofte der man oppholder seg, sier Kjelland. 

- Etter opphold i områder hvor det er flått er det viktig å sjekke seg grundig for flått etterpå, og fjern eventuelle flått med en gang. Husk å sjekke hodebunn, særlig på barn, lusekam vil fjerne eventuelle flått.

- Det tar omtrent et døgn før borreliabakterien er i stand til å bevege seg fra flåtten og over i dyr/mennesker. Men flåtten kan være smittet av andre ting, blant annet TBE-viruset, og dette overføres med en gang, sier Kjelland.

Denne flåtten har sugd seg så full av blod at den ikke er i stand til å gå på vanlig vis. Den er omtrent på størrelse med en ert. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)
Denne flåtten har sugd seg så full av blod at den ikke er i stand til å gå på vanlig vis. Den er omtrent på størrelse med en ert. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)

- Hvor bør vi ikke ferdes, slik at vi unngår flått?

- Flåtten finnes i et belte langs kysten fra Østfold til Nordland, og det er vanskelig å unngå den helt. Det er ingen grunn til å holde seg innendørs, fortsett å nyte naturen!

- Det viktigste man kan gjøre er å beskytte seg, sjekke grundig hver dag om man har flått, og fjerne eventuelle flått umiddelbart.

- Den beste måten å fjerne flåtten på, er å ta tak, gjerne med pinsett, så nærme huden/bittstedet som mulig, og trekke flåtten rett ut. Ikke vri, smør på vaselin, smør, olje eller bensin, brenn den med sigarett eller lignende, bare trekk den rett ut med en gang, sier Kjelland, som vil disputere for doktorgraden i løpet av 2010.