For omtrent 375 millioner år siden utviklet noen fiskelignende skapninger skjelett i finnene. Det gjorde det mulig for dem å gå på grunt vann, eller til og med ta seg en tur opp på land.

Mennesker og virveldyr på land er alle etterkommere etter disse kravlende fiskene.

Men evolusjonen har ikke beveget seg fremover i en rett linje. Nå har forskere oppdaget en fisk som vendte tilbake til åpent vann, etter først å ha utviklet en form for bein.

Den nyoppdagede arten har fått navnet Qikiqtania wakei. Funnet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Midt i mellom

Fisken som ombestemte seg, er en nær slektning Tiktaalik rosae.

Tiktaalik er kjent som den ikoniske fisken som tok steget opp på land.

I 2004 ble fossiler etter Tiktaalik oppdaget på Ellesmereøya i det canadiske Arktis. En ny brikke falt på plass i evolusjonshistorien til landdyrene.

Fisken representerer en slags overgangsform. Den hadde trekk fra både fisker og landdyr som kom senere. Den hadde en fiskelignende kropp, men hadde også ribbein og bevegelig nakke. Den hadde både gjeller og primitive lunger.

Ikke minst hadde Tiktaalik utviklet bein i finnene, med overarm, underarm, albubein og håndledd, skriver The New York Times.

Tiktaalik var en nær slektning av et lignende dyr som ble direkte stamfar for de første tetrapodene, firbeinte dyr, ifølge Britannica. I dag omfatter begrepet tetrapod alle amfibier, pattedyr, fugler og reptiler. De er etterkommere av de første tetrapodene.

– Jeg liker vannet bedre

Den nyoppdagede arten, Qikiqtania, hører til en gruppe fisker som begynte å utforske mulighetene på grunt vann og på land. Men så bestemte dens forfedre seg for å vende tilbake til de frie vannmassene.

– Forfedrene til Qikiqtania tok allerede skritt ut av vannet, men denne skapningen sa, «jeg skal ikke det, jeg liker vannet bedre!», sier Neil Shubin ved University of Chicago til New Scientist.

Dette gjenspeiles i fiskens anatomi, mener forskerne bak den nye studien.

Som en åre

Qikiqtania hadde skjelett i finnene. Men det så ikke lenger ut til å være nyttig for å kravle seg frem med.

Fisken hadde det som tilsvarer overarmsbein hos oss. Det hadde en merkelig form, skriver en av forskerne bak studien, Thomas Stewart, i The Conversation.

Beinet var tynt og var formet som en boomerang. Det manglet dessuten strukturer der hvor kraftige muskler skulle vært festet.

Tiktaalik bøyde albuene i 90 graders vinkel for å kunne gå, ifølge New York Times. Qikiqtania sin albue var derimot låst.

– Det er ikke et fleksibelt lem – det er som en åre, sier Shubin til avisa.

Oppdaget i samme område som Tiktaalik

Qikiqtania var altså best egnet til å svømme med de små «armene» sine.

Det nye funnet kommer fra laboratoriet til Neil Shubin ved University of Chicago, som også oppdaget Tiktaalik.

Shubin og en kollega plukket med seg noen lovende fossiler da de var på feltarbeid på Ellesmereøya i det canadiske Arktis i 2004.

Ti dager senere fant de imidlertid det første fossilet etter Tiktaalik, 1,6 kilometer unna. De interessante steinene fra tidligere gikk i glemmeboka.

Forskerne tok frem materialet igjen i 2019. CT-skanninger avslørte en kjeve, fiskeskjell og en finne. I starten lurte forskerne på om det var en ung Tiktaalik, men innså at det måtte være en ny art.

Navnet, Qikiqtania wakei, kommer av det inuittiske navnet på området fossilen ble funnet i. Wakei er til minne om avdøde David Wake, en biolog ved University of California, Berkeley.

Ikke en rett linje

– Tiktaalik blir ofte behandlet som en overgangsform fordi det er lett å se det trinnvise mønsteret av endringer fra liv i vannet til liv på land. Men vi vet at ting i evolusjon ikke alltid er så enkle, sier Thomas Stewart i en pressemelding.

Stephanie Pierce er paleobiolog ved Harvard University, men var ikke selv med på studien. Hun sier imidlertid til New York Times at det er flott å se at livets tre fylles ut.

– Alle nye fossiler som kan hjelpe oss å forstå hva som skjer i de tidlige stadiene av utviklingen av tetrapod-kroppen er utrolig viktig fordi vi har så få fossiler som dokumenterer denne perioden, sier hun.

Likevel mener hun det trengs flere eksemplarer av arten for å teste forskernes hypotese. Det var for eksempel ikke helt tydelig for henne om finnen stakk ut som en stiv åre.

Referanse:

Thomas A. Stewart mfl.: A new elpistostegalian from the Late Devonian of the Canadian Arctic. Nature, 20. juli 2022. Doi.org/10.1038/s41586-022-04990-w