Forskerne tror at et smil eller skulende øyne ikke først og fremst forteller hva vi føler, men hva vi ønsker fra andre mennesker.
Forskerne tror at et smil eller skulende øyne ikke først og fremst forteller hva vi føler, men hva vi ønsker fra andre mennesker.

Ansiktsuttrykk viser hva vi ønsker, ikke hva vi føler, ifølge forskere

Lenge har det vært vanlig å mene at det finnes universelle følelser som reflekteres i ansiktene våre. Men noen psykologiforskere utfordrer teorien.

Publisert

Har du tenkt over hvorfor du egentlig smiler til mennesker rundt deg?

Er det et ufiltrert uttrykk for glede som viser seg i ansiktet ditt?

Eller kjennes smilet mer som et sympatisignal til en kollega som virker trist, eller som en bekreftelse til et barns blikk?

Ideen om at alle mennesker har et knippe grunnleggende følelser som viser seg i ansiktene våre, går tilbake til 1600-tallet. Og ideen har fremdeles mye støtte.

Men de siste tiårene har en del psykologer begynt å utfordre den, ifølge en artikkel i New Scientist.

Disse forskerne skriver, i en artikkel i tiddskriftet Current Directions in Psychological Science, at ideen om universelle uttrykk for ekte følelser ikke stemmer. De argumenterer for at vi mennesker i stedet bruker ansiktsuttrykk for å manipulere andre og oppnå det vi ønsker.

Hva er et ansiktsuttrykk?

Selvsagt smiler jeg ofte bare fordi jeg er glad, tenker du kanskje.

Og det kan godt hende. Mange har vel kjent ekte følelser nærmest ose fra fjeset. Men hvor mye av et morskt blikk er et spontant uttrykk for sinne, og hvor mye av ansiktsuttrykket er et signal til andre mennesker?

Illustrasjoner av sorg, fra Charles Darwins "The Expressions of Emotions in Man and Animals", som ble publisert i 1872.
Illustrasjoner av sorg, fra Charles Darwins "The Expressions of Emotions in Man and Animals", som ble publisert i 1872.

Alan Fridlund ved University of California, Santa Barbara, er en av forskerne som tidlig brøt med ideen om at bestemte indre tilstander kunne knyttes til spesifikke ansiktsbevegelser, og at det sosiale ved ansiktsuttrykkene våre er hvordan vi bruker dem til å dekke over ekte følelser.

Men denne tanken strider med hva vi vet om dyrs kommunikasjon, mener Fridlund. Dette var også hovedgrunnen til at han ble skeptisk til ideen, skriver han i en artikkel på nettstedet Emotion Researcher.

– Akkurat som signalene dyr sender, er ansiktsuttrykkene våre en viktig måte å regulere de sosiale interaksjonene våre på, skrev Fridlund og forskeren Carlos Crivelli i en artikkel om ansiktsuttrykk som manipulasjon, i 2018.

Kan vi avsløre ekte følelser?

Men hva med det ekte smilet? Det vi kan se hos idrettsutøvere med gnistrende øyne, som hopper øverst på pallen?

Fridlund og co stiller spørsmål ved hva som gjør at vi oppfatter et smil som genuint.

Ser vi dypest sett etter følelsen som medmennesket vårt uttrykker med smilet?

Nei, tror Fridlund. Ifølge teorien han støtter, handler følelsen av at en bilselgers smil er ekte ikke om hva bilselgeren føler, men om smilet kan fortelle oss om han vil svindle oss eller ikke.

Slikt lærer vi av, og vi kalibrerer hele tiden oppfattelse vår av hvilke signaler vi kan belage oss på, mener Fridlund.

Men en studie som forskere ved University of California, Berkeley gjorde, tyder på at folk ganske treffsikkert kan identifisere minst 28 kategorier av vanlige følelser, basert på kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

– Smil trenger ikke være koblet til glede, men det betyr ikke at smil ikke er knyttet til følelser, sier den ene forskeren bak studien, Dacher Keltner, til New Scientist.

– Ulike smil er koblet til ulike tilstander, for eksempel å ha det gøy, føle lyst, kjærlighet, interesse, beundring eller sympati, argumenterer han.

En innvending har vært: Vi smiler og bruker andre ansiktsuttrykk når vi er alene også. Og da bruker vi dem jo ikke for å påvirke andre. Men Fridlund tror at vi kanskje ikke føler oss psykologisk alene, og at vi derfor uttrykker oss med fjeset i enerom også.

Ulikt syn på følelser

Det er altså ulike syn på hva som skaper ansiktsuttrykkene våre.

Men forskerne er også uenige om hva grunnfølelser egentlig innebærer, eventuelt hvor mange grunnfølelser vi har og til og med hvordan følelser skapes.

Det er kanskje ikke så rart at forskerne er uenige om ansiktsuttrykk også.

– Psykologiske tilstander som tanker og følelser er ekte. Hjernetilstander er ekte. Problemet er de to ikke er ekte på den samme måten, og dette skaper problemet å koble sammen sinn med hjerne.

Det skrev forskeren Lisa Feldman Barrett i en artikkel i Perspectives on Psychological Science i 2009. Hun er psykologiprofessor ved Northeastern University i Boston, og forsker på følelser med perspektiver fra både psykologi og hjerneforskning.

Barrett tror hjernen konstruerer følelsene vi definerer som glede, tristhet, redsel og så videre – med utgangspunkt i mer grunnleggende, vagere fornemmelser og ved hjelp av erfaringene våre.

Også en studie fra 2019 tydet på at minnene våre påvirker hvordan vi tolker ansiktsuttrykk.

I et intervju med magasinet Wired i 2017 forklarte Barrett hvorfor hun mener det klassiske synet på følelser er feil, slik:

– Jeg kom til den generelle konklusjonen at en del av problemet er at forskere begynner med sunn fornuft-kategorier for følelser, og deretter leter de etter det som kjennetegner dem i biologien – i hjernen, kroppen, gener.

– Jeg tror en bedre tilnærming er å begynne med hjernens struktur og nervesystem, og prøve å forstå hva slags type følelser kan et nervesystem som dette, produsere – og hvordan ville det gjøre det?

Du ser sint ut, men er du sint?

Barrett har forsket på ansiktsuttrykk, blant folk i Himba-samfunnet i Namibia. Og hun ledet nylig en gjennomgang av forskning på ansiktsuttrykk, ifølge New Scientist.

Kvinne fra Himba-samfunnet i Namibia.
Kvinne fra Himba-samfunnet i Namibia.

Når forskere undersøker hva som faktisk skjer i fjesene til folk som rapporterer om bestemte følelser, finner de en stor variasjon både for hvert enkelt menneske og innad i land, forteller Barrett til vitenskapsmagasinet.

Voksne får et skulende uttrykk 30 prosent av gangene de er sinte, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Psychological Science in the Public Interest, men resten av gangene viser de altså ikke sinne på denne typiske måten.

– De gråter kanskje, eller smiler, eller sperrer opp øynene og gisper, sier Barrett.

– Folk skuler ellers også, når de er forvirret, konsentrerer seg, eller de har luft i magen.

Og et smil trenger ikke engang å vitne om positive følelser. Folk smiler når de er sjenerte, lettet, flaue, vil lette stemningen, vise underdanighet eller opprette kontakt med andre, og til og med når de er sinte.

Og det bringer oss over på teorien om at ansiktsuttrykk er verktøy for manipulasjon.

Smil og gjør en god deal

Forskere som Alan Fridlund, Lisa Feldman Barret og Carlos Crivelli ved Montfort University i Leicester argumenterer for å tenke på ansiktsuttrykk som signaler vi sender medmennesker for å oppnå noe.

De mener at det er intensjon, ikke grunnfølelser, som skaper ansiktsuttrykkene våre. Og ansiktsuttrykk er ikke universelle uttrykk for følelser, mener disse forskerne. De legger til grunn nyere studier som er gjort i små samfunn utenfor Vesten, ifølge New Scientist.

Et uttrykk som du kanskje ville tolket som et skrekkslagent gisp, tolket folk på Trobriand-øyene i Papua Ny-Guinea som truende og et mulig tegn på aggresjon, ifølge en studie som Crivelli gjorde.

Et smil kan være et signal om å jobbe sammen, knytte bånd eller være venner, mener disse forskerne. Og henger vi med geipen, viser det kanskje at vi prøver å få beskyttelse og omsorg, heller enn at det reflekterer en følelse av tristhet.

Og hvis vi tenker på skulende øyne som et verktøy snarere enn et uttrykk for følelser, vil vi kanskje tolke dem som at avsenderen, bevisst eller ubevisst, vil at vi skal underordne oss – ikke at ansiktsuttrykket betyr sinne.

Barn som opplever mye krangling hjemme, har en tendens til å tolke nøytrale ansiktsuttrykk som sinte, ifølge en studie som ble publisert i 2018.

Barn med kranglete foreldre kan tolke andre i verste mening
Barn med kranglete foreldre kan tolke andre i verste mening

Viktig å skjønne ansiktsuttrykk

Det er fortsatt mange som ikke er enige med Feldman, Fridlund og co.

Og vi bruker gjerne pekebøker med ansiktsuttrykk for å lære barn om følelser. Det er helt vanlig og konkret måte å lære om egne og andres følelser på – i hvert fall ett nivå.

Ofte er det heller ikke så viktig hva et ansiktsuttrykk dypest sett betyr.

Utfallet av den sosiale situasjonen kan bli lik uansett om du tolker smilet som et kommunikasjonssignal med en hensikt eller som et spontant uttrykk for glede.

Men hvis det er sånn at vi ofte feiltolker hva andre mennesker føler, kan det noen ganger får større konsekvenser.

Hva hvis du tolker kvinnen du er på date med som sur og avmålt når hun egentlig sitter der og sliter med mageknip?

I New Scientist-artikkelen trekkes rettssaken fram som eksempel – der en misforståelse av signaler i verste fall kan være fatalt i et land med juryordning og dødsstraff.

Hvis en tiltalt skuler ned i bordet, kan han bli tolket som sint og foraktfull.

Men er han egentlig det?

Referanser:

I. Begue mfl: Confidence of emotion expression recognition recruits brain regions outside the face perception network. Social Cognitive and Affective Neuroscience, November 2018.

C. Crivelli, P. Carrera, J. Fernandez-Dols. Are Smiles a Sign of Happiness? Spontaneous Expressions of Judo Winners. Evolution of Human Behavior, september 2014.