Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Yngelen har fått en plommesekk som den livnærer seg på den første tiden. Når plommesekken er tom, kryper yngelen opp av grusen for å finne mat og etablere et revir som den senere forsvarer. Yngelen på bildet er ei røye, men illustrerer stadiet med plommesekken.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Derfor gyter noen laks flere ganger
De fleste laks gyter bare én gang i livet, men de som gjør det flere ganger kan bety mye for å skape livskraftige bestander.
Etter å ha spist seg stor ute i havet, vender laksen tilbake for å gyte på samme sted i elva som den ble klekket.
Selv om laksen har mulighet til å gyte flere ganger, er det få som faktisk gjør det. Det viser livshistorien til mer enn 200.000 laks i norske elver som er kartlagt i en ny undersøkelse.
I gjennomsnitt hadde bare 3,8 prosent av laksen gytt mer enn én gang, men andelen varierte fra 0 til 26 prosent mellom bestandene i de ulike elvene.
Det tyder på at å gyte flere ganger delvis er tilpasset lokale forhold.
– Laks som gyter flere ganger, er viktige for bestanden. De er gjerne større enn fiskene som gyter for første gang, og hunnene bidrar med flere rognkorn og til genetisk variasjon, sier forsker Lo Persson ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).
Hun har ledet undersøkelsen, som er et samarbeid mellom SLU og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Laksen gyter om høsten i rennende vann, og både hanner og hunner bruker minst halvparten av sin totale energi.
Hannene slåss om hvem som skal få befrukte hunnen sine egg. Noen hanner blir kjønnsmodne allerede som unger i elven, og taktikken deres er å gjemme seg og siden dukke opp når hunnen gyter.
Bildet viser en hunn og en hann i gytedrakt.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Hunnen graver ei gytegrop ved å legge seg på siden og slå hardt med halefinnen. I gropa legger hun så en del av rogna som befruktes av en dominant hann og andre hanner som lykkes med å komme til.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Smålaks i storlaksbestander gyter ofte flere ganger
Fisk som gyter første gang etter bare ett år i havet, har større sjanse for å overleve for å gyte ytterligere en gang enn fisk som har vært lengre i havet før første gyting.
Smålaks, de som bare har vært ett år i havet, bruker mindre energi på å gyte sammenlignet med stor fisk.
– Resultatene våre viser at smålaks som tilhører bestander der de fleste fiskene er større ved første gyting, altså det vi kaller storlaksbestander, ser ut til å spare seg mer når de gyter. Vi fant at en større andel av disse gyter flere ganger sammenlignet med smålaks i smålaksbestander, sier forsker Geir H. Bolstad i NINA.
Rogna dekkes til når hunnen graver neste grop oppstrøms. Gjennom vinteren ligger rogna nedgravd i grus som inneholder godt med oksygen, og den klekker på våren når temperaturen begynner å stige.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Laksen tilpasser seg lokale forhold
Stor laks tilbringer mer tid i havet mellom hver gyting sammenlignet med smålaks.
Tidligere har forskere trodd at dette henger sammen med bruken av energi i forbindelse med gytingen. Liten laks burde derfor være klare for å gyte igjen etter en kortere tid i havet.
Det stemmer delvis, men forskerne oppdaget at det også er sterkt koblet til hvilken type bestand fisken kommer fra.
– Både stor og liten laks i storlaksbestander tilbragte mer tid i havet mellom hver gyting sammenlignet med i smålaksbestander. Forskjeller mellom bestander tyder på lokal tilpasning. Det betyr igjen at laksen over tid utvikles for å klare seg så bra som mulig i akkurat sin elv og det havmiljøet hvor de leter etter mat. Resultatene våre tyder på at til og med evnen til å gyte flere ganger tilpasses de lokale forholdene for de ulike bestandene, sier Persson.
Den unge laksen kalles etter ei tid for parr og har tydelige flekker for kamuflasje.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Etter ett eller flere år i ferskvann går laksen gjennom en smoltifisering, hvor den blir klar til å forlate ferskvannet og svømme ut i havet. Laksungene som i gjennomsnitt er 15 centimeter lange, kalles da for smolt og begynner å svømme nedstrøms elva. Det gjør den gjerne sammen med andre smolt, trolig for å beskytte seg mot å bli spist.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
Hunner gyter oftere flere ganger
Annonse
Undersøkelsen viser at hunner gjerne gyter flere ganger enn hanner. Trolig skyldes det at skader etter slåssing i forbindelse med gytingen fører til dårligere overlevelse hos hannene.
Forskerne viste også at hanner gikk mer ned i vekt enn hunner på grunn av gytingen, når de sammenlignet dem med fisk som ikke hadde gytt tidligere.
Dette tyder på at hannene har større problemer med å bygge opp igjen energinivåene sine etter gyting. Det kan også bidra til dårligere overlevelse.
Laksen vandrer ut i havet for å vokse i ett eller flere år før den blir kjønnsmoden og vender tilbake til elva den ble født i for å gyte. Da kan laksen ha økt opp til tusen ganger i størrelse. På bildet en laks som er på vei opp hjemelva si.(Foto: Jörgen Wiklund / SLU)
De små overlever gytingen
– Analysen av reduksjon av kroppsstørrelse gjorde at jeg måtte revurdere bildet mitt av at en fisk som gyter flere ganger, er et veldig stort individ. Det viser seg at det først og fremst er mindre fisk som overlever gytingen, sier Persson.
Å vandre tilbake fra havet for å gyte krever mye av hvert enkelt fisk. De slutter å spise. Noen ganger i opp til ett år. De bruker mer enn halvparten av energien sin på gytevandringen og selve gytingen.
Om fisken i stedet hadde blitt ytterligere ett år i havet, ville den omtrent doblet kroppsvekten sin.
– Men selvsagt finnes det også veldig store laks som gyter flere ganger. Vi hadde for eksempel en tolv år gammel hunn som ble fanget i Alta på vei til sin fjerde gyting. Hun veide over 15 kilo. Det store flertallet av de som gyter flere ganger, veier betydelig mindre, sier Bolstad.
Laksen kan til forskjell fra sine stillehavsfrender overleve gytingen, vende tilbake til havet for igjen å spise seg opp og dra tilbake til hjemelva for å gyte på nytt. Illustrasjonen viser hele laksens livssyklus.(Illustrasjon: Lundqvist 1983, modifisert av Johanna Hägglund 2017)
Undersøkelsen bygger på analyser av lakseskjell samlet inn fra flere enn 200.000 laks i norske elver mellom 1989 og 2017.
Analyser av lakseskjellene forteller laksens livshistorie; hvor mange år den har levd i ferskvann før den vandrer til havet, hvor mange år den vokser seg til i havet før den blir kjønnsmoden og gyter første gang, og så om hvor mange flere ganger den gyter, samt hvor lang tid det går mellom hver gyting.
Fra de mer enn 200.000 skjellene var det mulig å lese 141 unike varianter av livshistorier. Det er første gang så mange livshistorier kartlegges, noe som er mulig takket være den store datamengden.
Fisk som gyter flere ganger står for en stor del av variasjonen i livshistorier hos laks, og de bidro til 75 prosent av de 141 unike variantene av livshistorier som forskerne fant.
– En viktig del som vi med dagens teknikk ikke kan lese visuelt ut av skjellene, er om hannene blir kjønnsmodne allerede som små i ferskvann før de vandrer ut i havet. I så fall skulle de teknisk sett være «flergangsgytere», men de telles ikke med her, forklarer Lo Persson.
