Ser denne mannen sint eller nøytral ut? I en studie tok deltakerne feil i to av ti tolkningsoppgaver. (Foto: Schutterstock)
Derfor er vi så dårlige til å tolke ansiktsuttrykk
Minnene våre påvirker oss når vi tolker andres ansiktsuttrykk, viser ny hjernestudie. Det kan gi farlige misforståelser.
Sveitsiske forskere har testet hvor treffsikre vi er når vi tolker andres følelser og hvilke deler av hjernen som er involvert.
Forskerne avdekket at områder i hjernen som lagrer vår livshistorie og relevante minner ble aktivert i tolkningen. I to av ti tilfeller mistolket deltakerne ansiktsuttrykkene, men likevel var de veldig sikre på at de hadde truffet blink.
Studien er nylig publisert i tidsskriftet Social, Cognitive and Affective Neuroscience.
Våre erfaringer kan gi feiltolkninger
Deltakerne fikk se bilder av ukjente personers ansikter som uttrykte glede, sinne eller noe midt i mellom. Deltagerne skulle tolke hvilke følelser personene uttrykte.
Samtidig målte forskerne hvilke deler av hjernen som ble aktive under vurderingen, ved hjelp av funksjonell MRI.
Studien utført ved Universitetssykehuset i Genève i Sveits.
– Det kan skape problemer i dagliglivet at våre tidligere erfaringer så fundamentalt styrer vår tillit til andre, sier Indrit Bègue, postdoktor og forsker ved institutt for psykiatri og mental helse ved Universitetssykehuset i Genève i en pressemelding.
Grunnen er at våre erfaringer kan medvirke til at vurderingen av andre blir feil.
Skutt av politimann som feilbedømte
Vi tar noen ganger feil valg selv om vi er fullstendig overbevist der og da om at vi tar den riktige beslutningen.
Forskeren trekker frem drapet på den uskyldige afro-amerikanske tenåringen Trayvon Martin i USA som et eksempel på hvor skjebnesvanger en feilbedømmelse kan bli.
Politimannen George Zimmerman skjøt og drepte den ubevæpnede 17-åringen i 2012. Politimannen syntes gutten så mistenkelig ut og antok han var farlig, selv om gutten bare hadde ventet utenfor boligen til sin far. En krangel førte til det tragiske utfallet.
Forskerne i Genève lurte på hva som gjorde at politimannen kunne være så sikker på at gutten var farlig.
Sikre på at de tolker andre riktig
Forskerne fikk 34 deltakere til å bedømme følelsene til ukjente mennesker, basert på 128 bilder av ansikter. De skulle også rapportere hvor sikre de var på tolkningen. Skalaen gikk fra 1 til 6, hvor 1 var ikke sikker i det hele tatt, og 6 var helt sikker.
Deltakerne fikk også i oppgave å vurdere tykkelsen på rammen rundt bildene. Dette brukte forskerne til å kontrollere hvor sikre deltakerne var på sine egne vurderingsevner.
Resultatene overrasket forskerne.
Deltakerne svarte riktig på hvilke følelser ansiktene uttrykte i 79 prosent av tilfellene. Her ga de seg selv 5,88 poeng for hvor sikre de var i snitt. De vurderte bilderammenes bredde riktig i 82 prosent av tilfellene. Her var de mer usikre, og oppga 4,95 poeng.
Selv om deltakerne fikk flere feil i følelsesmessig gjenkjenning enn på det konkrete øyemålet, var de altså sikrere på sin egen menneskekunnskap enn på sin visuelle vurdering av fotorammenes bredde.
Personlige minner var involvert
Da deltakerne vurderte rammene, var hjernens visuelle områder (persepsjon) og oppmerksomhet (frontalområder) aktivert.
– Men når de skulle gjenkjenne følelser ble andre områder involvert, som har med lagring av personlige minner og minner fra lignende situasjoner å gjøre, påpeker professor Patrik Vuilleumier i pressemeldingen. Han jobber ved institutt for grunnleggende neurovitenskap ved Universitetet i Genève.
Dette viser at minnelagringen i hjernen er direkte involvert i gjenkjenning av andres følelser. Det kan også forklare at vi stoler mer på våre egne tolkninger av andres følelser enn på andre sanser, mener forskerne.
En tidligere studie viser at barn som vokste opp i hjem med mye krangling, hadde en tendens til å tolke andres ansikter i verste mening.
Ironi og løgn gjør det vanskelig å tolke
Det er ikke lett for oss å tolke og gjenkjenne følelser, understreker forskerne. Våre samtalepartnere kan være ironiske, de kan lyve eller være forhindret fra å vise sine følelser på grunn av sosiale konvensjoner, som at sjefen er til stede, for eksempel.
Det er dessuten vanskeligere å tolke ansiktsuttrykk og følelser riktig hvis vi ikke får tilbakemelding på at vi har tolket dem riktig. I tillegg må vi ofte tolke et uttrykk veldig raskt, fordi det er flyktig.
Den sveitsiske forskeren mener foreldre kan gjøre mye for å forhindre at barn misforstår andres ansiktsuttrykk.
– Det er viktig at foreldre gir tilbakemelding på barnas følelser tidlig, slik at vi kan lære barna å tolke ansiktsuttrykk riktig, sier Begue.
Kilde:
I. Begue mf: Confidence of emotion expression recognition recruits brain regions outside the face perception network. Social Cognitive and Affective Neuroscience. Vol. 14, 1. utgave 4. januar 2018.
