Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Bildet viser forhjernen (øvre halvdel) og mellomhjerne (nedre halvdel) i en ung sebrafisk. Habenula (turkis) er de små kjernene i midten av de to store strukturene.
Bildet viser forhjernen (øvre halvdel) og mellomhjerne (nedre halvdel) i en ung sebrafisk. Habenula (turkis) er de små kjernene i midten av de to store strukturene.

Hjerneområdet habenula er viktigere enn vi trodde

Et lite område i midten av hjernen bidrar til at vi reagerer riktig.

Området av hjernen kalles habenula og betyr «lille tøyle» på latin. Tøyler er det du bruker for å styre hesten.

Forskningsttidsskriftet Current Biology publiserte sist uke en artikkel som forskere ved NTNUs Kavli Institute for Systems Neuroscience står bak.

Forsker Ewelina Bartoszek og hennes kolleger eksperimenterte med sebrafisk, men området finnes i hjernen til alle virveldyr fra fisk til pattedyr.

De hevder at det derfor er mulig å generalisere funnene til også å gjelde oss mennesker.

Et nav for informasjon

Tidligere studier har vist sammenhenger mellom forstyrrelser i habenula og nevrologiske tilstander som humørlidelser og avhengighet hos mennesker.

Forskerne fra Kavli-instituttet viser at habenula videreformidler informasjon fra omgivelsene til områder av hjernen som kontrollerer atferd. Det kan være informasjon som lukt og synsinntrykk, sammen med indre tilstander forbundet med følelser og læring.

– Det viser seg at habenula er et nav for informasjon, sier Emre Yaksi, professor ved Kavli-instituttet og leder for forskningsgruppen.

– Området integrerer informasjon om lukt fra omgivelsene med informasjon fra det limbiske system, som er involvert i følelsesbasert atferd og læring.

Emre Yaksi, nederst til venstre, sammen med medlemmer av forskningsgruppen.
Emre Yaksi, nederst til venstre, sammen med medlemmer av forskningsgruppen.

Oversetter ytre signaler til varsler

Med andre ord kan hjernen være opptatt med noe helt annet når lukta av et rovdyr eller mat eller en partner kommer inn nesa og når frem til habenula.

Deretter oversetter habenula lukten til et slags varsel eller bevegelsessignal for å skifte hjernen over til en ny tilstand.

– Vi argumenterer for at habenula hjelper hjernen til å stanse visse handlinger og former for kommunikasjon mellom hjerneområder. Dette hjelper habenula til med å skifte over til en annen modus som er bedre egnet til å takle situasjonen som lukten advarer om, sier Yaksi.

Hjernens forskjellige tilstander involverer ulike dynamiske nettverk som gjør mennesker og dyr best mulig i stand til å løse de ulike utfordringene vi stilles overfor.

– Studien viser hvor viktig luktesansen er for å regulere det som skjer i habenula og det limbiske systemet under disse endringene i hjernen som følge av sanseinntrykk.

Å finne forfedrenes strukturer

En annen viktig del ved studien er at eksperimentene ga forskerne muligheten til å identifisere deler av sebrafiskenes hjerne som er opphavet til områder som vi i pattedyrhjernen kjenner som hippocampus og amygdala.

Hos mennesker vet vi at hippocampus spiller en rolle i å oppfatte hvor vi er og i hukommelse.

Amygdala er området som hjelper til med å prosessere minner og følelsesreaksjoner, som frykt.

– Vi viste at disse delene av sebrafiskhjernen utgjør et system som styrer habenula, sier Yaksi.

Forskerne observerte denne sammenhengen i sebrafisk ved å stimulere de strukturene og se aktivitet i habenula.

Forskerne oppdager stadig rollene de ulike delene av hjernen spiller i kognisjon. Dette handler om tenkning, oppfattelse, problemløsning med mer.

Forskerne tror at habenulas rolle med å regulere følelser og hjernetilstander kan gi oss en skånsom måte å modifisere aktivitet i området. Dette ved bruk av sanseopplevelser, kanskje til og med i mennesker.

Hør professor Emre Yaksi fortelle om forskningen i videoen under:

Referanser:

Ewelina Magdalena Bartoszek mfl.: Ongoing habenular activity is driven by forebrain networks and modulated by olfactory stimuli. Current Biology, 2021. Doi.org/10.1016/j.cub.2021.08.021

Hailan Hu mfl.: Circuits and functions of the lateral habenula in health and in disease. Nature Reviews Neuroscience, 2020). (Sammendrag). Doi.org/10.1038/s41583-020-0292-4.

Powered by Labrador CMS