Vanlige folk – Citizen scientists – har sett på data fra et romteleskop og funnet nye planeter. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt)

10 000 personer finner planetsystem

Citizen science – vitenskap utført av folk flest – har avslørt et planetsystem med fem, kanskje seks, hittil ukjente planeter.

Det nye planetsystemet

Det nye planetsystemet omkring K2-138-stjernen er interessant matematisk sett.

Det har nemlig vist seg at det er et spesielt matematisk forhold mellom alle planetenes omløpstid – det vil si tiden en planet bruker på en runde rundt stjernen.

Dette forholdet er kjent som resonans og innebærer at hver planet har nesten nøyaktig 50 prosent lengre omløpstid enn ved siden av.

Kilde: Caltech

Har du lyst til å oppdage en planet?

I så fall trenger du ikke dra på en omfattende romreise. Det holder å bruke en datamaskin.

Helt vanlige mennesker har nå oppdaget flere planeter ved å gå gjennom enorme mengder data fra romteleskopet Kepler.

I alt er det funnet fem planeter i bane rundt en stjerne som kalles K2-138, viser en ny studie. Danske Martti H. Kristiansen har funnet en sjette kandidat, men denne planeten er fortsatt ikke endelig bekreftet.

– Det har vist seg at det er en enorm interesse for dette. Det gir muligheter for å avsløre enda flere planeter, sier Kristiansen, som er medforfatter til den nye studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Astronomical Journal.

Slik finner man nye planeter

Når man jakter på nye eksoplaneter – det vil si planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår egen sol – kan man ikke se planetene direkte.

Planetene lyser ikke opp i det mørke rommet som stjerner, men det er mulig å oppdage planetene når de går i bane rundt stjernen. Det oppstår nemlig et lite fall i mengden lys fra stjernen når planeten svever inn foran den.

Det er disse fallene i lyset fra stjernen K2-138 som folk har hjulpet forskerne med å identifisere. De så på grafer over lyset fra stjernen og identifiserte lysfallene, forklarer Kristiansen.

– Man skal helst ha identifisert minst tre lysfall fra hver planet for å bekrefte funnet av en ny planet. Fem av planetene er nå bekreftet, men den sjette planeten er fortsatt bare en kandidat. Vi har bare identifisert to lysfall fra den, forklarer Kristiansen, som underviser i astronomi på Brorfelde Observatorium og Kroppedal Museum i Danmark og forsker på fritiden.

Folkevitenskap er på moten

Eksoplaneter lyser ikke opp som stjerner, så man oppdager planetene når de går i bane rundt stjernen. Det oppstår et lite fall i lyset fra stjernen når planeten svever inn foran og skygger for lyset. (Illustrasjon: frenky362 / Shutterstock / NTB scanpix)

Citizen science – eller borgervitenskap – har blitt populært de siste årene, og du kan lese mye mer om hvordan du selv kan hjelpe forskningen i Videnskab.dks artikkelserie om temaet.

De som har deltatt i jakten på planeter i den nye studien, har klikket inn seg på hjemmesiden Exoplanet Explorers.

– Folk fra hele verden kan logge seg på og lære hvordan signaler fra eksoplaneter ser ut. Deretter kan de se på virkelige data fra Kepler-teleskopet og stemme på om et signal skyldes en planet eller støy i målingene, sier Jessie Christiansen, astronom ved California Institute of Technology og en av grunnleggerne av Exoplanet Explorers, i en pressemelding.

10 000 har deltatt

Noen få uker etter at Exoplanet Explorers startet, fikk prosjektet omtale av tv-kanalen ABC Australia. I løpet av de første 48 timene hadde mer enn 10 000 brukere deltatt, ifølge en pressemelding fra Caltech.

Planetjakten er basert på data fra romteleskopet Kepler, som allerede har funnet tusenvis av eksoplaneter. Kepler er dessverre litt redusert siden to av hjulene den bruker til å styre med, har gått i stykker. Teleskopet fortsetter likevel jakten på planeter i K2-prosjektet.

Bare i løpet av de siste tre årene har romteleskopet observert 287 309 stjerner – og titusenvis av flere data fra nye stjerner tikker inn hele tiden. Problemet er at forskerne har tid til å gjennomgå dataene, og det er derfor de ber vanlige folk om hjelp.

Planetene er ikke beboelige

De fem bekreftede planeter omkring stjernen K2-138 er alle i en størrelsesorden som ligger mellom jorden og Neptun. Planeten b kan være en steinplanet, mens planet c, d, e og f antagelig inneholder store mengder is og gass. Alle de fem planeter bruker mindre enn 13 dager på å reise rundt om stjernen sin. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt)

De som har deltatt i Exoplanet Explorers, har identifisert langt flere kandidater til nye planeter enn dem som beskrives i den nye studien. Men de er fortsatt ikke validert av forskere.

Ingen av planetene som er beskrevet i den nye studien, vil være trivelige steder å oppholde seg – befinner seg på kort avstand til stjernen K2-138, så de vil være veldig varme. Mellom 527 og 982 grader celsius.

– Ingen av planetene befinner seg i den beboelige sonen – de er altfor tett på stjernen, sier Martti H. Kristiansen og legger til at det bare tar planetene mellom 2,3 og 12,7 dager å ta en runde rundt stjernen.

– Stjernen minner ganske mye om solen. Den er litt mindre og litt kjøligere, men ellers er de ganske like.

AI finner også planeter

De fem planetene som går i bane rundt stjernen K2-138, er mellom 1,6 og 3,3 ganger større enn jorden. Kristiansen påpeker at hvis funnet av den sjette blir bekreftet, vil planetsystemet sette ny rekord for K2-prosjektet.

– Hvis den siste planetkandidaten blir bekreftet, vil det være det største planetsystemet som er funnet i K2-prosjektet, og da er det dessuten gjort ved hjelp av citizen scientists, sier Kristiansen.

Forskerne får også en hjelpende hånd av kunstig intelligens. Nylig ble det nemlig offentliggjort at kunstig intelligens utviklet av IT-giganten Google hadde funnet et planetsystem med hele åtte planeter i data fra Kepler.

I Exoplanet Explorer-prosjektet får brukerne vist disse tre plottene for hver planetkandidat (i dette tilfellet planeten K2-138 e). Til venstre illustreres alle planetens individuelle lysstyrkefall. Øverst til høyre ses en såkalt fasefolding for planetens omløpstid av hele lyskurven. Nederst til høyre er det zoomet inn på fasediagrammet der alle de individuelle lysfallene (fra plottet til venstre) legges over hverandre.

Referanse:

J.S. Christiansen mfl: «The K2-138 System: A Near-resonant Chain of Five Sub-Neptune Planets Discovered by Citizen Scientists», 2018, The Astronomical Journal, doi.org/10.3847/1538-3881/aa9be0 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS