Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Forskere vil utvikle medisiner som forhindrer at kulde gjør permanent skade på kroppen.
Forskere vil utvikle medisiner som forhindrer at kulde gjør permanent skade på kroppen.

Folk takler ekstreme påkjenninger forskjellig

Det er forskjell på hvordan folk tåler ekstrem kulde, varme, høyde og dybde. Forsker Erik Sveberg Dietrichs fikk selv høydesyke i Tibet.

Publisert

Vi mennesker er tilpasningsdyktige. Vi karrer oss opp på jordas høyeste fjell og dykker ned på havets store dyp. Folk bor i tørre og varme ørkener og overvintrer i Antarktis. Men hva skjer med kroppen når den må takle og tilpasse seg slike påkjenninger?

Det vet førsteamanuensis og lege Erik Sveberg Dietrichs ved UiT Norges arktiske universitet mye om.

Hans forskningsgruppe jobber med å finne nye medisiner som kan forhindre at kulde gjør permanent skade på kroppen.

Ble høydesyk i Tibet

Interessen for hvordan kroppen reagerer på store endringer i temperaturer tok fart etter at han selv befant seg i en ekstrem situasjon: På en reise i Tibet fikk han høydesyke, mens reisekompisen holdt seg helt fin.

– Jeg ble høydesyk da toget vi satt på steg mer enn 3000 meter på kort tid, og vi hadde ikke rukket å akklimatisere oss. Dette skjedde mens vi sov, og jeg våknet med kaldsvette, svimmelhet og kvalme. Men bare jeg, selv om kompisen min er like gammel og vi er i samme fysiske form, sier han.

Dietrichs mener årsaken til at kompisene reagerte så ulikt, har en del med genetikk å gjøre. Pluss tilfeldigheter.

– Generelt takler eldre høyde bedre, de blir sjeldnere høydesyke. De som er dårligere trent, takler det litt bedre enn de godt trente. Om du røyker mye, takler du faktisk høyder bedre fordi kroppen er vant til mindre oksygen, sier han.

Førsteamanuensis og lege Erik Sveberg Dietrichs ved UiT Norges arktiske universitet.
Førsteamanuensis og lege Erik Sveberg Dietrichs ved UiT Norges arktiske universitet.

Viktig å venne seg til klimaet

For å unngå å bli høydesyk, er det viktig å akklimatisere seg, det vil si tilvenne seg til klimaet du skal til. Dietrichs dro rett til Tibet fra Beijing uten å ta pauser underveis.

Men det var ikke det eneste de gjorde feil.

De valgte å ta toget, som steg flere tusen meter på bare noen timer. Folk i området er vant til slike stigninger, for de har tilpasset seg ulike måter å takle høyden på og tåler mindre oksygen.

– Det ser vi jo overalt i verden, at det er lokale forskjeller på hvordan folk takler påkjenninger. Her hjemme er vi for eksempel mer vant med kulde enn varmere klima, påpeker forskeren.

Trykkabin med åpent vindu

I høyden er det lavere oksygentrykk i luften. Kroppen merker endringen gjennom «sensorer» i halsen, som måler hvor mye oksygen som kommer inn i blodet. Da går det signaler til hjernen om at kroppen får for lite oksygen og at du må puste fortere.

Når pustetakten går opp, normaliseres oksygenmengden i blodet, men samtidig lufter du ut mye karbondioksid fra blodet. Det utløser et signal til hjernen om at du må puste saktere. Resultatet er at du puster for sakte for omgivelsene. Det er en av grunnene til at du blir syk.

– På toget der vi satt, reklamerte de med plakater for at det var en trykkabin. Da er det jo ingen problem, for da er trykket høyere enn i omgivelsene, noe som er grunnen til at du og jeg ikke blir høydesyke i en flykabin. Men vinduet på toalettet var åpent, og da burde vi ha skjønt at det ville gå galt, sier Dietrichs.

Hypotermi

  • Hypotermi er nedsatt kroppstemperatur
  • «Verdensrekorden» for nedsatt kroppstemperatur er 13,7 grader hos en som overlevde oppvarming – ved Universitetssykehuset Nord-Norge
  • En person er hypoterm når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C.
  • Nedkjøling fører til økt fare for hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Blodet levrer dårligere, slik at man blør lett og det er fare for hjertesvikt under oppvarming.
Mount Everest er verdens høyeste fjell, og de færreste kommer opp uten bruk av oksygen.
Mount Everest er verdens høyeste fjell, og de færreste kommer opp uten bruk av oksygen.

Ingen tåler å bli for kalde

Etter at høydesyken var tilbakelagt, flyttet legens interesse seg tilbake til kulde. For når kroppen blir utsatt for et stort fall i temperatur, skjer det mye – på kort tid.

Havner du i sjøen, kan du ganske raskt få det som på fagspråket kalles hypotermi, nedsatt kroppstemperatur.

Når temperaturen inne i kroppen er lavere enn 35 °C regnes du som hypoterm. Og det kan få svært alvorlige følger.

– Ingen tåler å bli for kalde inni kroppen. Frostskade er noe annet, for da er du kald bare på ett sted, som fingre eller nese. Når du faller i havet går kjernetemperaturen raskt ned, for hele kroppen blir nedkjølt. Men også her er det veldig forskjell på folk, sier Dietrichs.

For noen år siden ga han ut boken «På livets grense», der han skriver om hvordan folk takler ekstreme påkjenninger på forskjellig vis.

Best å være overvektig

Om du har godt med underhudsfett som isolerer, blir du saktere kald. Det kan også spille en rolle om du er vant til kulde.

– Om du er tynn og avmagret, blir du fortere kald enn om du er i godt hold. Fiskere er for eksempel vant til å bruke hendene lenge i kulden, sier Dietrichs, og legger til at noen har genetiske fordeler, med hender som er tilpasset et liv i kontakt med kaldt vann.

– Og så betyr det noe hvordan du er kledd. Tynne bomullsklær holder ikke lenge, forklarer han.

Det er størst forskjell på hvordan folk takler å bli kald på hendene. Mennesker i enkelte kystsamfunn i kalde områder har for eksempel utviklet økt blodforsyning til fingrene, som åpnes og lukkes raskt. Dermed mister de ikke varme og unngår frostskader.

Bra med høy forbrenning

Forskere har også funnet ut at forbrenning har noe å si for hvordan kroppen takler kulde. Kanskje er du en av dem som kan gå med shorts og uten votter en hel vinter? Da kan det hende du har en kropp som har høy forbrenning og dermed skaper varme. Om det er høy aktivitet i skjoldbruskkjertelen din, produserer du også mer varme.

– Det med at noen unger er varme og kalde er ikke bare en myte. Noen har åpenbart nok blodtilstrømning gjennom huden og har bedre forbrenning, påpeker Dietrichs .

Men kulde er også en subjektiv ting.

– Kulde kommer an på hva du oppfatter selv. Jeg blir for eksempel fort kald og er avhengig av å holde meg i høy aktivitet for å trives ute om vinteren, sier forskeren.

Ikke død før man er varm

I snøskred dør de fleste av kvelning eller slag og ikke hypotermi. Det er de som blir overrasket av uvær på fjellet eller faller i vannet som er mest utsatt.

Når kroppstemperaturen synker, blir det lettere indre blødninger, og blodet levrer seg dårligere.

Men folk kan overleve hypotermi, for når kroppen avkjøles settes oksygenbehovet ned og hjernen beskyttes. Et nedkjølt hjerte kan man få til å slå igjen.

– Verdensrekorden er en kroppstemperatur på 13,7 grader. Her i Tromsø er det også en som har overlevd sju timer med hjertestans og fortsatt overlevd etter oppvarming. Det er derfor et viktig poeng at ingen er død før de er varm og død, sier Erik Sveberg Dietrichs.

Referanse:

Erik Sveberg Dietrichs mfl: Hypothermia and cardiac electrophysiology: a systematic review of clinical and experimental data. Cardiovascular Research, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1093/cvr/cvy305