Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ryper og orrfugl har soveplass på bakken. I kaldt vær overnatter de ofte under snøen for å holde bedre på kroppsvarmen; de går i «dokk». Som regel ligger det igjen ekskrementer i bunnen av gropa. Her har rypa ligget.
Ryper og orrfugl har soveplass på bakken. I kaldt vær overnatter de ofte under snøen for å holde bedre på kroppsvarmen; de går i «dokk». Som regel ligger det igjen ekskrementer i bunnen av gropa. Her har rypa ligget.

Hvem kan ha satt disse dyresporene?

Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.

For mange er vinteren forbundet med skiturer; korte turer i skogen eller lengre turer i fjellet. De heldigste får oppleve et glimt av hare eller rein.

Men de fleste av oss må nøye oss med å gjette hvilke dyr som har vært her, eller kanskje du ønsker å kjenne igjen hvem som har satt sporene? Det vil i så fall gjøre turen mye mer spennende for de fleste.

Av våre pattedyr er det stort sett bare ekorn og rein som er aktive på dagtid. De øvrige har sine aktive perioder i demring og skumring.

Gaupe får bare de heldigste se.
Gaupe får bare de heldigste se.

Sporene vi oftest krysser

Av de vanligste større pattedyrsporene i skogen opp mot fjellet er ekorn, hare, rev, rådyr, hjort og elg.

I skrinn fjellbjørkeskog synes groper i snøen etter orrfugl og ryper som har overnattet under snøen.

I fjellet finner vi hovedsakelig spor etter rein,5 ferske eller gamle tråkk. Et fåtall av oss er heldige og oppdager spor av gaupe, jerv og ulv.

Et par centimeter tykt snølag på hardt underlag som skare eller en isflate, gir klare og markerte spor.

I løs snø utviskes selve sporet ved at løssnø faller nedi, eller at de står som dype hull. Etter mildvær smelter kantene raskt bort, og en blir lett narret til å tro at sporet stammer fra et større dyr enn det egentlig er.

Katt.
Katt.

Klovdyr eller dyr med poter

Klovdyr i skog og fjell er hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. De trår bare på tåspissene av de to fremste tærne.

De to bakre, bitærne, er små og festet lengre opp på fotens bakside og setter vanligvis ikke merker.

Hjort.
Hjort.
Rådyr.
Rådyr.

Hos rein sitter disse så lavt at de setter merker selv på hardt underlag. Derfor er reinens spor lett å bestemme.

Spor etter reinsdyr.
Spor etter reinsdyr.

Reinen har brede klover med tett behåring imellom. Dette virker som en liten truge og dyrene tråkker ikke så lett gjennom hard snø som de andre hjortedyrene. I motsetning til hos hjort og elg, er klovene hos rein svært krumme som du ser i illustrasjonen.

Skogens konge

Elgen, skogens konge og det største hjortedyr som finnes, setter store spor etter seg.

Elgen er et stort dyr. Det ser du gjerne på sporet også.
Elgen er et stort dyr. Det ser du gjerne på sporet også.

Sporene er lette å kjenne igjen på de nesten rektangulære avtrykkene etter de lange og spisse klovene.

Elg.
Elg.

Sporene hos voksne elger er 13-15 centimeter langt og 11-13 centimeter bredt.

På mykt underlag kan også bitærne gi spor.

Ekskrementene er lett å kjenne igjen på form og farge. De er litt avlange, 2-3 centimeter lange og 2 centimeter brede, er gulbrune og ligger i små hauger.

Hjortedyr og villsvin

Hjort har mindre fotavtrykk og vanligvis kortere skrittlengde enn elg, selv en elgkalv om vinteren sammenlignet med voksen hjort.

Enkelte ganger kan det være nødvendig å følge sporet et stykke for å bli sikker på at det er hjort og ikke elg.

Rådyr har små klover sammenlignet med de andre hjortedyrene, og dyret synker dypt i løs snø. Rådyret har smale og spisse klover, og den spriker mer med klovene, spesielt forbeina, når den beveger seg raskt. Klovene er spissere enn hos sau og geit.

Villsvin.
Villsvin.

Villsvin blir stadig vanligere i Norge, og det kan være lurt å ha det i minne når du skal studere fotsporene.

Villsvinets fotavtrykk minner om fotavtrykk etter hjortedyr, men avtrykkene er bredere med biklovemerker mer ut siden. I løs snø kan du se at sporet er bredest bakerst.

Harespor er ofte lette å kjenne igjen.
Harespor er ofte lette å kjenne igjen.

Små dyr med poter og klør

Hare er lett å kjenne igjen på de regelmessige sporgruppene; to små smale forfotspor som står på linje et stykke bak hverandre og to store bakfotspor som står ved siden av hverandre.

Harespor.
Harespor.

De lange bakbeina slenges foran frambeina. Følger du et harespor, fører det gjerne til busker og trær hvor dyret har bitt av kvister med knivskarpe kutt. Her ligger det også ofte igjen 1 til 2 centimeter runde, litt flattrykte gulbrune ekskrementer.

Enkelte vintre er det tilsynelatende harespor overalt, spesielt på senvinteren når det ikke har kommet nysnø på mange dager. En av harens farligste fiender, rødreven, spiser i stor grad smågnagere som klatremus og markmus når det er mange av dem, og flere harer blir da spart.

Smågnagere

Spor etter smågnagere synes som fine filigransmønstre av sporløyper som ofte ender i et hull i snøen. Dyrene holder til i luftrommet mellom bakken og snøen, men beveger seg også ofte på snøen og setter sporavtrykk der.

Det kreves spesialkunnskap for å avgjøre hvilke arter det dreier seg om, men det er mulig å skille mellom de to gruppene langhalemus der halen setter sporavtrykk i snøen, og korthalemus der det ikke blir spor etter halen.

Det er flere arter i hver av gruppene, og avhengig av hvor i landet du er. Eksempel på langhalemus er klatremus, og markmus er en korthalemus. Med 3-4 års mellomrom kan det være store mengder med smågnagere, og spesielt litt sent på vinteren er de ofte oppe på snøen.

Ekorn.
Ekorn.

Spor etter ekorn ligner harespor, men er mye mindre. En annen forskjell er at ekorn setter de små forfotsporene ved siden av hverandre mens hare setter dem etter hverandre som du ser på bildene. Ekornspor ender alltid ved et tre.

Store dyr med poter og klør

Rødrev og hund kan være vanskelig å skjelne fra hverandre.

Rødrev til venstre. Hund til høyre.
Rødrev til venstre. Hund til høyre.

Sammenlignet med et hundespor virker revesporet litt mer langstrakt og spinkelt. I løs snø går reven som oftest mer rettlinjet enn hunden. På fast underlag traver både rev og hund av gårde med kroppen på skrå slik at det dannes skråttstilte sporpar. Rødreven beveger seg ofte i trav, og sporavtrykkene ligger da etter hverandre som «perler på en snor» å skille på sporene.

Ulvens spor forveksles lett med spor etter en stor hund. Klomerkene er som oftest kraftigere og spissere enn hundens. Ulven har lengre skrittavstand enn hund, og beveger seg vanligvis mer rettlinjet.

Ulv.
Ulv.

Forfotsporet hos en voksen ulv er omtrent 10-12 centimeter langt og 10 centimeter bredt.

Jerven har store fotavtrykk i forhold til størrelsen slik at den bærer godt på løs snø.

Jerv.
Jerv.

Forfotens avtrykk viser hælen, men ikke bakfoten. Fem tær med kraftige klør setter ofte tydelige merker i litt fastere snø. Sporet virker langstrakt og litt tilspisset.

Bildet viser trespor, det vil si at en av bakføttene settes i ett av forfotsporene. I dyp snø beveger jerven seg ofte i sprang, og da er parspor det vanligste.

Dette er en omskrevet versjon av en sak som opprinnelig ble skrevet av nå avdøde professor Olav Hogstad. Den saken ble første gang publisert 30. mars 2015. Nye bidrag ble føyd til i 2021 av professor Magne Husby ved Nord Universitet og Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Dyresporillustrasjonene er med ett unntak hentet fra Shutterstock, NTB. Reinsdyrsporet er hentet fra Wilderness guide.

Powered by Labrador CMS