Tregrensa kryper langsomt oppover fjellsidene våre. Områder som i flere hundreår har vært åpne og trefrie, fylles igjen av skog.

Noen steder står trærne nærmest på vippen – det er like før de kryper over kanten til vidda innenfor.

– Konsekvensene kan bli store både for biologisk mangfold, for klimasystemet og for utmarksbruken. Mange mener også det går ut over opplevelsen i fjellet, sier førsteamanuensis Anders Bryn ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Årsakene er flere. Færre beitende husdyr går hånd i hånd med høyere temperaturer som de to viktigste.

Hundrevis av år med lyngbrenning, utmarksbeiting og hogst har ryddet store områder for trær. Uten beitingen kommer de tilbake.

– Vi måtte forvente en gjengroing, men den får en dytt i rumpa og går enda fortere på grunn av klimaendringer, sier Bryn til forskning.no.

Skogen kryper også høyere opp enn på veldig, veldig lenge.

Må se både skog og trær

For å vite hva som skyldes hva, trenger forskerne mest mulig kunnskap om hvordan det faktisk er der ute. En liten forskergruppe kan ikke kartlegge hele det langstrakte landet vårt med alle sine tre- og skoggrenser.

Derfor inviterte Anders Bryn og kollegaene hans turgåere og fjellfolk til å bli med på forskningsdugnad. I samarbeid med Den Norske Turistforening lanserte de appen Natur i endring.

Der kan du og jeg ta bilder og sende inn informasjon om trær vi kommer over når vi er ute på tur.

– Vi har fått inn 500 registreringer, forteller Bryn.

Det tilsvarer flere hundre dagsverk dersom forskerne skulle oppsøkt dem selv.

Samfunnsoppgave

Carl Henrik Kvistaas fra Skedsmo er en av dem som har sendt inn observasjoner av trær.

– Jeg har alltid vært interessert i naturen, sier Kvistaas til forskning.no.

– Jeg har vokst opp med familiehytte i Øystre Slidre og har sett hvordan landskapet har forandret seg de siste 25 årene, sier 31-åringen.

Han lastet ned appen og tok den i bruk under besøk i Hardanger i fjor sommer.

– Hvis man kan bidra med å samle data til forskerne, er det en samfunnsoppgave man kan ta på seg når man har muligheten, sier Kvistaas.

Må kontrollere

Vitenskapen er en streng disiplin, og forskerne må kontrollere det de får inn. De sjekker blant annet observasjonene mot satellittbilder og flyfoto.

I tillegg har de selv tatt noen turer på fjellet for å sjekke et utvalg av folkeforskernes bidrag.

– Vi ser om det er registrert riktig treslag, riktig høyde over havet og om det faktisk er et tre og ikke bare en busk, sier Anders Bryn.

Et tre skal være over 2,5 meter høyt og det skal ha en tydelig krone og en stiv stamme. Når du har mer enn 15 trær som står mindre enn 15 meter fra hverandre, har du et lite skogholt.

– Skoggrensa beveger seg mye saktere enn tregrensa. Det tar veldig lang tid å flytte et helt økosystem, sier Bryn.

Et enkelt tre som klarer å slå rot litt høyere opp, er et forvarsel om at skogen sannsynligvis er på vei.

– Nå beveger tregrensa fortere enn før. Skoggrensa trenger mer tid, men den kommer etter, sier Bryn.

Vil ha med flere

Nå ser han fram til en ny sesong med treobservasjoner og håper på enda flere deltakere.

– Jeg skulle gjerne hatt en null til etter de 500 registreringene fra 2018, sier Bryn.

Carl Henrik Kvistaas er i hvert fall klar for nye bidrag til skogforskningen neste sommer.

– Og jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme, sier han til forskning.no.

Har du lyst til å bli med å forske? Les mer på prosjektets nettsider: Natur i endring

Folk flest er naturforskere

11 millioner registreringer på artsobservasjoner.no

Les også

10 000 personer finner planetsystem