Angst er svært vanlig blant hunder, ifølge forskerne bak en ny finsk studie. Hunder kan være overdrevent redde for høye lyder, glatte gulv, fremmede mennesker eller andre hunder.
Angst er svært vanlig blant hunder, ifølge forskerne bak en ny finsk studie. Hunder kan være overdrevent redde for høye lyder, glatte gulv, fremmede mennesker eller andre hunder.

Noen hunderaser er mer utsatt for angst, aggresjon og tvangslidelser

Mange dvergschnauzere var ofte redde og aggressive, viser en ny finsk studie. Avl kan ha gjort at noen hunderaser er mer utsatte for psykiske plager enn andre, ifølge forskere.

Publisert

Det er ikke bare mennesker som får psykiske lidelser. En ny finsk studie bekrefter at mange hunder ofte er redde, aggressive, hyperaktive eller har tvangslidelser.

– Denne atferden hos hunder er psykiske lidelser som ligner på de mennesker har, selv om det ikke er akkurat det samme, skriver Hannes Lohi, en av forskerne bak den nye studien, til forskning.no.

Hos hunder kalles det gjerne problematferd.

Hundene kan tross alt ikke si fra om hvordan de føler seg. Og det er eierne eller fagfolk som vurderer om hundene har et problem eller ikke.

Men det finnes stadig flere bevis på at disse problemene ligner på psykiske lidelser hos mennesker, ifølge Hannes, som er forsker ved universitetet i Helsinki.

De samme type medisinene har effekt på hunder og mennesker med for eksempel angst og depresjon.

Og genetiske studier viser at det er mange fellestrekk mellom mennesker og hunder med slike problemer. Altså er det lignende gener som disponerer hunder og mennesker for angst, depresjon eller tvangslidelser.

Angst og aggresjon

Angst var den vanligste psykiske plagen blant hundene i den nye undersøkelsen. Særlig var det mange av hundene som var redde for høye lyder, som fyrverkeri og torden. Høydeskrekk og redsel for å gå på noen typer underlag, som for eksempel glatte gulv, var også vanlig.

Men noen hunderaser var mer plaget enn andre. Som lagotto romagnolo, spansk vannhund og langhåret collie.

De var ofte redde for enten lyder, glatte gulv eller andre underlag, fremmede mennesker eller andre hunder.

Dvergschnauzere viste også ofte symptomer på angst. Men disse hundene utmerket seg særlig med et annet atferdsproblem: nemlig aggresjon.

Én av ti av dvergschnauzere var nemlig ofte aggressive i møte med fremmede. Denne hunderasen scoret høyest på aggresjon, mens labrador retriever scoret lavest.

Resultatene er basert på et spørreskjema som 13 700 finske hundeeiere svarte på. Hundene som var med i studien, var av forskjellige raser og noen av dem var blandingsrase.

Elleve prosent av dvergschnauzerne i undersøkelsen hadde problemer med aggresjon. Labrador retreiver var hunderasen som hadde minst aggresjon.
Elleve prosent av dvergschnauzerne i undersøkelsen hadde problemer med aggresjon. Labrador retreiver var hunderasen som hadde minst aggresjon.

Jagde etter sin egen hale

Tvangslidelser er også mer vanlig hos noen hunderaser enn andre, viser den nye studien. Hundene som er plaget av dette, prøver kanskje å fange sin egen hale eller jager etter usynlige fluer. Veldig ofte.

Det kan også være de vasker eller biter seg selv mer enn det som er normalt. Litt på samme måte som mennesker som vasker hendene så ofte at det går utover livskvaliteten deres.

Hunderasen som oftest hadde tegn på en tvangslidelse var Staffordshire bull terrier. Hele 10 prosent av disse hundene jagde veldig ofte etter halen sin.

Å jage etter halen sin kan være en tvangslidelse.

– Det er selvfølgelig bra å jage ting når du er en hund. Men det er ikke så bra å bruke tre timer om dagen til å jage etter halen din, sa Kerstin Lindblad-Toh på Darwindagen ved universitetet i Oslo. Hun er forsker ved universitetet i Uppsala og Broad Institute i USA.

Hun har forsket på genene til hunder med tvangslidelser.

Hundene med slik oppførsel har mange genetiske fellestrekk med mennesker med tvansgslidelser, fortalte forskeren.

Avlet frem for en spesiell type oppførsel

Den svenske forskeren la også frem en interessant teori for hvorfor det er så store forskjeller mellom hunderasene.

Nemlig at forklaringen handler om hvordan hunder har blitt avlet frem historisk.

Kerstin Lindblad-Toh holder foredrag på Darwindagen ved Universitetet i Oslo 12. februar 2020.
Kerstin Lindblad-Toh holder foredrag på Darwindagen ved Universitetet i Oslo 12. februar 2020.

For eksempel ble gjeterhunder som border collier avlet frem for å passe på husdyr, mens hunder som dobermann ble avlet frem for å beskytte mennesker.

Men når det er veldig mye av en ønsket egenskap i en hunderase, kan det bli for mye av det gode hos noen av hundene.

Lohi sier at den nye studien støtter denne hypotesen. Han trekker frem border colliene som eksempel. Denne hunderasen hadde nemlig oftest en viss type problemoppførsel. De scoret høyest av alle hunderasene på å jage etter lys og skygger og å stirre intenst.

– Border collier ble avlet frem for å gjete husdyr ved å stirre på dem. Og selv om denne metoden kan bli perfeksjonert ved å trene, så virker det som om oppførselen er iboende, skriver den finske forskeren.

Plager blant hunder med blandingsrase

Men denne hypotesen kan ikke være hele forklaringen. For hvis de forskjellige hunderasene får ulike psykiske plager ut ifra hvilke egenskaper de er avlet frem på, så skulle man tro det var en fordel med blandingsraser.

Altså at hunder som har fått noen gener herfra og noen derfra, fikk mindre psykiske lidelser enn de som har blitt strengere avlet frem.

Men hundene med blandingsrase i den finske studien scoret høyt på mange av atferdsproblemene.

Det var disse blandingshundene som slet mest med hyperaktivitet og dårlig oppmerksomhet. Og mange av hundene av blandingsrase hadde forskjellige typer angst.

Forklaringen er at disse psykiske plagene ikke bare handler om arv, men også om miljø, ifølge Lohi.

– Vi tror at grunnen til at så mange hunder med blandingsrase har atferdsproblemer er miljøet de har vokst opp i. For eksempel er noen av disse hundene omplasserte hunder hvor vi ikke vet hvordan de har hatt det tidlig i livet, skriver Lohi.

Fornøyde norske hundeeiere

I Norge samarbeider Veterinærhøgskolen ved NMBU med Norsk kennel klub om forskning på hunder sin fysiske helse og atferd. De er i gang med flere forskningsprosjekter, men har allerede en del resultater, skriver Frode Lingaas, forsker ved Veterinærhøgskolen, til forskning.no.

Han legger vekt på at norske hunder for det meste har det bra.

– Flertallet av hundeeierne i Norge er godt fornøyde med hundenes helse og atferd, skriver Lingaas.

Men noen atferdsproblemer er vanligere hos visse hunderaser også her i Norge. Som for de finske hundene er angst det vanligste atferdsproblemet blant norske hunder, ifølge Lingaas. Spesielt angst for høye lyder.

Den norske forskeren presiserer samtidig at det er større forskjeller innad i hver hunderase enn det er mellom de ulike rasene. Og at selv om atferdsproblemer hos hunder kan være arvelig, er ikke dette nødvendigvis den viktigste årsaken.

– De fleste atferdsegenskaper vi arbeider med er et resultat av både miljø og arv, akkurat som hos mennesker. Vanligvis betyr miljø mer enn arv, skriver Lingaas.

Kan ikke generalisere resultatene

I den nye studien anbefaler de finske forskerne at hundeoppdrettere tar mer hensyn til angst og atferdsproblemer når de avler frem hunder. Det vil gjøre at flere av hundene våre har det bra, skriver forskerne.

De trekker også frem at studien ikke nødvendigvis er representativ for alle hunder.

Og selv om de fikk inn spørreskjemaer om 264 forskjellige hunderaser, var det bare et fåtall som ble med i statistikken som sammenlignet ulike hunderaser med hverandre. Det var 14 hunderaser og gruppen med hunder av blandingsrase.

For de andre hunderasene var det nemlig for få svar til at forskerne kunne si noe generelt om rasen.

Svakheter ved metoden

Spørreskjemaene har også noen svakheter. Spørsmålene om redsel hos hundene har vist seg å fange opp angst ganske presist. Men spørsmålene om de andre problematferdene har ikke gått gjennom samme vitenskapelige testing, skriver forskerne i studien.

I tillegg ble eierne bare spurt om hvor ofte hundene deres hadde ulik problematferd. De ble altså ikke spurt om hvor intens for eksempel angsten eller aggresjonen var. Forskerne bak studien trekker frem dette som enda en svakhet.

Og til syvende sist er det jo eierne som fyller ut spørreskjemaene. For forskerne får tross alt ikke spurt hundene hvordan de har det.

– Vi kan monitorere og prøve å tolke endringer i oppførselen til dyr, men vi mangler de verbale svarene som ofte er de viktigste symptomene hos mennesker med psykiske lidelser, skriver Lohi.

Referanse

Hannes Lohi med flere: Prevalence, comorbidity, and breed differences in canine anxiety in 13,700 Finnish pet dogs, Nature 2020, DOI 10.1038/s41598-020-59837-z