Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Ålen er både sleip og lyssky, men absolutt ikke ekkel, sier NINA-forsker Eva Thorstad. Hun prøver å løse noen av gåtene rundt denne urgamle fisken.
Ålen er både sleip og lyssky, men absolutt ikke ekkel, sier NINA-forsker Eva Thorstad. Hun prøver å løse noen av gåtene rundt denne urgamle fisken.

Mange gåter igjen å løse rundt ålen

PODKAST: Den kan puste med huden, blir født uten kjønn, gjør alt for å ikke bli spist - og den ble gitt opp av Sigmund Freud. Forskerne har ikke løst gåtene rundt den urgamle, lyssky og kritisk truede ålen.

Publisert

–Vi forskere blir trigget av mysterier, og det er fortsatt mye vi ikke har funnet ut når det gjelder ålen, sier NINA-forsker Eva Thorstad.

Sammen med kollega Finn Økland prøver hun blant annet å finne ut hvordan ålen kommer seg til gyteplassen.

Til tross for ny teknologi og 2400 år med åleforskning, er det fortsatt ingen som har sett en kjønnsmoden ål på gyteplassen i Sargassohavet i Karibien.

I 2016 oppdaget forskerne at ålen beveger seg helt annerledes enn de tidligere trodde. Denne gåtefulle fisken bruker lang tid på sitt livs siste reise fra Europa til Sargassohavet for å gyte.

En svømmende pølse

Informasjon fra satellittsendere festet til ålen viser blant annet at den dykker flere hundre meter ned på dagtid, og så vandrer den på grunnere vann om natten.

Den drar også ut av elva om vannet er mudrete og går gjerne sammen i grupper.

– Det virker som om at den har hatt mange fiender, og at den gjør hva som helst for å unngå å bli spist, sier Thorstad.

Selv om forskerne har fått mye ny kunnskap takket være ny teknologi, har de fortsatt ikke greid å spore ålen lenger enn til Azorene. Det er bare en tredjedel av veien fra Europa til Sargassohavet.

– Det er jo litt som å feste en sender på ei svømmende pølse, det er ikke så enkelt, sier hun.

Dramatisk tilbakegang av ål

Forskerne prøver også å finne ut hvorfor bestanden av ål har gått ned med hele 92-98 prosent i Europa siden 1980-tallet, og hva som kan gjøres for å redde den spesielle fisken.

– Det er dramatisk tilbakegang over hele verden, og europeisk ål er oppført som kritisk truet på den globale rødlista, IUCN, sier Thorstad.

Overfiske, hindringer som demninger og kraftverk, tap av leveområder, forurensning og klimaendringer er noe av det som bidrar til at ålen nå er kritisk truet.

I EU jobber de sammen for å berge ålen, og Norge er med på en del av forskningsarbeidet. Tidligere i år viste forskning fra Havforskningsinstituttet og NINA at den norske ålen blir mye eldre enn vi tidligere har trodd. Den eldste ålen som er funnet i elva Imsa i Rogaland, var hele 37 år gammel.

– Ål er en art som vi må redde der den lever ute i naturen. For det er ingen som har klart å få ålen til å overleve i klekkeri, sier Thorstad.

I denne episoden av podkasten Naturligvis får du høre Thorstad fortelle om 2400 år med åleforskning, og om åpenbaringen på ålefronten kom gjennom et ekteskap på Carlsberg-bryggeriet.

Hør podkasten i nettspilleren eller søk på Naturligvis i iTunes, Spotify eller der du finner dine podkaster.