Kanskje blir det som å lete etter partner i en mørk bar. Det er, som vi vet, ikke alltid den beste arenaen: Vi famler rundt i halvmørket og ser ikke helt hvem de andre er. 

Også fisk famler rundt når sikten blir dårlig. Som når vannmassene får for mye næring – det vi kaller eutrofiering – og algene blomstrer opp. 

Eutrofiering skyldes ofte avrenning fra jord- og skogbruk, og kan være et problem både i ferskvann og i havet. Det har vært fokus på algeoppblomstring langs norskekysten de siste årene, fordi fenomenet rammer norsk oppdrettsnæring.

Men det har ikke vært kjent at overgjødsling og algevekst også kan skade naturlige fiskebestander, og på andre måter enn ved algegift. 

Ny forskning ved NTNU og Uppsala Universitet viser nå at algeoppblomstring kan endre atferden til vill fisk.

Kresen – i prinsippet

– Fisk er på mange måter som mennesker: De er ikke helt ukresne, de heller, men bruker syn, lukt og andre fysiologiske aspekter ved valg av partner.

– Våre forsøk viser at fisken ikke kan kompensere med luktesansen når de ikke ser skikkelig, men velger en tilfeldig partner. Ikke bare velger de dårlige partnere: Noen risikerer å ikke finne en partner i det hele tatt.

Det sier biologiprofessor Gunilla Rosenqvist ved NTNU. Hun har forsket på atferd hos fisk helt siden hun disputerte for 30 år siden, og arbeider i dag med nålefisk og guppyer som modellarter.

De nyeste forsøkene er gjennomført på vestkysten av Sverige og på Gotland. Forskerne har gjennomført laboratorieforsøk med innfanget villfisk av arten tangsnelle (Syngnathus typhle) og mindre havnål (Nerophis ophidion).

Det er tynne og inntil 25 cm lange skapninger som lever i strandsonen i ålegress. 

Gravide hanner

Tidligere forskning har vist at hannene foretrekker dominante framfor vakre hunnfisk. De foretrekker også store hunner, fordi disse har flere, større og mer næringsrike egg. Og det er hannen som blir gravid.

Han har en egen rugepose på kroppen. Hunnen overfører eggene sine til rugeposen med noe som ligner en penis. Og hannen sørger for at yngelen får næring fra hans egen kropp mens de utvikler seg i rugeposen hans.

Han har nærmest en “farkake” å by på, og når rugeperioden er over, kommer avkommet ut som bitte små, ferdig utviklede nålefisk. 

I partnervalgforsøkene var hannfiskene omgitt av både store og små hunnfisker. Og valgte, som forskerne forventet, store hunner når de kunne se de potensielle partnerne klart.

Når sikten ble hindret, ble valgene ikke lenger målrettet, men tilfeldige, selv om det var forventet at de ville benytte luktesansen til å finne den beste partneren. Noen fisker prøvde i det hele tatt ikke å finne seg en partner, men mistet interessen.

Dårligere avkom?

Forsøkene foregår om sommeren, når arten har paringssesong. Deretter blir fisken sluppet fri igjen, men Rosenqvist planlegger nye forsøk neste år.

– Vi har påvist at dårlig sikt gir dårlig partnervalg. Vi vet ennå ikke om dette også gir dårligere kvalitet på avkommet, men i så fall kan overgjødsling bli et problem for hele populasjoner. Det håper vi å få svar på i oppfølgingsstudien, sier hun.