– Assistert befruktning er ingen enkel vitenskap og ingen garanti for å få barn, sier Ritsa Storeng.

Hun er seniorforsker i reproduksjonsmedisin ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, og har forsket på og jobbet med assistert befruktning hele karrieren.

– Suksessraten ved IVF-behandling er rundt 30 prosent for hver gang kvinnen får tilbake et embryo. Etter 2–3 behandlinger er det omtrent 60 prosent av parene som får med seg barn hjem. Det har vært jevnt i mange år.

– Vi mennesker er ikke så effektive i å reprodusere oss selv. Vi kan ikke bli bedre enn naturen. Vi kan hjelpe dem som ikke kan få barn på naturlig måte, men selve prosessen med å lage et barn er vanskelig.

Det er mye som skal klaffe. Eggcellen må være bra, sædcellen må være bra, og de to må samarbeide godt. I tillegg skal forholdene i livmoren være riktige.

De først dagene etter befruktningen er det eggets genetiske materiale som dirigerer utviklingen. Så, etter to til tre dager, er det embryoets kombinerte materiale fra eggcelle og sædcelle som styrer hva som skal skje videre.

I IVF-behandling får kvinnen tilført hormoner som gjør at flere egg modnes samtidig. Så høstes de ut og blir forsøkt befruktet med en sædcelle. Hvis eggene de blir befruktet, blir de dyrket fram til flercellede embryoer som blir satt inn igjen i kvinnen. Målet er graviditet og et barn.

Men før det kan mye gå galt.

Ny modell – nyttig verktøy?

– Før egget kan bli befruktningsdyktig, må det gjennomgå en type celledeling som kalles reduksjonsdeling – eller meiose, forklarer Storeng.

Egget inneholder da halvparten av arvestoffet. Sædcellen gjennomgår samme type reduksjonsdeling.

Med andre ord får egget og sædcellen ett sett med kromosomer hver. Når sædcellen befrukter egget, ender det befruktede egget opp med to sett med kromosomer, ett fra mor og ett fra far.

Men i disse reduksjonsdelingene i egget kan det ofte gå galt slik at antall kromosomer i egget blir feil, ifølge Storeng.

– Når et egg med feil i kromosomtall blir befruktet ved IVF og satt tilbake til kvinnen og hun blir gravid, ender hovedsakelig graviditeten med spontanabort. Det samme skjer hvis man er blitt gravid på naturlig måte.

Men er det mulig å øke sjansen for å høste et normalt egg fra kvinnen som er i IVF-behandling? Og vil sjansen for at behandlingen ender i barn også øke?

Forskerne bak en ny studie som beskriver en matematisk modell av kromosomfeil i menneske-eggceller, mener at de kan bidra til det.

Funnene deres er nylig publisert i tidsskriftet PNAS.

Kan forutse suksess-sjanser?

Forskerne tok utgangspunkt i et datamateriale med over 11 000 menneskeembryoer i IVF-behandlinger. Disse embryoene ble testet for kromosomfeil før de ble satt tilbake til kvinnene ved IVF behandling.

Med modellen undersøkte forskerne sammenhengene mellom en rekke mulige reduksjonsdelingsfeil og hvilke kromosomfeil disse kan gi i det befruktningsdyktige egget og embryoet.

Forskerne tror matematiske modeller i fremtiden kan brukes til å beregne utfallet av IVF-behandling for pasientene, ifølge en pressemelding fra Rutgers University.

– Modeller som vår kan bidra med retningslinjer om for eksempel hvor mange egg som bør høstes i en IVF-syklus for å sikre at minst én befruktning er kromosom-messig normal, sier en forskerne bak studien, Karen Schindler ved Rutgers University, Human Genetics Institute i New Jersey.

Ritsa Storeng synes forskernes arbeid er interessant, men at de egentlig ikke legger fram noen nye oppdagelser på fagfeltet.

Forskerne har laget forslag til hvordan den matematiske modellen kan brukes for å øke sjansene i IVF-behandling. Ett eksempel i praksis er å øke antall egg man høster fra eldre kvinner.

– Men for å øke antall egg, må man tilføre mer hormoner til kvinnen. Man prøver egentlig å minimere hormonmengden. Det er ikke sikkert at mer hormoner og flere egg er så bra, sier Storeng.

– Mer hormoner kan ha ulemper

– Et eksempel fra studien kan handle om en 42 år gammel kvinne. Vi tar kanskje ut fire egg under første forsøk, men kanskje denne pasienten kunne øke sannsynligheten til vellykket graviditet hvis antall egg økte til det dobbelte, altså åtte egg.

– Men dette er teoretisk. Hva sjansene blir, er i praksis ulikt fra kvinne til kvinne, sier Storeng.

Og selv om større hormondoser kan modne flere egg i kvinnen, som kan høstes og settes inn igjen i ett IVF-forsøk, har høyere hormondoser muligens også ulemper i prosessen, blant annet ifølge en musestudie Storeng og en kollega publiserte i 2001.

– Forskningen tydet på at hormonbehandlingen for å øke antall egg kan påvirke forholdene i livmoren negativt. Det er ikke sikkert at det blir flere befruktninger selv om man høster flere egg som følge av sterkere hormonbehandling.

– Nå prøver man innen prøverørsbehandling å bruke lavere hormondoser for å stimulere kvinner til å modne færre egg med bedre kvalitet, sier Storeng.

Første feil forplanter seg

Det er ikke noe nytt at flere kromosomfeil i reduksjonsdelingen fører til færre vellykkede IVF-forsøk – og flere spontanaborter, både etter IVF og ved naturlig befruktning.

Og det er allerede etablert kunnskap at antallet kromosomfeil øker med kvinnens alder, ifølge Storeng.

Men forskerne bak den matematiske modellen hevder også at de har avdekket hittil ukjente mønstre i hvilke kromosomproblemer som kan oppstå av ulike typer feil i celledelingen fra start.

De peker blant annet på at feil som skjer i den aller første reduksjonsdelingen, ser ut til å bli en følgefeil i den andre - og videre i egget.

– Så studien er absolutt interessant i grunnforskningsammenheng, men den kliniske verdien for IVF er begrenset, sier Storeng.

Mange grunner til mislykkede forsøk

Det er mange grunner til at mange IVF-forsøk ikke lykkes, ifølge henne.

– Men det forskning viser er at feilene som oppstår når egget gjøres klart til å bli befruktningsdyktig, bidrar til at mange IVF-forsøk ikke lykkes, sier Storeng.

Selv om eggene som høstes, ser ut til å være av god kvalitet, er det ikke sikkert at forsøket lykkes. Det kan blant annet skyldes kromosomfeil ved egget og embryoet, som ikke synes.

I en oppsummerende studie fra 2018, publisert i tidsskriftet Reproductive Biology and Endocrinology, gikk forskere gjennom forskning på kvinner som har hatt tre mislykkede IVF-forsøk med egg av god kvalitet.

De konkluderte med at både forhold i moren, faren eller i livmoren kan spille inn, og det kan også den spesifikke IVF-behandlingen som ble brukt i forsøkene.

Årsakene kan være komplekse med flere faktorer som spiller inn. Både morens alder, røyking hos moren og faren, høy BMI og stressnivå er risikofaktorer, ifølge forskningsgjennomgangen.

Referanser:

K. Tyc, R. McCoy, K. Schindler, J. Xing: Mathematical modeling of human oocyte aneuploidy. Proceedings of the National Academy of Sciences, april 2020.

Les også

Det er best å få barn i 20-årene, men mange velger å vente