I en maurtue yrer det av liv og alle individene bidrar tilsynelatende med å jobbe. Men da en gruppe forskere ved Universitetet i Arizona undersøkte om det virkelig er slik, oppdaget de noe annet.
– Egentlig fant vi noe mange som forsker på sosiale insekter har hatt mistanke om en stund. Mange av dem henger rundt uten å gjøre det slag, sier Daniel Charbonneau til tidsskriftet New Scientist.
Merket 250 maur med farge
Forskere som studerer maursamfunn har selvfølgelig lagt merke til at maur ofte tar seg pauser i arbeidet.
Men da Charbonneau og kollegene merket 250 arbeidsmaur i fem ulike maursamfunn med glassplater foran, og sånn kunne følge hver enkelt maur i to uker, fant de ut at en av fire arbeidsmaur ikke bare tar seg pauser. De jobber aldri.
Å ikke gjøre noe som helst var en spesialisering hos disse maurene.
I en artikkel i tidsskriftet Behavioral Ecology and Sociobiology utdyper forskerne funnet hos maurene av arten Temnothorax rugatulus, en liten brun maurart som lever i barskogen i Nord-Amerika.
Late maur chillern konstant, mens andre maur jobber hele tiden. Her er en video fra forskningsprosjektet.
Bare tre prosent jobber mye
Tidligere har forskere som studerte maursamfunn satt fram hypoteser om at arbeidsmaurene jobber på skift til ulike tider av døgnet. Men når de amerikanske forskerne bak dette prosjektet fikk mulighet til å følge enkeltmaur med videoovervåking, fant de at det aldeles ikke var snakk noen rettferdig fordeling av jobbingen.
Blant de 250 maurene var det 25 prosent som aldri gjorde noe som helst, 72 prosent slappet av minst halve tiden, mens knappe 3 prosent av arbeidsmaurene jobbet konstant.
Mulige forklaringer
Forskerne antyder at når noen maur ikke jobber, så kan det være en del av arbeidsdelingen hos et sosialt insekt som maur. Men hva dette egentlig har med arbeidsdeling å gjøre, er de usikre på, ifølge en pressemelding fra University of Arizona.
En mulighet er at arbeidsmaur som ikke gjør noe arbeid, er for unge eller for gamle til å jobbe. En annen mulighet er at de er «reservemaur». En tredje mulighet er at det finnes nok arbeidskraft og at de ikke behøves.
Men for å få svar på dette må det mer grundige studier av maursamfunn til.
Forskerne ønsker også å samarbeide med spesialister på kompleks organisering innenfor fagfelt som konstruksjon av superdatamaskiner og roboter, for å finne ut om latskap er en til nå ukjent side ved helt ulike komplekse organismer. I superdatamaskiner er det også deler av maskineriet som sjelden bidrar med noe, uten at dataeksperter vet hvorfor.
– I alle desentraliserte systemer hvor individer jobber sammen, ender man opp med at noen ikke gjør noe. Spørsmålet er: Hvorfor? sier Daniel Charbonneau.
Referanse:
Daniel Charbonneau , Anna Dornhaus Workers: « ‘Specialized’ on inactivity: Behavioral consistency of inactive workers and their role in task allocation», Behavioral Ecology and Sociobiology, September 2015. Sammendrag.
