Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Samlingen av dyreplankton i NTNU Vitenskapsmuseet er trygt forvart i påvente av at forskere i fremtiden får nytte av den.
Samlingen av dyreplankton i NTNU Vitenskapsmuseet er trygt forvart i påvente av at forskere i fremtiden får nytte av den.

Klimaendringene:
Selv én grad kan endre en art

Naturhistoriske samlinger kan gi et unikt innblikk over tidsrom som er mye større enn det de fleste økologiske program for overvåkning greier.

At klimaet påvirker livet på jorda, er ikke akkurat noen overraskelse. Store endringer i klima gjør i hvert fall en forskjell. Alle arter trives ikke overalt på kloden.

– Klimaet påvirker livssyklusen til arter, antallet individer av en art, antall arter og sammensetningen og fordelingen av arter i et område, sier professor James D.M. Speed ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Men hvor liten eller stor temperaturendring som skal til for å endre noe av dette, er det ikke så lett å anslå, og det varierer mye fra art til art.

Noen arter trives over et stort og variert område, mens andre bare trives i svært begrensede områder.

Vårerteknapp (<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Lathyrus vernus</span>) samlet inn med 80 års mellomrom 11. juni i Strindamarka i Trondheim. Eksemplaret til venstre er fra 1939, og planten blomstrer. Planten til høyre er fra 2019, og har allerede satt frø.
Vårerteknapp (Lathyrus vernus) samlet inn med 80 års mellomrom 11. juni i Strindamarka i Trondheim. Eksemplaret til venstre er fra 1939, og planten blomstrer. Planten til høyre er fra 2019, og har allerede satt frø.

Vrient å finne svar og mange feller

Ofte er det vrient å finne relevant forskning når du skal se på hvordan klimaet påvirker arter.

Forskere undersøker ofte mye forskjellig i et stort geografisk område. De kan også bruke flere forskjellige metoder som gjør resultater fra ulike undersøkelser vanskelige å sammenligne med hverandre.

Sånn blir det vanskelig eller umulig å måle en lokal effekt av klimaendringer.

Totalinntrykket vi får, kan dessuten bli påvirket av såkalt publikasjonsskjevhet. Dette er en tendens der forskningsresultater som ikke viser noen effekt eller kanskje til og med motsatt effekt enn ventet, rett og slett ikke blir publisert og dermed tilgjengelig for andre forskere.

Det er lettere å få publisert resultater som faktisk viser en effekt enn når du ikke finner noen som helst endring.

Her er altså ikke alle undersøkelser så relevante, og det er flere feller å gå i.

Renate Kvernberg og Karstein Hårsaker fra NTNU VItenskapsmuseet samler inn dyreplankton i Jonsvatnet. De holder dermed innsamlingene ved like.
Renate Kvernberg og Karstein Hårsaker fra NTNU VItenskapsmuseet samler inn dyreplankton i Jonsvatnet. De holder dermed innsamlingene ved like.

Undersøkte lokal samling over 250 år

Men forskere ved blant annet NTNU Vitenskapsmuseet fant en smart metode for å sjekke hvordan arter i et svært begrenset område har blitt påvirket av temperaturene over et lengre tidsrom.

– Vi brukte museumssamlinger som er bygget opp over 250 år for å måle økologisk respons på klimaendringer i Midt-Norge. Vi så på en rekke arter, både virveldyr, virvelløse dyr, planter og sopp, sier professor Speed.

Disse museumssamlingene er arkiver over livet i et område over lengre tid. Men de er ikke bare tusenvis av døde dyr og planter for spesielt interesserte samlere. De kan rett og slett fortelle oss noe verdifullt om hvordan verden er i dag, og kanskje noe om hvordan vi kan vente oss at verden blir påvirket av klimaendringer og handlinger vi mennesker foretar oss.

– Felles for disse dataene og objektene i museumssamlingene er at klimaendringer ikke har vært et formål da de ble samlet inn. Det er først nå vi ser det er relevant og at kan bruke samlingene til et slikt formål, sier senioringeniør Tommy Prestø.

Han har ansvaret for den daglige driften av de botaniske samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Det er svært interessant å vise at vi kan bruke museumssamlingene på nye og innovative måter, sier Prestø.

Han har brukt mye tid på å gjøre samlingene tilgjengelige for et bredere publikum.

Noen av resultatene er svært klare og viser at selv små endringer kan gi ganske så store utslag.

Av og til er én grad nok

For hver grad temperaturen går opp, finner forskere at:

  • Antallet dyreplankton går ned med nesten 7.700 individer per kubikkmeter vann per grad i Jonsvatnet i Trondheim.
  • Antallet hekkende fugler går ned. To færre hekketerritorier per kvadratkilometer per grad i Budalen i Trøndelag.
  • Blomsterplanter blomstrer tidligere i hele Trøndelag. I snitt to dager tidligere per grad.

At noen arter endrer seg, kan påvirke livssyklusen til andre arter også, for eksempel arter som spiser dyreplankton, fugl eller planter.

– Vi ser en klar, regional sammenheng med klimaet, fastslår professor Speed.

– For et utvalg plantearter finner vi at de i snitt blomstrer ni dager tidligere per århundre. Det betyr at noen av våre plantearter blomstrer tre uker tidligere nå enn de gjorde for 250 år siden, sier senioringeniør Prestø.

Gullmyrklegg (<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Pedicularis oederi</span>) samlet inn av biskop Gunnerus i Rauma i 1768. Museet har samlet eksemplarer i mange år.
Gullmyrklegg (Pedicularis oederi) samlet inn av biskop Gunnerus i Rauma i 1768. Museet har samlet eksemplarer i mange år.

Stabil artssammensetning over tid

Men ikke alt endrer seg med klimaet. Noen sider ved naturen er mer motstandsdyktige.

– I all hovedsak er utbredelsen av arter og artsmangfoldet stabilt over tid. Dette overrasket oss, sier professor Speed.

Svingningene i antall dyr og artssammensetning følger heller ikke svingninger i temperaturen direkte. Samtidig kan det forholdsvis lange tidsrommet på 250 år ha både perioder med oppvarming og stabilt klima.

Responsen fra artene kan dermed bli forsinket i forhold til endringene i klimaet. De kan også bli påvirket av andre årsaker, som endret arealbruk, de aller største miljøproblemet ifølge Det internasjonale naturpanelet IPBES.

Samlingene er en unik kilde for forskere

Dette er innsikt vi ikke ville ha fått uten at flere generasjoner med forskere, fra biskop Gunnerus til i dag, hadde samlet inn materiale og opplysninger om naturen.

– Naturhistoriske samlinger kan gi et unikt innblikk i et bredt spekter av økologiske responser over tidsrom som er mye større enn det de fleste økologiske overvåkningsprogrammer greier. Samlingene er dermed en essensiell og uvurderlig kilde for økologiske undersøkelser over tid, fastslår, professor Speed.

Referanse:

James D. M. Speed mfl.: A regionally coherent ecological fingerprint of climate change, evidenced from natural history collections. Ecology and Evolution, 2022. Doi.org/10.1002/ece3.9471

Powered by Labrador CMS